Hankø OneStar 2009

• Gratulerer til Bjørn
  (22.08.09 - 10:35:02) Nå blir det ikke lett å være makker i PEPE's Bodega etter dette :-)
  
  Hilsen PEPE's Shore-Crew
• 
  Strømpen røk
  (22.08.09 - 09:24:53) Grunnen til at Knut Berg-Jacobsen fra KNS i NORDSJERNEN (Landmark 43) måtte bryte, var at strømpen på spinnakerfallet hadde røket.
  
  - Fallet har filt mot vendeblokken i toppen av masten slik at strømpen utenfor kjernen i fallet til slutt røk, og da jeg skulle ha ned spinnakeren, ble strømpen til en stor «klædd» oppe i skivegattet i masten og gjorde at det hele satte seg fast i toppen av masten, forteller Knut Berg-Jacobsen.
  
  Han hadde trukket spinnakerstrømpen ned rundt gennakeren, så da han kom inn til Hankø Yacht Club i natt, hang strømpen i masten. Ved litt ekstra hjelp på brygga lyktes det å få dratt ned seilet til slutt.
  
  Og da kunne Knut ta seg en velfortjent øl.
• Kl 09 25 kan det være avgjort
  (22.08.09 - 09:09:44) Ca. klokka 0925 kan det være avgjort om Bjørn Forslund i PEPEs BODEGA blir vinner av den minste klassen eller ikke. TWOSOME med LYS-tall 1,21 - må være i mål før den tid for å slå PEPEs BODEGA.
• Toget gått for OPTIMILA
  (22.08.09 - 09:04:56) Tiden har løpt ut for OPTIMILA med Simen Løvgren fra Asker om bord. Han kan ikke slå PEPEs BODEGA og Bjørn Forslund i den minste klassen.
• 
  Egil Norli tok kaka
  (22.08.09 - 09:03:32) Egil Norli i Elan 40en VENUS, som var den aller siste til å melde seg på til årets Hankø TwoStar, har tatt seieren i den største klassen.
• Litt for langt?
  (22.08.09 - 08:57:10) Feltets minste båt, SNIFF med LYS-tall med Pål T. Christensen fra Asker om bord, må være i mål før ca. kl 10:39 for å slå PEPE’s BODEGA.
  
  Og da skal han nok seile fort, for han ligger ca. 17 nautiske mil fra mål.
• Fire av fem Elan
  (22.08.09 - 08:45:51) Fire av de fem første båtene i mål var Elan-båter. Bare Rune Aasberg i Express 40en SOLO splittet kvartetten, som består av en Elan 410, to Elan 37 og en Elan 40.
  
  De to Elan 37ene kom i mål med 17 sekunders mellomrom!
• 
  Fest i Pepe’s Bodega?
  (22.08.09 - 08:44:31) Blir det fest i Pepe’s Bodega i kveld?
  
  Foreløpig kan mye tyde på det. Etter at de fem første båtene er i mål, er det nemlig Bjørn Forslund fra Vestfjordens Seilforening som leder etter LYS. Han kom i mål 17 sekunder foran Lars Petter Karlsen fra Fredrikstad, som også seiler Elan 37. De to båtene har imidlertid ulikt måltall på grunn av ulik kjøldybde, og med 1,27 i LYS-tall har Forslund mot Karlsens 1,29 en komfortabel ledelse - også over Kjell Norli i VENUS og Tor Hove i ELANOR.
• Fem båter i mål
  (22.08.09 - 08:36:30) Fem båter er kommet i mål, og aller først inne i havnen var Tor Hove med sin ELANOR (Elan 410). Han passerte mållinjen kl 07 11 15. En drøy time etterpå fulgte Rune Aasberg i sin SOLO (Express 40).
• 
  Møte
  (22.08.09 - 00:11:16) Første og siste båt i feltet møtes snart under stjernehimmelen. ELANOR har kurs mot runding Rakkebåene og SNIFF seiler fortsatt mot runding Strutsrevet.

Regattablogg

I tilfelle det er noen som ikke hvet hvem vi er, legger jeg derfor ut et bilde av kapteinen for leserne. Nå skulle vel alle tvil være fjerne om hvem jeg er....

