Norske seilere på vei til Karibia
Redningsaksjon i Biscaya
Stiv kuling og høye bølger preget seilasen til de norske båtene som krysset Biscaya i slutten av august. En båt fikk problemer med motoren, måtte slepes i havn og ble gjenstand for en omfattende artikkel i La Coruñas lokalavis. Heldigvis gikk alt bra - og seilasen bød også på uforglemmelige naturopplevelser.
UTSATTE SEILAS. Hele Biscaya ble rammet av mye vær i august i år. De norske seilbåtene som nærmer seg Gran Canaria for så å krysse Atlanteren i ARC 2008, ventet lenge i Sør-England/Nord-Frankrike før de bestemte seg for å starte Biscaya-krysset. Værmeldingen så noenlunde bra ut mot slutten av august, men når det er over 500 nautiske mil å tilbakelegge, sier det seg selv at værtjenestene ikke kan stoles på hundre prosent. Scenariobygging blir da viktigere og viktigere for å takle uønskede situasjoner - som ikke nødvendigvis er knyttet til dårlig vær.
MOTORHAVARI MIDT I BISCAYA. Seilbåten AMOR FATI er en av de som har fått smake på både grov sjø, vind - og litt uflaks. Midt på natta, mens båten gikk for seil og motor for å få bedre stabilitet, skjedde det noe de ikke ventet:
- Etter at John gikk av vakt klokken 0200, gikk det kun kort tid før dramatikken startet, skriver Cathrine Hovde. - Motoren døde hen. Hva gjør vi nå???? Seil ble revet ytteligere, alle tau ble sjekket da vi trodde det var tau i propellen - noe det ikke var. Etter å ha rotert litt i 15 sekundmeter og mye bølger, måtte vi bare seile videre.
Det nyttet ikke å kalle opp andre båter på VHF. AMOR FATI hadde tidligere hatt mye kontakt med andre norske båter på vei sydover, men denne gangen fikk de ikke svar. De fikk til slutt tak i et lokalt "Rescue Team", som slepte dem i havn til La Coruña. Dermed ble AMOR FATI og hele familien Hovde kjendiser i La Coruña. Lokalavisa publiserte en lang artikkel om deres redningsaksjon.
TØFF SEILAS BLIR LETTERE I FLOKK. Alle de norske båtene som nå har overstått Biscaya, forteller på sine nettsider at deler av kryssingen var utfordrende. EMBLEM møtte for eksempel vind opp til 19 sekundmeter. Da er det betryggende å holde radiokontakt med andre seilere. Flere av dem har vært så nære hverandre at de kunne snakke sammen på VHF. Vel i havn tenker de med en gang på de andre familiene som fortsatt er underveis:
- ... nå venter vi på Amor Fati og Tempest, som også er i nærheten og ventet inn i løpet av kvelden, skriver EMBLEM i sin blogg.
Tøffe seilaser som takles i gruppe, skaper sterke bånd blant seilere - og en følelse av å være en stor familie.
NATTA UTFORDRER MEST. - Det er en spesiell opplevelse å sitte ute alene mens båten går i cirka 7 knop rett inn i mørket, skriver Bente Berg på EMBLEM. - Det har passert noen fiskebåter underveis. Det kan være litt guffent, for man ser ikke hvilken vei de går og hva slags båt som ligger der. Noen tråler og beveger seg i forskjellige retninger. Vi har fått noen lyskastere på oss, da vet vi ihvertfall at vi blir sett.
NATUREN SJARMERER. Midt i det spennende arbeidet for å komme seg i mål, tryller naturen frem livstegn som kjennes som mirakuløse og varmer hjertet:
- I natt hadde vi selskap av mange delfiner. Vi ser noen hvite skygger som hopper langs båten, og med all morilden er det et flott syn.
Det er slike herlige opplevelser som til slutt etterlater de dypeste spor i langturseilernes sjel. Mens utfordringene - motorproblemer, sterk vind og høye bølger - er som en vaksinasjon: En gang du har opplevd dem, er du "døpt" og fortsetter å seile - sterkere i sinnet enn før.