1 Simen Løvgren
7 Rune Aasberg
8 Pål Terje Christensen
SOLOPPGANG: Slike vakre syn kan mannskapet på QUEEN OF HEARTS glede seg over. (SEILfoto: Queen of Hearts)
Atlantic Rally for Cruisers
Riktig kurs mot St. Lucia
Om bord i QUEEN OF HEARTS er det ingenting i veien med psyken. Selv om håndstyringen av den 44 fot lange katamaranen gir Hjerterdamene stive skuldermuskler, gir dagens rapport det samme inntrykket som vi hele tiden har fått; at jentene utgjør et godt team som får frem det beste i hverandre.
-
FAKTA:QUEEN OF HEARTS SEILER ARC 2006
QUEEN OF HEARTS, en Lagoon 440 katamaran med bare jenter om bord, deltar i Atlantic Rally for Cruisers som startet 26. november fra Las Palmas på Gran Canaria.
Mannskap:
Siri Laurendz (58), skipper
Henriette Salvesen (53)
Susy Lehnert (51)
Elisabeth Fjeldheim (55)
Jane Asbjørnsen (38)
Stefania Righetti Nilsen (44)
Kari Skogheim Walle (53)
seilmagasinet.no bringer daglige rapporter fra QUEEN OF HEARTS seilas over Atlanteren.
Etter mange dager med østlig vind og jibbing, tror vi at vi endelig har fått de riktige forholdene for å holde en god kurs rett mot mål. Da vinden dreide i går ettermiddag og begynte å blåse fra nord-øst, jibbet vi og satte kurs mot den etterlengtede øya. Hele natta har vi seilt konsekvent på denne kursen.
Det har vært en urolig natt, med mye bølger, men god vind opp i maks 24 knop og en akseptabel fart, varierende mellom 6,5 og 9 knop.
Dagene er nå varme og solfylte, og nytes fullt ut. I går var vi igjen veldig heldige og fikk selskap av en flokk med lekne delfiner, som nesten kom bort i baugene våre.
Problemene med strømmen om bord ble taklet ved å sette i gang den ene motoren to ganger om dagen. Den bruker mer diesel enn strømaggregatet, men vi har nok drivstoff til å takle de få dagene som er igjen å seile. Slik lader vi opp batteriene og klarer faktisk å bruke watermakeren, som fungerer også med 12 volts spenning. Det var deilig i går å få tatt en dusj etter en del dager med vannsparing.
OPPLEVELSESRIKE NETTER. Vi er litt slitne nå etter krevende nattevakter uten autopilot. Vi er glade for den erfaringen det medfører å styre manuelt, men vi kjenner det i skuldermusklene at dronningen ikke akkurat er ei lita jolle! En liten detalj som det er morsomt å fremheve: Jeg har problemer med et bredt prolaps i nakken og min flere timers vakt ble ganske krevende i natt. Mens jeg styrte, fikk jeg massasje rundt nakke og skuldre av medvakt Elisabeth. Det blir nok den eneste gangen i mitt liv jeg opplever noe slikt, går jeg ut fra. Elisabeth er en generøs venninne som er opptatt av at alle skal ha det bra og er dermed en veldig viktig person å ha med i båten.
Nattseilas er vel å merke ikke bare stress og mas! Natta fører med seg fantastiske naturopplevelser med en ubeskrivelig stjernehimmel og stjerneskudd som vi aldri har sett maken til. Dette skaper en spesielt romantisk stemning. Mennesker kommer på en måte nærmere hverandre når de har vakt sammen om natta.
Soloppgang og -nedgang er for øvrig dagens høydepunkter. Selv om man er sliten etter en natt med få timers søvn, kan man ikke gå glipp av fargene som himmel og skyer får om morgenen når sola dukker opp igjen.
VIKTIG Å HOLDE UTKIKK. Hvalfaren er fortsatt en trussel for oss seilere: I går ettermiddag mistet en ARC-båt roret etter kollisjonen med noe som etter alt å dømme var en hval.
I går formiddag seilte vi for øvrig forbi en stor grønn plastnetting som fløt på vannoverflaten få meter fra båten. Det er altså viktig å holde utkikk ikke bare etter båter, men også etter gjenstander som kan utgjøre en fare for ror, skrog og kjøl.