Lobo er en Hanse 371, 2004 modell. Egentlig nr 2 i rekken av Lobo - båter, men siden jeg ikke finner romertall for 2 på min PC kaller vi den Lobo... Vi seiler både tur og regattaer og er tilknyttet Molde seilforening. Båten seiler bra, men trenger en del vind for å få opp tempoet. Mannskap under regattaene er følgende: John Helge Frøystad - kaptein Jonny Strømme Dag Torhaug Trine Ytre Arna Geir Flæsen Torgeir Martinussen Resultater fra regattaene fremkommer under hjemmesidene til Molde Seilforening - moldeseilforening.no

Treningsamling i Grimstad. Så langt er vi bare to jenter. Krstine Strandenes og meg.Dagen er over og jeg kjenner at jeg har seilt lenge i dag. Hodet har hatt mye å tenke på i dag.. Lange kryssdrag oppover Groosefjorden og ut mot havet. Vi kjører fart. Jeg går kjempe fort. Kjennes det hvertfall ut. Jeg drar fra Kristine, og klarer akkurat å drepe henne. Hun kommer et lite step bak meg. Kampen er over, og jeg vant. Dette kan jeg gjøre i timesvis. Legge seg opp, starte klokka. Kjøre fart, lenge. Det krever tålmodighet. Og konsentrasjon. Etter gode 20 minutter, slår vi. Så er det enda et langt fartsdrag oppover fjorden. Det går litt på vilja dette her med fartstrening. Tenk deg at du ikke kan noe om seiling, og at du ser fredelig ut på fjorden. Tenk deg at du ser to ensomme små joller der ute. De går rett frem. Du tar frem en avis, og en varm kaffe. Du ser fortsatt disse små jollene, på samme kurs. Det er kanskje en ørliten forandring, men den ser du ikke. Når kaffen er kald og avisen er ferdigbladd, ja da holder vi fortsatt på. Jeg snakket her om dagen med en klok mann. Han sa det er ikke nødvendigvis den med mest talent som blir best, det er den med mest vilje.. En annen dag sa roeren Tufte at talent er oppskrytt. Jeg begynner å bli enig. Før trodde jeg at jeg hadde et talent, og at det var ikke så viktig å være med på de to treningene vi hadde. Dette var da jeg seilte  Europa jollen. Jeg ble 5 i VM, selvom jeg hadde droppet treninger gang på gang.. I hodet mitt tenkte jeg at jeg er så flink at jeg ikke trenger den treningen i kveld.. Jeg tror talentet alle snakker om egentlig er en helt annen greie. Jeg tror det ligger på fokus. Fokus på det som er viktig. Evnen til å analysere. Evnen til å prioritere. Kanskje det var det som gjorde at jeg var så flink til å seile, i forhold til antall treningstimer det året. Så klart var ikke nivået like høyt som i for eksempel laser. Her kreves det mer enn et skarpt blikk. Her kreves det timer. Mange hundre, og kanskje tusen timer før jeg blir best.. Sees om ett par tusen timer...

