17 fortøyningsbøyer til båtfolket

Norske Naturhavner heter prosjektet Oslofjorden Friluftsråd har satt i gang, og de nye fortøyningsbøyene er et første ledd i en større, påtenkt oppgradering av naturhavnene.

SVENSK IDÉ. Bøyene blir blå og er de samme som den svenske krysserklubben benytter. I Sverige har man en lang tradisjon på å tilrettelegge naturhavner, og Svenska Kryssarklubben har ialt over 150 bøyer langs hele svenskekysten. I Norge har søsterorganisasjonen Norsk Havseiler- og Krysserklubb lagt ut noen få til sine medlemmer.

– Ja, ideen fikk jeg derifra, sier initiativtager Terje Næss til SEILmagasinet. Han er selv en ivrig seiler og farter mye på svenskekysten. Der så han hvor godt bøyeordningen fungerte.

– Etter en slik tur bestemte jeg meg for å finne ut hvem som bestemmer over naturhavnene i Norge, og jeg lærte meg raskt at det er mange involverte. Det å få tillatelse ville i seg selv være en utfordring, så skulle man få det til måtte det bli gjennom et samarbeidsprosjekt mellom brukere og besluttende myndigheter, sier han.

PRØVEPROSJEKT. En kontakt med Oslofjordens Friluftsråd ble løsningen, og høsten 2006 bestemte styret i friluftsrådet seg for å gjennomføre et prøveprosjekt med å legge ut de 17 bøyene som båtfolket nå kan benytte. Etter to sesonger skal prosjektet evalueres.

– Det å få tillatelse viste seg å være overraskende lett. De besluttende myndighetene viste stor interesse for prosjektet. Finansieringen har vært en hardere nøtt å knekke, så den er blitt delvis brukerfinansiert, sier Næss.

Det innebærer at de som er medlem av Oslofjorden Friluftsråd og fører rådets vimpel synlig på båten, har fortrinnsrett til bøyene.

– Kan ikke det være en kilde til konflikt?

– Dette prinsippet har fungert i alle år i Sverige, så jeg kan ikke forstå annet enn at det også må kunne fungere i Norge. Vi nordmenn er vel ikke så sære og egenrådige? Ligger det et ikke-medlem i en bøye, kan du som medlem i stedet for å jage vedkommende, invitere ham til å ligge samme med deg i bøya. Da skjer ett av to: Enten drar vedkommende, eller så får du deg en ny, god venn, sier Næss.

PÅ ØSTSIDEN. I fjor høst ble de tre første bøyene lagt ut i Indre Oslofjord. Rett over påske står de neste for tur. På vestsiden av fjorden vil det bli lagt ut to bøyer i Tallakshavn, mens de øvrige 15 vil ligge på østsiden – med en bøye på Tisler som den sørligste.

– Fordelene med disse bøyene er flere. For det første frigjør de plass i havnene, de er lagt ut uten noe inngrep i naturen, de reduserer bruk av anker som gir mindre slitasje på sjøbunnen og man vet at man ligger trygt dersom det blåser opp, sier Terje Næss som kan fortelle at moringene er dimensjonert for å ta båter opptil åtte tonn – med noe slingringsmonn.

NORSKE NATURHAVNER. I tillegg til bøyene har Oslofjorden Friluftsråd planer om å følge opp arbeidet med oppgradere og tilrettelegge naturhavnene med fortøyningsbolter, bedre søppelordninger og så videre.

– Det er imidlertid et stort og langsiktig prosjekt, som ikke minst vi må finne en finansiering til, sier Terje Næss til SEILmagasinet.

Et medlemsskap i Oslofjorden Friluftsråd koster 250 kroner. I tillegg kommer 100 kroner for vimpelen, som gir fortrinnsrett til bøyene.

Du kan lese mer om bøyeprosjektet på nettsidene til Oslofjorden Friluftsråd, der du også finner oversiktskart over hvor bøyene skal plasseres.