Storseilsbommen løsnet fra masten

–  Det bråker jo litt når storseilbommen blir hengende og slenge. Det var selve beslaget på masten som røk, men jeg fikk storseilet ned uten store problemer og fikk surret det fast. Resten av distansen seilte jeg med genua 2, sier soloseiler Bjarne Møster til SEILmagasinet.

I går formiddag fortøyde han 36-foteren COGNAQUELONE på dens faste bryggeplass på Åstveitvågen utenfor Bergen, 32 timer etter at han la ut fra Lerwick på Shetland. Dermed kan familie og venner ta det helt med ro og puste ut, for nå vet samtlige at dette gikk som smurt.

FANTASTISK STEMNING. – Jeg er veldig fornøyd etter å ha seilt alene til Shetland og tilbake igjen. Det er en fantastisk følelse å seile om vinteren.  Lyset og stemningen er veldig spesiell i Nordsjøen i februar. Jeg var heldig med vinden på returen også. Den kom fra nord og dreide akterlig etter hvert. I perioder på natten var det nesten ikke vind. Da gikk jeg for motor, sier Bjarne Møster.

Veteranen understreker at sikkerheten sto i høysetet under hele soloseilasen:

– Det er montert solide gripehåndtak på hver side. Når jeg må frem på dekk har jeg den ene hånden på håndtaket og den andre i vantet. I tillegg er jeg hektet fast til sikkerhetsliner, som går tett ved masten på begge sider. Da føler jeg med trygg, som da storseilet måtte berges. Gode, gamle COGNAQUELONE er bygd for nettopp slike utfordringer, sier Møster, som tidligere har seilt distansen til Shetland minst 20 ganger (de fleste av dem i Shetland Race) med mannskap om bord.

IKKE FOR HVERMANSEN. Men Bjarne Møster vil ikke anbefale dette som folkesport for hvermansen. Skal man legge ut på en slik seilas alene, kreves erfaring og kunnskap i rikt monn. Møster hadde for eksempel en ekstra VHF om bord, i tillegg til GPS.

– Jeg hadde også et ekstra, mobilt startbatteri med meg. Det kan kjøpes hos Claes Olsson for 1000 kroner. Veldig godt å ha dersom alt blir svart og ingenting virker lenger! Jeg trengte det ikke, men man bør i det hele tatt sørge for reserveløsninger om bord.

Klokka var 0500 mandag 9. februar da Møster sa farvel til Lerwick og satte seil. Han skulle egentlig ha startet sist lørdag, men dårlig værvarsel gjorde at han ble i Lerwick et par dager til, i selskap med en rekke gode venner fra Lerwick.

SOV GODT. – Bortsett fra uhellet med storseilbommen ble hjemturen veldig behagelig. For motor blir det veldig godt og varmt om bord, 20–22 grader. Jeg måtte faktisk ut og avkjøle meg litt. Det var deilig, selv om vi skriver Nordsjøen i februar.

– Sov du like godt på hjemturen som du gjorde på veien over?

– Jeg har en fast rutine når jeg seiler alene om natten. Hver time er jeg oppe og kikker, tar posisjonen og skriver i loggen. Er alt OK, legger jeg med og sover i nye tre kvarter. Jeg legger inn vekking på mobilen hver nye time. Slik går natten som en drøm. Jeg hadde også jevnlig kontakt med en værdame fra Askøy, som varslet noen kastevinder, men det ble aldri noe stort problem, sier Møster.

– Andre overraskelser underveis?

BLE KALT OPP. – Jeg ble kalt opp av Oseberg C-plattformen. Han sa jeg hadde kurs rett på den og lurte på om jeg skulle gå nord eller syd for den. Han tok posisjonen min på meteren. Imponerende. Han lurte vel kanskje på om jeg sov. Det var et hyggelig avbrekk. Man skal aldri gå nærmere en plattform enn 500 meter. De synes for øvrig veldig godt. Man ser lyset fra dem på veldig lang avstand, sier Møster.

Ved 0800-tiden i går sto han opp, kokte kaffe og spiste en solid brødskive med godt pålegg på. Han følte seg uthvilt og glad. De neste fem timene på havet føltes som en bonus, før han endelig kunne stå med begge beina på land:

– Du sitter med en veldig god følelse etter å ha tatt en slik utfordring – og klart det.

– Hva har du tenkt å gjøre nå?

– Bestille nytt beslag til bommen fra Seldén, slappe av, treffe familie og venner. Og jeg fortjener vel et lite glass maltwhiskey av god gammel årgang. Og , siden det er så hyggelig å snakke med dere, har jeg bestemt meg for å abonnere på SEILmagasinet!