Akkurat nå har vi 541 n mil til mål, vi kommer til å seile med fulle seil fra i morgen når vinden løyer til 15 knop. Foreløpig er det fortsatt kast opp i over 20 knop og vi vil kke risikere å ødelegge riggen med for stort seilareale. Hvis alt går etter planen, tror vi at vi kommer frem torsdag 14. desember.
Det har vært en urolig natt, med mye bølger, men god vind opp i maks 24 knop og en akseptabel fart, varierende mellom 6,5 og 9 knop.
Dagene er nå varme og solfylte, og nytes fullt ut. I går var vi igjen veldig heldige og fikk selskap av en flokk med lekne delfiner, som nesten kom bort i baugene våre.
Problemene med strømmen om bord ble taklet ved å sette i gang den ene motoren to ganger om dagen. Den bruker mer diesel enn strømaggregatet, men vi har nok drivstoff til å takle de få dagene som er igjen å seile. Slik lader vi opp batteriene og klarer faktisk å bruke watermakeren, som fungerer også med 12 volts spenning. Det var deilig i går å få tatt en dusj etter en del dager med vannsparing.
OPPLEVELSESRIKE NETTER. Vi er litt slitne nå etter krevende nattevakter uten autopilot. Vi er glade for den erfaringen det medfører å styre manuelt, men vi kjenner det i skuldermusklene at dronningen ikke akkurat er ei lita jolle! En liten detalj som det er morsomt å fremheve: Jeg har problemer med et bredt prolaps i nakken og min flere timers vakt ble ganske krevende i natt. Mens jeg styrte, fikk jeg massasje rundt nakke og skuldre av medvakt Elisabeth. Det blir nok den eneste gangen i mitt liv jeg opplever noe slikt, går jeg ut fra. Elisabeth er en generøs venninne som er opptatt av at alle skal ha det bra og er dermed en veldig viktig person å ha med i båten.
Nattseilas er vel å merke ikke bare stress og mas! Natta fører med seg fantastiske naturopplevelser med en ubeskrivelig stjernehimmel og stjerneskudd som vi aldri har sett maken til. Dette skaper en spesielt romantisk stemning. Mennesker kommer på en måte nærmere hverandre når de har vakt sammen om natta.
Soloppgang og -nedgang er for øvrig dagens høydepunkter. Selv om man er sliten etter en natt med få timers søvn, kan man ikke gå glipp av fargene som himmel og skyer får om morgenen når sola dukker opp igjen.
VIKTIG Å HOLDE UTKIKK. Hvalfaren er fortsatt en trussel for oss seilere: I går ettermiddag mistet en ARC-båt roret etter kollisjonen med noe som etter alt å dømme var en hval.
I går formiddag seilte vi for øvrig forbi en stor grønn plastnetting som fløt på vannoverflaten få meter fra båten. Det er altså viktig å holde utkikk ikke bare etter båter, men også etter gjenstander som kan utgjøre en fare for ror, skrog og kjøl.
Akkurat nå har vi 541 n mil til mål, vi kommer til å seile med fulle seil fra i morgen når vinden løyer til 15 knop. Foreløpig er det fortsatt kast opp i over 20 knop og vi vil kke risikere å ødelegge riggen med for stort seilareale. Hvis alt går etter planen, tror vi at vi kommer frem torsdag 14. desember.
Alt innhold på www.seilmagasinet.no er opphavsrettslig beskyttet – © SEILmagasinet.
SEILmagasinet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.
SEILmagasinet har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
Relaterte artikler
Vinterkulda ingen hindring
03.02.2012
Godt og vel åtte båter med seilentusiaster om bord startet i Vinterseilasen 2012 fredag(..)
Formidleren med det store langturhjertet
03.02.2012
Stefania R. Nilsen er ikke bare langturseiler. Gleden hennes over å formidle og dele(..)
38 sider med nye seilbåter
03.02.2012
Årets første nummer av SEILmagasinet inneholder 38 sider med nye modeller.
Satellitt-tracking på havbanen
02.02.2012
Deltagerne i Watski Skagerrak TwoStar vil i år bli tracket ved hjelp av satellitter.
Tips en venn