Softspring Nordland Offshore Race 2010
-
Siste båt i mål
(29.05.10 - 15:17:52) Da har også Mås gått i mål.
Resultatliste blir laget og lagt ut på Bodø seilforrenings hjemmeside i løpet av kort tid.
-
5 båter igjen
(29.05.10 - 14:33:46) Det er nå bare 5 båter som ikke har gått i mål.
TeRa, Albertine, Pedro, Mås og Caro II
-
Noen som enda har et stykke igjen.
(29.05.10 - 13:31:57) Mens mange båter har gått i mål er det enda noen som har et stykke igjen.
Mås, Caro II, Pedro, Albertine og TeRa er midt i Saltenfjorden.
Havhesten, Tora og Spleis begynner å nærme seg mål.
-
Flere båter i mål
(29.05.10 - 13:28:13) Etter Vinna har nå også Springer Lucille gått i mål, mens Klimaks går inn om et par minutter.
-
Vinna i mål
(29.05.10 - 13:14:14) Vinna er i mål som den første båten i den minste klassen.
-
Sula Bassana vinner den største klassen
(29.05.10 - 13:10:22) Det er nå ingen båter som kan slå Sula Bassana med Lars Erik Karlsen og Tonny jensen og de vinner dermed den største klassen, med Acho Allai på en god 2. plass.
Det gjøres oppmerksom på at alle tider og plasseringer i bloggen er uoffisielle, da det kan komme eventuelle protester.
-
Nå kommer båtene som perler på en snor
(29.05.10 - 12:56:45) Kort tid etter Ariel kom Aja, Pulverheksa, Flugt VII og Sula Basana i mål.
Ashiki, Swai, Acho Alai og La Sirena vil gå i mål i løpet av de neste minuttene.
-
Første båt i mål
(29.05.10 - 12:53:41) Ariel ble første båt i mål.
-
Status etter 22 timer
(29.05.10 - 12:38:43) Flere av de største båtene er nå kommet inn mot Bodø havn.
Ariel ligger godt ann til å bli første båt i mål.
I den miste klassen er det særlig 5 båter som kjemper om 1. plassen. Tora leder for øyeblikket foran Springer, Spleis, Klimaks og Lucille.
I den største klassen leder fortsatt Sula Basana og Acho Alai, med Ariel på 3 plass.
-
Vi ser nå de første båtene
(29.05.10 - 12:20:32) Etter å ha vært en liten tur på moloen har vi nå telt 10 båter.
Bildet viser Ariel, som er den båten vi forventer først i mål.
Regattablogg
I år splittet vi opp mannskapet på steamen for å seile Hollendern. Didrik, Benny, Mari, Erik, Sara, Morten og Mats seilte på Ventelo NORsteam mens resten, Ingo, Freddy, Eirik, Trine seilte på Lexington. I tillegg var det noen som ikke kunne være med denne helgen; Ole seilte på Fram, Trym har dratt til Alta, Siri var i bryllup, Lars var i Hemsedal for å forberede vintersesongen og Haakon har visstnok dratt i militæret (?). På Ventelo NORsteam var i tillegg en del av mannskapet fra Ventelo. På tross av at det ble nesten vindstille i starten klarte vi å holde godt driv i båten over på den andre siden av fjorden hvor vi møtte vinden og for alvor kunne begynne å seile. Men det var ikke steady vind fra sør som møtte oss. Vi fikk oppleve alt fra sol og skyfri himmel til et regnvær som bøttet ned over oss, torden og lyn, haggel (snø!) og tåke. Før vi kom til Hollenderbåen hadde samtlige forseil vært på dekk minst en gang med unntak av G2. Det var vanskelig å planlegge langt frem i tid siden man seilte på "private vinder". Naboen kunne ha spinnaker mens en selv seilte på genoa. Men vi kom i mål ved Larkollen seilende på en A3 og var vel fornøyd med dagen. Mannsakpet hyret inn fra Ventelo hadde fått brynet seg på grinding, styring og generellt sjøtebruk og vi håper de hadde en like fin dag på fjorden som vi hadde. Lexington Normal 0 21 false false false NO-BOK X-NONE X-NONE /* Style Definitions */ table.MsoNormalTable {mso-style-name:"Vanlig tabell"; mso-tstyle-rowband-size:0; mso-tstyle-colband-size:0; mso-style-noshow:yes; mso-style-priority:99; mso-style-qformat:yes; mso-style-parent:""; mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-para-margin:0cm; mso-para-margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:11.0pt; font-family:"Cambria","serif"; mso-ascii-font-family:Cambria; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-theme-font:minor-fareast; mso-hansi-font-family:Cambria; mso-hansi-theme-font:minor-latin;} Vi som ikke seilte på steamen var så heldig å påvære med Thomas Føyen og Espen Clason i Lexington, og det angrer vi