Søvnløse hjerterkonger ser frem til målgang

Mens de første nettene i ARC-seilasen byr på en del hvile, blir forholdene for ARC-seilerne mer og mer urolige jo nærmere man kommer tropene. Grunnen til det er at sjøvannet fordamper om dagen på grunn av den sterke varmen. Om kvelden, om natten og tidlig om morgenen, når lufttemperaturen synker, kommer det derfor kraftig nedbør. Man blir truffet av regnbyger og vind opp i stormstyrke (squalls). Ettersom katamaraner ikke krenger, blir seil og liner de første ofrene for den sterke vinden, hvis ikke mannskapet er flink til å reve i tide eller ikke har 100 % kontroll over vindexen.

UROLIGGE NETTER. – For tre dager siden opplevde vi den verste natten på hele turen, skriver skipper Kåre Jan Myrene.

– Vi fikk mye vind opp mot 30 knop, mye sjø og regnbyger. Utfordringen var stadig skifting av vindretninger, hvilket medførte jibbinger, reving osv. Dette skjedde om og om igjen, sier han.

– I går opplevde vi noen tøffe timer en stund, vinden var oppe i 35 knop og maks fart over grunnen var 20 knop med en bølgehøyde på ca. åtte meter; så stakkars dem som drar med seg småunger! I dag, 9. desember, er det kun 7 knops vind igjen, og vi har hatt vindstille en stund, så vi er blitt tvunget til å kjøre litt motor i natt.

– Etter en dag med regn og grått, med den ene bygen som avløste den andre, kom sola opp over havflaten igjen og himmelen er helt klar. Men det er som sagt for lite vind. Forhåpentlig er det likt for de andre også. Vi har ikke sett andre båter på to døgn. Temperaturen i luften er tilbake på 27º C nå og 29,1 º C i vannet.

REGATTAÅND. De fem hjerterkongene satser nå på å komme frem så raskt som mulig og jobber så godt de kan for å bringe Hjerterdronningen over Atlanteren i ekspressfart:

– Vi kjemper hardt for å klatre oppover, den store 67-foteren gikk i mål i går ettermiddag (8.12). Vi har 82 timers handikap på den, men da må vi ha vind igjen hvis det skal gå, skriver Myrene.

– Ingen vet jo noe om hvor mye hver enkelt båt har kjørt, så det endelige resultatet vet vi ikke, men vi blir veldig forskrekket hvis vi ikke er blant de første 10 båtene over all, poengterer skipperen.

– Mange av båtene foran QUEEN OF HEARTS er i racingklassen. Vi seiler stort sett med alt vi kan ha oppe av duk, bortsett fra om natten. Seks døgn med over 180 nautiske mil per dag og en gjennomsnittsfart helt fra start på 7,34 knop er ganske bra. Tenk hva vi kunne ha gjort hvis vi hadde vært en ren regattagjeng!

FISKEN UTEBLIR. Foreløpig har hjerterkongene, som hjerterdamene i fjor, kun fått flyvefisk.

– Vi seiler for fort til å fiske, og klarer heller ikke å bade på grunn av farta. Men vi er flinke til å bruke vannslangen med sjøvann på trampolinen for å vaske oss og kjøle oss ned. Vanntemperaturen har nå passert 29,2 grader C (temperaturen ble kalibrert før start), og høyeste fart over grunn de siste dagene har vært 16,9 knop… Over det har jeg vanskelig for å tro at noen har hatt den, sier skipperen.

”VÆRMANNEN” SPÅR RIKTIG. – QUEEN OF HEARTS seiler veldig bra, synes jegerpilot og regattamann Birger Engebrigtsen. Han er en av de mest erfarne skipperne på katamaranene til Morten Wichstrøm, som eier QUEEN OF HEARTS, og han støtter hjerterkongene med daglige SMSer om værforhold på satellittelefon samt e-poster med tips om kurs.

– De har hatt kraftig vind og passerte halveispunktet etter bare åtte døgn. Nå skal vinden øke på til 25–30 knop resten av veien, meldte han 4. desember.
Dette blir den raskeste ARC'en for QUEEN OF HEARTS, sier en engasjert Engebrigtsen.
- Ja, gøy er det!

HJERTERDAMENE SOM HEIAGJENG. Hjerterdamene, jentene som seilte ARC 2006 på katamaranen i fjor, følger nøye med – med spesielt sterke følelser. De utveksler oppmuntrende e-poster med hjerterkongene og kikker innimellom på egen loggbok fra fjorårets seilas. Sukk! Havet lokker og utfordrer. ARC 2006 ble den første, men nok ikke den siste for enkelte av oss.