Det var noen som lurte veldig på hva en liten Fenix med lystall 1,05 gjorde i shorthanded klassen. Største båt var Solo på 1,48 med Rune Aasberg . Blant annet stilte Tor Hove (foreløpig på 3.plass på shorthanded rankingen) og Simen Løvgren ( på 1.plass på shorthanded rankingen ) i samme klasse. Vi ble med andre ord skikkelig underdogs. Hvorfor skulle vi, Per og jeg, ikke stille i den klassen? Vi elsker å seile, er to stykker ombord og foretrekker å seile shorthanded. Dermed var premissene gitt for vår deltakelse. Vårt eneste mål, eller håp, var at vi ikke skulle bli sist i klassen, og at vi skulle kjempe inbitt til siste sekund. Regattastart Som tidligere var vår taktikk fri vind. Siden klassen ellers delte seg inn i et felt som ville ta en babord start og et som ville ta en styrbord start endte jeg med å styre oss mot midten av linjen. Det ble en spinnakerstart og vi hadde fin glid mot første begrensningsmerke. For å hindre en liten komplikasjon mot merket, tok vi ned spinnakeren og satte fokka. Dermed var vi blant de siste rundt merket. Men det varte ikke lenge. Spinnakeren ble raskt heist igjen og vi seilte i en nordlig bue forbi andre. Archambaulten Half Evil skjønte tegningen om at jeg ønsket fri vind og seilte forbi meg i le istedet for lo, som ekte gentlemen. Mens vi fremdeles seiler i sol. Gjennom hele regattaen lå vi og knivet med Vindfang, en Dehler 29 med lystall 1,14. Vi passerte ham før Mølen, men derfra tok han igjen ledelsen. Mot Bastøy måtte jeg ta avgjørelsen på utsiden eller innsiden av øya. Valget, basert på null erfaring eller taktikk, falt på utsiden av Bastøya. Noe som i ettertid viste seg å ikke være så ille. Vi var på samme høyde som Vindfang ved sørsiden av Bastøy, enda de tidligere lå langt foran oss. Ny maksfart og målgang i Top Gear stil Før Slagentangen fikk vi en periode med vindstille før store mørke skyer nærmet seg fra sørvest. Da vindskiftet kom valgte jeg å prøve å holde oss på utkanten av skyen med korte slag mot Teinebåen istedenfor å ta lange strekk mot land og havne midt i vindøyet. Her igjen ble det sterk kniving med Vindfang. Fra Teinebåen mot Svartebåene fikk vi skikkelig fart på sakene. Spinnakeren ble heist og vi suste avgårde i regnvær og hagl. Ny toppfart ble registrert på min gps. Nå har Amélie vært offisielt oppe i 13,8 knop. Det var kjempegøy. På det tidspunktet hadde de fleste store båtene i vår klasse passert mål. Det eneste vi konsentrerte oss om nå var å holde farten oppe, unngå for mange feil og håpe på en stor porsjon flaks. Spinnakerseilingen fortsatte videre rundt Svartebåene og mot målgang ved Eldøya. I regnvær, hagl og mye fart. I ekte Top Gear stil prøvde vi å få ekstra poeng for flamboyant driving (eller spektakulær seiling som i vårt tilfelle). Omtrent 40 meter fra mållinjen fikk vi en broach, fikk ikke kontroll på roret og gikk opp mot vinden. Vi tror vi gjorde det riktige, gjorde det som føltes korrekt og ga ut på spinnaker og storseil. Båten rettet seg opp igjen, roret fikk tak og vi fallt deretter av i vinden for å forsere mållinjen for fulle seil foran baugen til Vindfang. For et syn det må ha vært for målbåten og andre i umiddelbar nærhet. Er det noen der ute som tok bilde av oss da?  På det tidspunktet var vi sikre på én ting, vi var ikke sist i vår klasse.  Seilene ble selvfølgelig ikke tatt ned etter målgang. Det var fortsatt et godt stykke igjen til Son og sålangt gikk det fortere å seile enn å kjøre for motor.  Det blåste fremdeles meget godt bakfra, men etter en halv-broach og følelsen av at vinden økte tok vi av sikkerhetsmessige grunner ned seilene. Men ikke uten problemer. Idet Per stod på fordekk for å ta ned spinnakeren tok vinden over styringen av Amélie. På et vis fikk jeg sluppet ut på storseilet og sannsynligvis spinnakerskjøtet også, båten kom opp i vinden og Per kunne trygt ta imot seilet i sine armer. Og som et ekstra poeng, den var tørr, i motsetning til alt annet av seil og mannskap. God karma Ved Gullholmen var mannskapet på 11-meteren Air Force One ute og viftet med armer. Vinden hadde snudd og uten motor lå de nå og krysset for harde livet for å komme seg til havn. Om de kunne bli slept av oss til Son? Såklart. Det skulle bare mangle, selv om vi nok hadde den minste motoren av alle andre deltakere som kjørte forbi. Amélie ble meget tørst av turen, men jeg mener det er viktig å yte hjelp og skape litt god karma. Air Force One. Da jeg leverte egenerklæringen fikk jeg se vår plassering på den midlertidige resultatlisten. I vår klasse på 19 båter var vi så langt kommet inn på en 11.plass. På det tidspunktet glemte jeg å se hvem som ledet klassen og hva tidsforskjellene var, det eneste jeg så var 11 Amélie. Og under meg lå det 8 andre båter, blant dem selveste Solo. For enkelte er det kanskje ikke godt nok og mange der ute vil ikke engang bli glade for en 11.plass. Men vi har tross alt deltatt i en ganske så hårete klasse for å være så amatører som vi er. Denne gangen følte jeg vi gjorde mye riktig, både med tanke på veivalg, vi turte mye og selv våte og kalde klarte vi å holde fokus og humøret oppe (musikk og kjeks er alltid en høydare). Det var en meget fornøyd kaptein som spiste en sen middag med sin kjære matros for så å ta et par øl og litt solo i teltet med andre seilervenner. Premieutdeling Søndag strålte solen inn i skuten. Vi gikk til seilforeningen for å få med oss premieutdelingen. Våre venner i Magic hadde tross alt vunnet sin klasse, så dette var noe vi måtte få med oss. Når speakeren kommer til premiene for shorthandedklassen nevner han at klassen også har tatt prisene for Line honor (første båt over mål - Solo) og beste kvinnelige skipper. Hæ? Vent nå litt, var det bare meg som var kvinnelig skipper i vår klasse? Før jeg fikk tenkt helt igjennom hørte jeg fra høytaleren "Amelie med Kathinka Weyns". Jeg hadde blitt kåret til Hollenderens beste kvinnelige skipper overall i LYS-klassene.  Jeg har gått igjennom resultatlistene , vi var 8 kvinnelige skippere. Det var moro, dette kommer jeg til å leve på i ett år. For å presisere, jeg vant den Nederlandske ambassadens vandrepremie for beste kvinnelige skipper i Hollænderseilasen. Må bare takke Per for supert team arbeid. Vi skal få det mye mer moro fremover. Prisen på hedersplassen på Tjøme.

