Neste veipunkt

Etter en usedvanlig flott soldag i går, ligger vi nå på 22 57 N, 24 57 W. Vi har et lavtrykk rett foran oss, på lang avstand, i værområdet "Kate", som ligger nærmest mål. Bak og rundt oss er det bare sol og knallblå himmel.

Vinden var nokså ustabil og svak i natt. Atlanteren viste seg fra sin snilleste side; det så ut som om vannet var nesten helt flatt, kun mindre bølger vugget oss inn i drømmelandet.

De fleste av oss klarte å sove godt, til tross for bråket fra bølgenes slag mellom baugene, som får hele katamaranen til å riste og dundre.

Siri og jeg hadde en "flybridgekonferanse" klokka fire i natt. Navigasjon i de neste dagene ble hovedtema. Samtalen startet med spørsmålet om det lønnet seg å jibbe eller å fortsette en stund til på den kursen vi da hadde. Vinden blåste fra øst (85 grader) med en styrke mellom 3 og 7 m/sek og fra en vinkel i forhold til baugen som ga oss litt trøbbel med å holde kursen vi ønsket.

Vi seilte på rom slør og styrbord halse frem til kl. 4.30, med en blafrende fokk som irriterte oss litt. Konklusjonen av vår samtale i nattens mørke ble at vi måtte i hvert fall prøve å spri seilene og teste båtens egenskaper på platt lens.

PLATT LENS. Vårt eksperiment på platt lens lot oss håpe på det beste. Med denne seilføringen kan vi nemlig sette kurs mot St. Lucia og droppe vendepunktet 18N 30W.

I motsetning til det vi hadde blitt fortalt, går Hjerterdronningen ikke så aller verst på sprid. Farten over grunn blir ikke mye dårligere enn på slør, og med bølgene i samme retning som oss, går båten rolig og balansert - og den ruller nesten ikke. Nå har vi vind rundt 4-5 sekundmeter og vi seiler i en fart på 6,5-7,5 knop, med storseil og vår lille kjære fokk oppe. Vi har også en rullegennaker, som vi heiser om formiddagen etter nattens pause. Værmeldingen vi fikk av Birger Engebrigtsen klokka åtte UTC i dag, understøttet beskjeden vi fikk av Morten Wichstrøm i går kveld. Også ARC-en skriver det samme i sine værmailer: Vi ligger nå i passaten, vinden kommer fra øst, den er stødig og meldes med en intensitet på 15 knop, økende til 20 knop i løpet av helgen.

Nettene har for øvrig blitt mye varmere. Vi trenger ikke å ta på oss seilklær lenger, en lett jakke og rosa panter-ulltøyet fra Kari Traa er nok til å takle nattens svale.

Humøret er fortsatt godt, vi har tilbakelagt 652 n mil med en gjennomsnittsfart på ca. 6 knop. Med kurs rett mot mål har vi 2119 n mil igjen. Det tilsvarer omtrent 14,5 dager på sjøen.

Skyene vi ser foran baugene holder på å forsvinne. Vi drømmer om St. Lucia når vi kikker forut og vi gleder oss til å komme frem og nyte champagnen vi har kjøpt for å feire begivenheten.

FØRJULSTID. Likevel er vi opptatt av å nyte nåtiden på havet. Vi kikker etter våre delfinvenner, som ga oss så mye glede i går, og nyter en kopp te i sola med Coldplay i ørene. Drømmen om et eventyr over det store havet holder på å gå i oppfyllelse.

Samtidig tenker vi at det er 1. desember i dag! For å markere adventitiden, har vi tenkt å lage en litt spesiell julekalender, bestående av lapper med gåter og teninger som vi skal åpne om kvelden. Dette og mye annet vil underholde oss frem til mål.