Livet i passaten

Vi skriver fra 20 25N - 33 16W.

Vi har ca. 1600 nm til mål og har tilbakelagt 161 n mil i løpet av det siste døgnet. Gjennomsnittsfart: 6,7 knop. Nå er det kun ett veipunkt å forholde seg til: St. Lucia.

Vi seiler fortsatt med rev, fordi vinden varierer veldig i både styrke (fra 15 til 28 knop) og retning (NØ/Ø, dvs. mellom 70-95 grader).

Utfordringen for oss som ikke klarer seile på platt lens på en effektiv måte, er å finne den riktige kursen for vår seilføring og prøve å holde fokus på kursen som fører til St. Lucia på kortest mulig tid.

Det er en hårfin balansegang. Vi forholder oss hele tiden til vindpilen og når vi legger merke til at vinden dreier i vår favør (dvs. at den blåser fra mindre enn 170 grader på babord), justerer vi kursen litt slik at den blir riktig.

SQUALLS. Livet i passaten er ganske annet enn det vi opplevde de første dagene. Alt blir vanskeligere når man lever i konstant kuling og bølgene får “Hjerterdronningen” til å danse slik den gjør nå. Men det er utrolig hva kroppen venner seg til. Vi spiser nå middag ute i aktercockpiten i fred og ro med gigantiske vannfjell som ruller mot oss, løfter oss opp og frem. Om natta klarer vi å sove ganske godt, vugget av det store havet. Ved soloppgang og -nedgang holder vi utkikk etter squalls. Disse skal komme bakfra og høyre for vinden, sa ARC-værmannen Tibbs i sitt seminar om meteorologi. Foreløpig har vi ikke opplevd striregn og veldig sterke vinder, kun duskregn og vindkast opp til 30 knop i korte perioder.

Passaten sies å være ganske stødig, men om natta har vi lagt merke til at den blir litt rampete og uforutsigbar: Den blåser i alle retninger, og sjøen blir preget av det. Vi får bølger fra alle mulige kanter, og katamaranen oppfører seg som en ål.

STØTTESPILLERE. Hjerterdronningen har for øvrig en utmerket autopilot, som vi har bestemt oss for å kalle Kjell. Navnet kommer fra vår kjære venn og skipper Kjell Henninen, som seilte katamaranen til Las Palmas helt fra Southhampton og hjalp oss mye med å forberede båten før avreise. Kjell er en solid og real person som er til å stole på. Vi hadde gjerne tatt ham med! Det var kun ett problem: Han er en mann!

En annen person som vi setter stor pris på, er vår værmann Birger. Han lever ikke hjemme, men i passatbeltet som oss. Han sender SMSer hver morgen kl. 0900 norsk tid og forteller om værutsiktene.

– Nå er jeg arbeidsledig, sier han i sin siste mail. – Passaten blåser nemlig overalt i områdene hvor ARC-båtene seiler. Alle har like forhold.

Men Birger sender fortsatt viktige nyheter, som for eksempel at alle lavtrykk blir feid av banen på vår vei mot St.Lucia. Det er ingenting å bekymre seg for. Takk skal du ha, Birger!

ADVENT. Vår første søndag i advent på sjøen ble feiret med julestjernekasting. En blomst fra julestjernen som pryder vår cockpit, falt nemlig av på grunn av den sterke vinden. Susy tok da blomsten og forsøkte å kaste den høytidelig til bølgene. Den kom tilbake som en boomerang, i og med at vinden blåste mot oss. Til slutt fikk hun det til, med stor applaus fra oss alle.

Vennene i båten MEADOW, som kaller seg for “hjerterknekter”, ettersom vi er hjerterdronninger, skriver stadig morsomme og oppmuntrende mailer fra sin båt:

– Når det gjelder dystre nattevakter kan dere gjøre som oss: Tenk på alternativet! Det er da bedre å sitte i varmen og mørket midt på natta og nyte de svale temperaturene, enn å være i Norge og måtte stå opp om få timer til arbeid og minusgrader!

FAMILIE OG VENNER I NORGE FØLGER MED. Våre familier og venner setter stor pris på artiklene i seilmagasinet.no og sender oss oppmuntrende mailer hvor de uttrykker sin stolthet:

– Hei Kari, Nøtterøys tøffeste dame - min mamma, skriver datteren til Kari fra USA.
– Stå på jenter, slå gutta ned i støvlene, lyder en annen melding.
– Queen of Hearts, she’s made her start, be sure to lead the way! Enjoy the motion of the Atlantic Ocean, and perhaps be first at the bay, skriver en engelsk venninne og nabo i Norge.
– Vi er veldig stolte av deg, sier alle menn til sine seilerdamer om bord.

Og de beskriver sine juleforberedelser:

– Jeg har funnet frem adventsstake og julestjernen er på plass!

En annen mann forsikrer at huset blir ryddet og vasket før vår hjemkomst. Det er vel ingen bedre julegave å få!

En morsom melding jeg fikk av min sønn er verdt å nevne:

- Hei mamma, jeg savner deg veldig! Du skrev om at du skulle fiske i dag, og da jeg hørte at dere så hval, lurte jeg på om dere har tatt for mye Møllers Tran! For øvrig: I din siste melding var det fire feil! Er du trøtt, eller? Vel, mailen ble skrevet etter en natt uten søvn, med riggproblemer og mye mas.

Min sønn hadde rett: Jeg var skikkelig trøtt.