Ved Rauer ble vi vitne til denne - lærdom - få ned gennakeren i tide

Det var en stund siden sist... Nå er sesongen begynt igjen etter sommeren og man begynner å komme inn i "go-følelsen" igjen. Utover høsten nå, er det den siste NC'en, Lag-Cup og kretsmesterskapet som gjelder! Har foresten ikke fått det nye seilnummeret mitt enda... PS: Sjekk Norsk Optimistjolleklubb's spalte i Seilmagasinet i september! Jeg er blitt skribent!

Helt topp! Søndre Søster i bakgrunnen, kaffe i koppen og under seil.Kan ikke bli mye bedre... Det måtte eventuelt være om man var på langtur og kunne fortsette... Gjerne jorden rundt. Litt lenger fremme seiler Frank sin Ovni 395 S/Y Frida. Også på vei til Båter i Sjøen nå, men neste år.... ;-) Ha en fin dag!

En helt super dag i Smøgen! Godt med plass - mot normalt. Trivelig - som normalt. Vi er på vei hjem fra messen på Orust, direkte mot messen i Sandvika. Dvs, vi skal innom Fredrikstad for å ta med en Ovni 365 og noen fler som vil prøveseile.

Vi har med oss én liten pils til hver - den tar vi når vi har passert mål-linjen = LinjePils Vi har vært og seilt! 5:00 er tidlig. Hva slags hobby er det man har når man må opp 5:00 på en lørdag? Hmm, lurer på om Bridge kanskje er undervurdert? Vel ? vi var i Son tidlig. Fikk bra ro på alle forberedelser og forlot havna før 8. Vel forberedt, lagt i land lensespinnaker og 3er for å kunne ha med windseeker og to slørespinnakere. Vi fikk studert starten, sett på kurser over til Mølen, tatt vindpeilinger og hadde et happy ship. Herlig! Valgte en babordstart ved bøya, men litt tidlig inn så vi hadde plass og rom for unnamanøvre. VHF nedtelling. Flott. Alt stemte, prøvstart gjennomført og vi hadde orden på alt. En stor båt valgte å komme for styrbord, vi må bak. Vi mistet litt på det, men ikke mye, var ute som båt nr 3. God stemning, lett spinnaker og brukbart med trøkk, manøvrerte oss til å få en runding på innersiden. Fint sig over mot Mølen, unngikk loffeduell med Tarzan og Minion og kom oss fri i le. Wind-seekeren er et elske/hate seil. Vi elsker det når det får oss i gang, men hater det når båter med 1er glir forbi? Nullvindhelvete er ikke det vi liker best, men en periode ligger vi helt forrest. Stemningen er god. Terje kommer sigende i sin 332, tett på oss. Utrolig som de får den båten til å gå i null vind. Skipperen har bursdag roper gutta på rekka og vi synger ?hurra for deg? til Terje.  Noen i feltet fyrer opp en sekkepipe. Utrolig på en helt flat stille fjord der alle konser om å få til noe bevegelse kommer sekepipens lyd merkelig velplassert malplassert inn i ørene. Så kommer det noen drag? men ikke der vi er. Hmpfh? ikke såå happy ship. Vi runder og kommer oss langs Mølen. Noen har fått vind og forsvunnet. Vi er ikke først, men ikke helt gærent heller. Kommer oss løs og holder på vår strategi ? ut i fjorden. Mer strøm og mer vind. Sønnavinden fyller og det blir en fantastisk fin seilas med 5-10 knops vind og null bølger. Skipperen får gode pauser og stemningen er god. Vi har full kontroll på kurser, vindskift og høyder. Vi seiler godt. Vi runder Hollenderen ved 17:40, sender SMS og får beskjed om at vi er båt nr. to i klassen, men vet at vi ikke kan stole på disse meldingene. Vi håper vi er nr. 3. Vi vet at NN og Iggy er foran, men har vi tatt igjen de andre? Vi har Thelma og Minion rett bak oss. Vi