Starten: En opplevelse for livet

Like før kanonskuddet hersket det en usigelig rørende stemning i havna: Seilerne vinket til hverandre og blåste i horn, de smilte og ønsket lykke til alle andre båter med klump i halsen og tårer i øynene. Man vet aldri hvilke utfordringer som venter. Det er flere spørsmålstegn ved et Atlanterhavskryss enn ellers i livet, selv om vi vet at værstatistikken er på vår side og at et høytrykk som ligger nord for oss skaper ideelle vindforhold for oss som skal syd-vestover.

Å komme seg ut av den trange havna med den digre "Hjerterdronningen", gikk smidig og fint takket være vindstillen ved 10.15-tiden i dag. En fanfare gikk forbi og spilte akkurat da vi slapp fortøyningene løs og dro fra kai. Det virket nesten som arrangert! Hundrevis av folk sto langs moloene og vinket.

De tre timene før start fløy avgårde i et vrimmel av inntrykk og følelser. Da vårt startskudd (cruisingklassen) gikk klokken 13 UTC (14 norsk tid) var humøret på topp. Vi har opplevd en fantastik dag i medvind, på rom slør eller platt lens. Katamaranen oppfører seg bra, vi startet nesten bakerst i køen og suste forbi mange båter. Utrolig morsomt! Til å hyle av glede av. Vi er alle så takknemlige for at vi får oppleve dette! Susy og Henriette lagde nydelige, fargerike snitter til lunsj, servert meget elegant på brett. Ved 17-tiden spiste vi en kongelig middag, den første og viktigste om bord, med biff og friske grønnsaker, spekeskinke og melon. Vi satser på å kose oss, oppmuntre og spille hverandre gode. Det er det vi har fokus på.

Vi rullet inn gennakeren før mørket sank på havet (rundt 18). Dette bydde på den første utfordringen i dag. I morgen skal vi eventuelt gjøre denne operasjonen tidligere, i fullt lys. Om kvelden tok vi også et rev i storseilet til tross for at vinden ikke har nådd mer enn 10 sekundmeter og har holdt seg rundt 6-7,5 de siste timene, som vår værmann Birger Engebrigtsen skrev i sin første SMS, hvor han foreslo den første delen av ruta.

Den første natta er vanligvis den mest slitsomme og spennende på hele turen. Derfor satset vi på en forsiktig seilføring. De fleste av oss kjenner ikke båten i det hele tatt og trenger å orientere oss om alt mulig: fra reveliner, fall og skjøter til ulike tekniske innretninger og knapper, som strømaggregatet. Vi fikk litt telefonisk hjelp av våre skippervenner i Norge, Kjell Henninen og Olaf Lervik, som har brukt katamaranen tidligere før, for å finne ut av ting.

Alt går bra nå, et par av oss fikk bare et par blemmer på fingrene på grunn av gennakerfallet, som ble håndtert litt klønete. Dette til tross for seilhansker!

Vi skriver i mørket nå. Klokka er 21.30 UTC (22.11 norsk tid) og vår posisjon er 27 grader og 26,8 minutter nord - 15 grader og 45,8 minutter vest.

Noen jenter ligger, andre sitter på flybridgen og styrer for hånd, noen sørger for å bringe sjokoladebiter å gumle på. Bølgene er mellom én og to meter høye, vinden er rundt 7,3 m/sek og kun PC-skjermen kaster lys på navigasjonsbordet.

Våre venner og familier i Norge og på andre båter har utvekslet koselige samtaler og SMS-er med oss.

I morgen blir det en ny, lærerik dag.