Sørlandsskue

Sist vi seilte forbi Kristiansand var det med 20cm vann på dørken, endevendt inventar og tomme mager. Endestasjon på vårt første nordsjøkryss som gikk midt imot hav, og himmel og endte med retur til foreldrelandet og nytt forsøk fra Mandal! Nå seiler vi forbi Kristiansand med nesen mot Oslo i samme opprørske nordsjøhav. Inatt hadde vi rodeoseiling med gireglad skute plattlensende på skyhøy brytesjø med ruskevind over. Da var det jodling fra rorkultområde akkompagnert med stadige overskyllinger. Stemningen er en annen nå enn for et lite langt år siden. Skuta er tett, sprayhooden er velsignende og været kommer bakfra.

Noe i meg gleder seg over å se innover norsk sørlandskap, noe iler etter å sette sjøbein på fedrelandsjord. Mange ting trekker mot hjemme, ting som har vokst seg vakre og uunværlige over avstand. Men magefølelsen er ambivalent i forhold til hjemkomst og turslutt. Jeg gledegruer meg! Jeg vil hjem, være hjemme en uke, for deretter å reise ut igjen. Okey da sier vi det? En ukes ferie i hjemlandet, så ut på tur igjen. Hei ha det på gjensyn!

-Elise