seiler for å trygge 3de plassen. Thelma henger godt på. Litt nærmere og litt lenger fra. Som en gummistrikk. Vi holder fokus, vinden dreier. Genua opp og spinnaker ned. Manøvre går som smurt. Vi går nærme noen øyer for å utnytte landeffekter, sinnsyk høyde. Vi vet ikke hvor Iggy er, vi kjemper for sekunder hele veien. Utrolig hvor langt det blir til mål, men slagene sitter godt og vi ser at vi seiler fra noen større båter som burde vært i mål leeenge før oss. Stemningen er god. Vi seilte for å vinne, men når samspillet fungerer og vi klarer å bruke elementene er det gøy. Selv med en 4de plass. For det var det det ble. Tarzan var også foran oss. Stillevindshelvete er ikke helt vår greie. Vi får det bare ikke til. Tidvis bra, men trekker litt for ofte et kortere strå når vinden kommer. Eller er det kanskje bare uflaks?  Etter målgang er det den tradisjonelle ?linje-pilsen?. Vi er alle enige om at vi har seilt godt, hatt en fornuftig strategi, fulgt den, tjent på det og hatt litt uflaks. En bra Hollender. Fine disse regattaene som ikke innebærer nattseilas.  BilboGjengen

Som de fleste hadde fått med seg var ikke været og meldingene fra YR så oppløftende de siste dagene før start Det kom heldigvis ikke så mye regn som lovet men vinden var til tider fraværende Vi hadde som vanlig forbredt oss godt og båten hadde vært på land uken før for spyling og sliping Vi stilte til start uten Grib filer da super maskin til Metrologiske i Trondheim hadde funnet ut at han ikke skulle kalkulere noe det siste døgnet. Vi er vel usikre på om disse Grib filene hadde vært noe til hjelp i år Det er spinnaker start og vi kommer greit ut ca midt på linja. Det blir en meget skarp slør mot offset merke men vi står så vidt opp og skyter merke for så å jibbe rundt og gå en nordlig kurs mot Mølen. Vi tenker at så lenge vinden står mest nordlig må vi være nærmest der den kommer fra. Vi seiler en stor overbue og seilte rundt hele feltet.  Rundet sammen med de aller største (Fram, AlCap, Onyx mfl) Etter å ha sneket oss opp langs baksiden av Mølen kom vi akkurat rundt sørenden. Når vi ser oss tilbake er vi og Onyx siste båtene som slipper igjennom Resten av feltet er helt parkert. Etter sigende ble de liggende å drive i 1-2 timer Nå er det bare plankekjøring til Hollendern tenker taktikeren om bord.  Men det var feil for vi måtte forsere flere stillebelter og tunge regnskyer og hagel skurer så utfordringene og beslutningene sto i kø. Endelig runding Hollenderbåen og dyp spinnaker settes. Mot Storegrunnen og mørke skyer samler seg og vinkelen vil bli skarp. Det Piiles på fordekk og opp går S3. Vi har X-37en til Rune Tønnesen, X-35  til Bjørn Vadholm, Seaquest 36 til Andreas Brunvold og ikke minst Matchen til Are Eklund. Sistnevnte har samme lystall og vi må foran de i mål. 0,5 NM fra mål er det bråstopp igjen, vinden dreier for ente gang og ett lett norda drag fyller inn. Panisk jobbing om bord og Matchen ligger litt lengre ut med vind. De kommer som en foss mot linja vi fokuserer på fart fart fart. Er over linja med Matchen 40 sekunder etter, Phuu det holdt til seier. Er det noe vi skal ta med oss videre til neste seilas med slike forhold må det være, er det fart i båten og så lenge du ikke seiler vekk fra merke så seil på, ikke begynn å rot med noe manøver eller lignende.. Hold på farten og roen i båten.

