1 Simen Løvgren
7 Rune Aasberg
8 Pål Terje Christensen
Champagne, latter og gråt
-
FAKTA:
QUEEN OF HEARTS SEILER ARC 2006
QUEEN OF HEARTS, en Lagoon 440 katamaran med bare jenter om bord, har deltatt i Atlantic Rally for Cruisers som startet 26. november fra Las Palmas på Gran Canaria. De kom i mål på St. Lucia 14. desember.
Mannskap:
Siri Laurendz (58), skipper
Henriette Salvesen (53)
Susy Lehnert (51)
Elisabeth Fjeldheim (55)
Jane Asbjørnsen (38)
Stefania Righetti Nilsen (44)
Kari Skogheim Walle (53)seilmagasinet.no har bragt daglige rapporter fra QUEEN OF HEARTS seilas over Atlanteren.
De siste timene på Atlanteren ble en blanding av seiersjubel - vi hadde greid å krysse Atlanteren - og usigelig glede. Vel å merke: gleden som får deg til å le, ikke til å gråte, rart nok.
LAND I SIKTE. Landkjenning ble først kl. 09.30 i går. Vi så Martinique først. Og så, ca. klokka elleve på babord side, vårt mål, St. Lucia. Da begynte vi å hyle og hoppe! Der lå fjellene vi ønsket å se - mellom skyene som passaten blåser mot Karibien.
Et frodig landskap med brune klipper og uvanlig lysegrønn vegetasjon, blågrønt vann, knallblå himmel og gode skyer, de som i ukevis har gitt oss selskap på havet.
Det største øyeblikket var da elleville delfiner plutselig hoppet foran baugene og danset rundt oss. Da vi fikk dekning på mobilen igjen og fikk endelig snakket med våre kjære hjemme. Vi var på gråten!
Igjen, som vanlig under hele seilasen, måtte vi gjøre et forsøk på å fokusere på ytelsen, ikke forhåndsnyte seieren. Elisabeth og Jane ble plassert på baugene for å holde utkikk. Vi passerte flere garn på vei til St. Lucia fra Martinique. Vi ville ikke ødelegge alt på grunn av sløvhet de siste nautiske milene.
FULL OPPMERKSOMHET. Men det var ikke mulig å være sentimental de siste to timene på havet. ARCen krever at man skal gi signal på VHF om at man nærmer seg mål. 5 nautiske mil utenfor Cape Marquis, 2 nautiske mil før ankomst og så kaller de opp selv når båtene passerer Pigeon Island. Slik ble vi opptatt med å nå waypoints vi hadde satt på rapporteringspunktene. Alt gikk som smurt. Nå kunne vi endelig begynne å smake på følelsen av å ha kommet i mål. Etter det siste kappet og inn mot Rodney Bay ble det litt usikkerhet om hvor mållinjen skulle være. Der, endelig, skimtet vi seilbåten til ARC-en, med en mann i gul skjorte som registrerte vårt båtnummer.
Igjen er man i en situasjon hvor jubelen ønsker å bli sluppet løs, men mange praktiske ting må takles. For eksempel det å fire et slitent storseil på en bom uten bomløfter. Vi måtte feste gennakerfallet på enden av bommen, og tre av oss ved siden av den for å hjelpe den store duken, som hadde jobbet i nesten 3 uker, inn i lazybaggen.
I HAVN. Lykken var å bli tatt imot så varmt av hele havna. Først av våre svenske venner og Janes kjæreste i en jolle. De kom oss i møte med norsk og dansk flagg og ledet oss inn til havna som en los. Vi hoppet og reiste armene i seiersjubel. Det var umulig å stå stille.
De lokale med rastafletter hilste oss velkommen. Gjestene sittende på barene langs havneinnløpet klappet ved vår ankomst. De andre deltakerbåtene i marinaen stelte i stand en lang konsert av horn, båt etter båt, brygge etter brygge. Den lyden kommer til å sitte fast i minnet enda sterkere enn de visuelle inntrykkene, palmene og de hundre mastene med flagg.
Så var det fortøyningsøyeblikket, som gikk utrolig lett. Våre svenske venner fra Bluesette og de danske fra trimaranen Skagerrak, ARCen og andre fra kaia var der og hjalp oss. Ikke bare det! De hadde tatt med seg champagne for å feire og ARCen kom med den berømte oransje rumpunsjen og med en nydelig fruktkurv.
LYKKE. Champagne, latter - og endelig gråt, en lettelse av tårer og sterke seilerarmer som tok omkring og gratulerte hverandre. Vi har greid det! Vi har kommet frem!
Lykken var også å dele øyeblikket med familiene hjemme, med mannen som er stolt av sin kone, med lillegutten som savner sin mamma og synes det er deilig å høre hennes stemme igjen.
Lykken ble også å ta imot våre hjerterprinser fra MEADOW, som kom i havn om kvelden. Vi hadde lovet å ta imot hverandre med sjampis - og det gjorde vi.
Sang, hornkonsert, omfavnelser og gjensynsglede etter flere uker på havet.
Alt innhold på www.seilmagasinet.no er opphavsrettslig beskyttet – © SEILmagasinet.
SEILmagasinet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.
SEILmagasinet har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
Relaterte artikler
Vinterkulda ingen hindring
03.02.2012
Formidleren med det store langturhjertet
03.02.2012
38 sider med nye seilbåter
03.02.2012
Satellitt-tracking på havbanen
02.02.2012
Tips en venn