Rutiner og polarhistorie
Rutinene har falt på plass igjen om bord i RX2 ute på Laptevhavet etter dager med strabasiøs isforsering. Det gir tid for litt gjenoppfrsikning av polarhistorien.
Den gode døgnrytmen og de sedvanlige rutinene preger nok en gang dagene om bord i RX2 mens vi seiler over Laptevhavet mot De ny-sibirske øyer i 6-7 knop. Vinden varierer mellom bris og frisk bris som kommer skrått inn aktenifra.
GRÅTT VÆR. Været har stort sett vært ganske grått med litt yr og sludd, men det ser ut som det lysner litt nå. Innimellom må vi styre unna en del store skru-is-barrierer som setter oss en del ut av kurs. Bortsett fra det, og at en stor bølge fylte cockpiten med vann for en time siden, er det akkurat nå ikke så mye action, derfor tar vi oss tid til en rask polar-historie oppfriskning:
POLAR-NAVN. Det er utrolig mye norsk polarhistorie i området her. De fleste øyer, bukter, kapp og elver bærer ennå navn satt av Nansen og Amundsen i sin tid. For eksempel Sverdrups Øy, Nansen-elva, Oskar-halvøya, Sverdrup-fjellet, Astrup-fjellet, osv, osv. Og dette står på kartene den dag i dag.
Ikke minst passerete vi Maud-havn for noen dager siden. Den ligger like øst for Kapp Tjeluskin, Asias og den gamle verdens nordligste punkt, som Ragnar Kvam jr. skriver i boken om de fire store polarheltene. (Tusen takk for flott bok Bettina!) Det var her Amundsen ikke kom lenger og måtte overvintre med polarskuta MAUD i 1918.
Førstemann gjennom Nordøstpassasjen var for øvrig svensken Adolf E. Nordenskiold med skuta VEGA i 1879.
HER VAR NANSEN. Vår egen Fridtjof Nansen kom hit vi er nå, til de Ny-sibirske øyer, på hans første FRAM-ferd i 1893. Det var her han lot FRAM fryse inne for å la seg drive over polhavet. (VEGA frøs inne om vinteren rett sydøstenom her. De klarte det ikke på én sesong)
Det er artig å lese disse gamle beretningene og notere seg at de alle hadde store problemer rundt Kapp Tjeluskin. Ruten de brukte gjennom denne umedgjørlige isen er faktisk overraskende likt med slepesporet (merkene vi har satt i kartet) på vår kartplotter her om bord i RX2.
Nordenskiold, Nansen og Amundsen gikk også inn ved land på vestsiden av Taimyr-halvøya, men møtte is også der og måtte ut igjen. Akkurat som oss. Og Skinnarmo etter der igjen ser det ut som.
SETTER ALLE KLUTER TIL. I følge Kvam sier Amundsen videre om denne isen, som han håpte ville løse seg opp litt etter en kraftig storm: «Den is som ligger urørlig på denne årstid etter et døgns generalstorm, har jeg lite håp om vil gi sig senere»
Deretter la han som kjent til i Maud-havn. Vi klarte altså, mye takket være moderne hjelpemidler som satelittbilder og så videre å komme oss ut og videre.
For øvrig er Skinnarmo også så godt som ute av isen virker det som. Derfor koster vi på østover det remmer og kluter kan tåle. Ellers er vi nå på høyde med Japan og midten av Australia.
Vi er langt hjemmefra nå.