Som de fleste hadde fått med seg var ikke været og meldingene fra YR så oppløftende de siste dagene før start Det kom heldigvis ikke så mye regn som lovet men vinden var til tider fraværende Vi hadde som vanlig forbredt oss godt og båten hadde vært på land uken før for spyling og sliping Vi stilte til start uten Grib filer da super maskin til Metrologiske i Trondheim hadde funnet ut at han ikke skulle kalkulere noe det siste døgnet. Vi er vel usikre på om disse Grib filene hadde vært noe til hjelp i år Det er spinnaker start og vi kommer greit ut ca midt på linja. Det blir en meget skarp slør mot offset merke men vi står så vidt opp og skyter merke for så å jibbe rundt og gå en nordlig kurs mot Mølen. Vi tenker at så lenge vinden står mest nordlig må vi være nærmest der den kommer fra. Vi seiler en stor overbue og seilte rundt hele feltet.  Rundet sammen med de aller største (Fram, AlCap, Onyx mfl) Etter å ha sneket oss opp langs baksiden av Mølen kom vi akkurat rundt sørenden. Når vi ser oss tilbake er vi og Onyx siste båtene som slipper igjennom Resten av feltet er helt parkert (sjekk bilde 11) Etter sigende ble de liggende å drive i 1-2 timer Nå er det bare plankekjøring til Hollendern tenker taktikeren om bord.  Men det var feil for vi måtte forsere flere stillebelter og tunge regnskyer og hagel skurer så utfordringene og beslutningene sto i kø. Endelig runding Hollenderbåen og dyp spinnaker settes. Mot Storegrunnen og mørke skyer samler seg og vinkelen vil bli skarp. Det Piiles på fordekk og opp går S3. Vi har X-37en til Rune Tønnesen, X-35  til Bjørn Vadholm, Seaquest 36 til Andreas Brunvold og ikke minst Matchen til Are Eklund. Sistnevnte har samme lystall og vi må foran de i mål. 0,5 NM fra mål er det bråstopp igjen, vinden dreier for ente gang og ett lett norda drag fyller inn. Panisk jobbing om bord og Matchen ligger litt lengre ut med vind. De kommer som en foss mot linja vi fokuserer på fart fart fart. Er over linja med Matchen 40 sekunder etter, Phuu det holdt til seier. Er det noe vi skal ta med oss videre til neste seilas med slike forhold må det være, er det fart i båten og så lenge du ikke seiler vekk fra merke så seil på, ikke begynn å rot med noe manøver eller lignende.. Hold på farten og roen i båten.

Øppna Varv, Orust. Så bra har det aldri vært her. Som vanlig er vi heldige med været, og arrangementet blir bare bedre og bedre. For egen del har vi heller aldri hatt bedre respons eller flere interesserte, Takk også til alle Alubat / Ovni eiere som har vært innom oss. Veldig hyggelig, og messen er åpen i morgen søndag også.

Færder i dag og i natt, 24. august:

I helgen var det Moss Raymarine og den første regattaen vår etter sommeren. I forkant hadde vi trent mye fart og fokusert på det hver trening. Det viste seg å lønne seg vi fikk en 3 plass i første race, noe som er den beste plasseringen i et enkelt race! Lørdagen ellers gikk ganske bra, vi hadde ett bra nedtak og på nesten alle heisingene stod spinnakeren med en gang vi rundet offset merket. Søndagen var preget av mye skiftende vind og utsettelser. Det å trimme om etter forholdene er noe vi må lære mer om og vi håper å få slike forhold på treningene fremover. Helgen har vært super og vi vil takke Moss seilforening for et flott arrangement! Neste helg er det Hollendern og da skal vi seile sammen med flere fra Ventelo. Noen av steamerne blir da satt i en annen båt. Men uansett, vi gleder oss! Seilehilsen VenteloNORsteam!

