Operasjon vanntrivsel - solidaritet på havet

Vi skriver fra 18 21N 44 27W.

Stemningen om bord i Hjerterdronningen har aldri vært så god. Etter jibbingen i går kl 15:00 UTC, har vi alle fokusert på å seile så mye vi kan med vinden. Alle nattevaktene har justert kursen etter vindforholdene og har oppnådd en kursendring i vår favør på ca. 20 grader. Vi seiler nå nesten parallelt med den ideelle kursen mot St. Lucia.

Mens enkelte yachter, som QUEEN OF HEARTS, fortsetter sin ferd mot mål etter planen, får vi stadig vekk PAN PAN meldinger fra ARCen som forteller om båter som har mistet masta eller har opplevd rorhavari.

OPERASJON VANNTRIVSEL. I går så vi på ARC-posisjonsmailen at vår vennskapsbåt MEADOW (Vanntrivsel.no) ikke hadde innrapportert sin posisjon kl. 12 dagen før. Vi ble nokså urolige og håpet det ikke skyldtes problemer.

Vi mottok heldigvis en fin mail fra MEADOW i går, hvor de forteller at de hadde bestemt seg for å komme den havarerte tyske yachten Y NOT til unnsetning.

Vi ønsker å sitere deres tekst som gjengir unnsetningsoperasjonen med den tørre humoren som preger alle deres mailer til oss, og som vi synes er utrolig morsom.

Her kommer teksten fra våre “hjerterprinser” på MEADOW:

«Skip o’hoi!

I motsetning til forrige rapport har vi de siste dagene fått en variasjon i hverdagen. Fra å være en campingbåt med åtte livsnytende gutter, gikk vi i går til å være hjelpsomme riddere i blanke rustninger på en redningsskøyte! Endelig en rolle verdig åtte royale prinser.

Dramaet startet i går formiddag da vi hørte en hel del meldinger fly frem og tilbake på VHF’en.

Uten å skjønne helt hva det gikk ut på, satte vi oss tilbake og tenkte at dette var en hverdagslig konversasjon mellom to båter. Det skulle det imidlertid vise seg å ikke være. Da vi lastet mail, mottok vi blant annet koselige hilsener fra dere, samt en Pan Pan melding distribuert av MRCC Falmouth. En kjapp titt i kartet var alt som skulle til for å finne ut at vi lå 12 nm fra en båt som hadde mistet styringen. Vi fant derfor fort ut at kursen skulle settes mer eller mindre rett sør, for å komme båten til unnsetning. Y-NOT, en 48-foter med fire tyskere om bord, ble kalt opp med spørsmål om det trengtes assistanse. Vi fikk vite at båten hadde fått i stand et provisorisk nødror, men trengte vann (de gjorde fire knop SOG og regnet med å bruke 14 til 20 dager til St. Lucia). Etter å ha pusset rustningene (lenge siden de hadde vært i bruk) gjorde vi en kjapp status på vannbeholdningen vår. Resultatet var at vi over VHF kunne meddele Y-NOT at vi kunne avse 160 liter vann. Dette ble selvfølgelig gledelig mottatt og Operasjon Vanntrivsel ble iverksatt.

Etter å ha lokalisert den trengende båten, bandt vi vannflasker som perler på en snor til et tau, med fender i enden, slik at vi kunne gi et slipp til tyskerne. På andre forsøk fikk vi sendt dem linen, og vannflaskene ble kastet i vannet. Mannskapet på sin side, fikk en tung jobb med å hale flaskene om bord, 20 x 8 liter, og dette tok faktisk flere timer. Vi overvar prosessen i og med at vi hadde mulighet for manøvrering og til å hente slippet om noe skulle gå galt. Da flaskene var halt om bord, kunne Y-NOT meddele at de dessverre hadde mistet 14 av vannflaskene (nei!), men at de allikvel trodde de hadde nok frem til St. Lucia (ja!). I tillegg kunne Y-NOT meddele at de satte umåtelig pris på siste post på vannlinen. De hjelpsomme ridderne hadde så klart tenkt på medseilerne i nød, som skulle tilbringe 14 dager på sjøen.

Petter Hoffstad hadde derfor fått tilatelse til å åpne skibsvelvet og hale ut de edleste dråpene om bord. I tillegg la vi ved underholdning i form av fire DVD-er, to produsert i Hollywood, en i MEADOW og den tsjekkiskproduserte spillefilmen “O Helga Natt”. Foruten dette lå det en hilsen med de beste ønsker fra MEADOW. Y-NOT takket så mye for oppmuntringen, og en av mannskapet lovet 10 flasker rom til redningsskøytens mannskap. Vi kan vel derfor si at begge båtene kunne kalle redningsaksjonen for vellykket!

Under redningsaksjonen bestemte tydeligvis værgudene seg for å gi oss en utfordring, og vindmåleren var i det verste kastet oppe i 37 knop. Det gikk nå heldigvis bra allikevel, takket være erfaringen om bord i redningsskøyten. Som dere sier, mange båter har vært rammet av uhell og noen har havarert, så vi bruker den tiden vi bruker. Vi kommer jo frem før eller senere uansett!

Sist, men ikke minst, kan vi si at vi gleder oss til St. Lucia. Vi har p.t 1149 n mil igjen, noe vi håper vi kan få unnagjort på seks-syv dager. Vi gleder oss som små barn til julaften, og samtlige ser frem til et bedre måltid, kalde øl og paraplydrinker. En ting som skal bli litt morsomt å se, er hvor lang tid det tar før vi vender oss til å være på land. Etter Belgia - Bergen turen vi hadde i mars, tok det for enkelte så mye som opp til tre dager før symptomene fra sjøgangen hadde forsvunnet helt. Den gangen gikk vi rett fra båt til sengene hjemme, så vi planlegger denne gangen en ny taktikk.

Rett fra båt til bar! Ingenting kan være så bra som en liten nullstilling i form av sløving av styrings- og balansefunksjonene.

Vi håper for øvrig at dere har det bra, og ga dere i forbindelse med redningsaksjonen muligheten til å ta noen nautiske mil på oss. Vi håper derfor vi kommer noenlunde likt i mål. Den båten som kommer først i land, skal motta den andre med de ritualer det skulle medføre i form av champiskopper eller -glass med mer… Deal?

En hilsen til drotningene med hjartet på rette staden fra 18N50 - 41W34. Vi gleder oss til neste møte og vi skal som ansvarsfulle små gutter ta vare på oss selv.

Hilsen MEADOW med mannskap.»

PS. Skipper Siri Laurendz var ordentlig imponert over Operasjon Vanntrivsel og skrev til MEADOW:

«Det dere har gjort bekrefter at dere er edle, flotte unge “hjerterprinser”, akkurat som vi fikk inntrykk av da vi traff dere.»