Ferien kom, eterlengtet, uten at jeg egentlig var foreberedt for den. Og det trengte jeg ikke å være. Fire uker er ikke mye for oss seilere. Noen dager eller uker betyr noen sjømil lengre, flere havner å besøke, flere regattaer å seile, flere mennesker å møte. Jeg som trodde at W2Star ville gitt meg overdose av seiling. Tvert i mot, ble jeg mer hekta for å seile regatta, og de sto i kø en etter hverandre. Siste to ukene av ferien skulle vært rolige. Tokk en seiltur til Tønsberg med Galeb for å delta i Soling NM, for så å bruke opp siste ferieuka på Svenske Kysten. På vei opp mot Tønsberg møter jeg H-båt mesterskap, også OneStar seilere på vei mot Arendal. Misunnet kremforholda de hadde, 2 kn medstrøm utenfor Stavern, medvind, mens jeg, som var i feriemodus, hadde alt dette mot meg.        De 12 timer fra Risør til Tønsberg var lange for den distansen. Styrtregnet kom time etter jeg la meg i Tønsbergs seilforeningshavna. Aaaa sååå deilig følelse at jeg rakk å legge til i Mekka for Fenix-er før uværet kom. Solingen Crazy Cangaroo var ikke så vill og gærn, heller litt tamm, men stemningen om bord var på topp og med litt hjlpe av karma kom vi på 16. plass i Soling NM.     Værmelding dagene etter Soling NM, gav meg lite mulighet å fortsette vestover, og jeg snudde sørover med kulig og bølger i ryggen, i 8-9kn gjennom vann, selv med jolla på slep. Deilig!!! Denne turen til Risørs seilforeningsbrygge tokk litt mer enn 7 timer. Tankene gikk, hva skulle jeg ha gjort, seile i motvind hele ferien? Nei, det var mye bedre å snu i medvind. I det jeg kom til Risør kom telefonen "Lyst å være med på ExpressNM i Stavanger?" Slik jeg er, klarer ikke jeg å motsto fristelser. Planene å ta det rolig siste ferieuka falt i sjøen øyebliklig. Alt jeg rakk var å rydde ut av båten, seile en onsdagsregatta samme dag, for så å dra mot Mandal der Lillefix sto klar på hengeren på vei mot min gamle studiebyen Stavanger. Veldig glad at jeg ble med som mannskap på Lillefix. Vi slet å komme opp i feltet ved lite vind, men da kulingen kom, så ble det tredje og fjerde plasser og selvsagt en spiker! Bildene fra hjemmesidene til Stavanger seilforening Før siste seilas lå vi an å kunne ta bronsen og håpet på kanskje en sølv, med de strikningene av tiende og ellevte plass. Så kom det svart sky og himmelen åpnet seg. Og hva skjer når regnet passerer...vinden løyer og vi roter det til med en 15.plass og havner på femte sammenlagt. Tjaaa...når vi tenker oss, vi er fornøyde med dette også. Jeg fikk god trening på fordekk ... sett på brasen, ut og fram med bommen, heis spinnaker, ned med fokka, jibb, jibb,....opp med fokka ned med spinnaker og bommen, opp å ri... Mandagsmorgen! noen blåmerker her og der, kjenner litt på noen muskler og ledd, og overraskende pigg på morgen. Ufff så lenge er det til neste ferien...

Dessverre arrangerte ikke Moss Seilforening en egen shorthandedklasse for Moss Raymarine race. Det ble endel frem og tilbake, noe som til slutt endte med at vi ikke meldte oss på helgens arrangement. Istedet tok vi opp Amélie for å få et overblikk over tilstanden under vann. Én ting er sikkert, etter flere uker med å ha båten liggende ved Tjøme har det vært minimalt med vekst. Men i år har jeg for første gang fått skjegg langs vannlinjen. Et grønt et som har vokst til noe mer enn Handymannens tre dagers stubber. Det morsomste innslaget var dog en rund liten koloni med rur midt på babord side presis der hvor krybbe-benet hadde stått. Den kom til syne hver gang vi krysset for babord halser. Litt som eksem i grunn. Amelie er nå klar for Hollænderseilaset i klassen Lys Shorthanded. Hittil er vi 19 påmeldte båter i denne klassen. Det er få båter med lavt lystall, de fleste har lystall mellom 1,30 og 1,40. Det eneste jeg lurer på nå er hvor jeg får tak i seilingsbestemmelsene. Har ikke funnet dem på regattasidene til KNS ennå. Lurer jo veldig på hvilken bane vi skal seile. Groupies på inspirasjonskveld For å få litt inspirasjon dro vi inn til Moss for å få et lite glimps av Moss Raymarine og for å møte seilvenner. Det blåste masse og bare det å se deltakerne legge til i kanalen var underholdende i seg selv. Kongens båt kom såklart først inn. Våre venner i Magic gjorde en grand entre og fosset for full kraft bakover. Men de mest underholdende var nok Fortitude som idet de nærmet seg mistet propellen og hadde null styring. Det gikk på et vis uten skader på andre båter. Det hadde vært godt med action under selve Raymarine racet. En båt hadde fått tvunnet spinnakeren som besatt og samtidig fikk tidenes broach. Mens de lå langsetter vannet fikk en mann kuttet fallet, båten rettet seg opp, mannen lå i vannet og kom tilslutt om bord. Jeg fikk imidlertidig aldri med meg om den mannen tilhørte båten med problemer eller om han var en som hang i masten til en hjelpsom konkurrent. Som vanlig ble det en hyggelig kveld med dertil tilhørende skryt og utbroderende historier til både glede og skrekk. Oppdatering 24.08: Vi skal seile bane H2, as far as Teinebåen. Start klokken 0800 (første varselsignal er klokken 0750)

Det kan gå hardt for seg på baneseilas. Det fikk vi merke i siste seilas og på siste bunnmerke i Moss i går. Brodinas tar gradevis inn på oss for spinnaker ned mot bunnmerke. Vi skjærer litt opp og sørger for at han ikke etablerer overlapp før 3 båt sonen. Brodinas og vi er vedlig nær merke og i ett siste desperat forsøk prøver Brodinas å vrenge båten opp i lo for oss, men så kommer den siste ekstra bølgepuffet og han smeller rett i hekken vår. Sånn kan skje og ingen person skader. Så kommer vi hjem på brygga og der står en tredje Bundefjords seiler nemlig Peer Moberg og han bretter opp ermene og setter igang. Det slipes og plastes og sparkles. Så nå er ivertfall begge båtene seilklare til neste helgs Hollender seilas :-)

Tenk at jeg kan slå gutta! Det var gøy det. Foran meg er det bare mørk sjø, masse vind og et rundingsmerke. Litt til nå, så er jeg rundt bøya, tenker jeg. Kommer meg rundt bøya, det er fortsatt ingen foran meg. Eller ved siden av. Alle bak. Jeg først. Jeg ser nedover på lensen. Masse båter. Men fortsatt ingen som skal min vei. Tenke positive tanker. Jeg er best, dette får jeg til. Ikke tenke på de bak meg. Ikke tenke på at de kan ta meg igjen. Bort med disse tankene. Vind, finne vind. Hvor er vind og trykk opg rossene? Hm. Der, dit skal jeg. Hvor er bøya, gå fort i bølgene. Alle disse tankene var inni hodet mitt da jeg ledet og vant en regatta på NM i standard i helgen. Huff så mange tanker det går an å ha i hodet på en gang altså. Kan ikke hodet bare være litt tomt en gang i blant? En av- knapp som gjør at alt blir sugd vekk, utenom det som virkelig teller. I mitt tilfelle, klarte jeg å holde hodet kaldt. Denne gangen. Men noen ganger er det som om ale tankene tetter igjen for oksygenopptaket ti lhodet mitt. Og så gjør jeg dumme ting. Og da vinner jeg ikke. Men hatten av for Mathias Mollatt som vant! Og gratulerer masse til både Kristian Ruth og Lars Myklebust Johansen med 2. og 3.plassen!! Morsomt å seile med dere gutta!!