ikke på! I tillegg til oss 4 fra Steamen var Tonje og Tuva med på båten. Siden vi ikke var et fast team var det heller så som så med posisjonen. Noen av oss ble satt til helt nye oppgaver. Fisher og Espen gjorde en bra jobb på fordekk, og etter noen settinger skulle man ikke tro de hadde gjort annet ;) Vi på lexington holdt ut gjennom stilla på starten og når vi rundet merk lå vi før NORsteam! Men de tok oss igjen etter hvert og dro litt i fra oss. Vi holdet koken og kom oss greit igjennom regnbygene og haggelbygene. Også vi hadde med flust av seilskift. Det var ikke alltid like lett og bli enig om det var kryss eller lens vi seilte. Når vi rundet Hollænderbåen kom vinden ordentlig og vi hadde fin spinnaker kjøring inn til mål. Det var skikkelig gøy når vinden endelig kom. Vi vil takke Thomas og Espen for en gøy dag på fjorden. Og det hjelper å vinne ORC klassen! Det er ikke hverdagskost for oss på steamen, men nå har vi fått smaken på topplaseringer. Så vi gleder oss til NM :) Bilder fra reggattaen kommer litt etter hvert
Treningsamling i Grimstad. Så langt er vi bare to jenter. Krstine Strandenes og meg.Dagen er over og jeg kjenner at jeg har seilt lenge i dag. Hodet har hatt mye å tenke på i dag.. Lange kryssdrag oppover Groosefjorden og ut mot havet. Vi kjører fart. Jeg går kjempe fort. Kjennes det hvertfall ut. Jeg drar fra Kristine, og klarer akkurat å drepe henne. Hun kommer et lite step bak meg. Kampen er over, og jeg vant. Dette kan jeg gjøre i timesvis. Legge seg opp, starte klokka. Kjøre fart, lenge. Det krever tålmodighet. Og konsentrasjon. Etter gode 20 minutter, slår vi. Så er det enda et langt fartsdrag oppover fjorden. Det går litt på vilja dette her med fartstrening. Tenk deg at du ikke kan noe om seiling, og at du ser fredelig ut på fjorden. Tenk deg at du ser to ensomme små joller der ute. De går rett frem. Du tar frem en avis, og en varm kaffe. Du ser fortsatt disse små jollene, på samme kurs. Det er kanskje en ørliten forandring, men den ser du ikke. Når kaffen er kald og avisen er ferdigbladd, ja da holder vi fortsatt på. Jeg snakket her om dagen med en klok mann. Han sa det er ikke nødvendigvis den med mest talent som blir best, det er den med mest vilje.. En annen dag sa roeren Tufte at talent er oppskrytt. Jeg begynner å bli enig. Før trodde jeg at jeg hadde et talent, og at det var ikke så viktig å være med på de to treningene vi hadde. Dette var da jeg seilte Europa jollen. Jeg ble 5 i VM, selvom jeg hadde droppet treninger gang på gang.. I hodet mitt tenkte jeg at jeg er så flink at jeg ikke trenger den treningen i kveld.. Jeg tror talentet alle snakker om egentlig er en helt annen greie. Jeg tror det ligger på fokus. Fokus på det som er viktig. Evnen til å analysere. Evnen til å prioritere. Kanskje det var det som gjorde at jeg var så flink til å seile, i forhold til antall treningstimer det året. Så klart var ikke nivået like høyt som i for eksempel laser. Her kreves det mer enn et skarpt blikk. Her kreves det timer. Mange hundre, og kanskje tusen timer før jeg blir best.. Sees om ett par tusen timer...
Det var noen som lurte veldig på hva en liten Fenix med lystall 1,05 gjorde i shorthanded klassen. Største båt var Solo på 1,48 med Rune Aasberg . Blant annet stilte Tor Hove (foreløpig på 3.plass på shorthanded rankingen) og Simen Løvgren ( på 1.plass på shorthanded rankingen ) i samme klasse. Vi ble med andre ord skikkelig underdogs. Hvorfor skulle vi, Per og jeg, ikke stille i den klassen? Vi elsker å seile, er to stykker ombord og foretrekker å seile shorthanded. Dermed var premissene gitt for vår deltakelse. Vårt eneste mål, eller håp, var at vi ikke skulle bli sist i klassen, og at vi skulle kjempe inbitt til siste sekund. Regattastart Som tidligere var vår taktikk fri vind. Siden klassen ellers delte seg inn i et felt som ville ta en babord start og et som ville ta en styrbord start endte jeg med å styre oss mot midten av linjen. Det ble en spinnakerstart og vi hadde fin glid mot første begrensningsmerke. For å hindre en liten komplikasjon mot merket, tok vi ned spinnakeren og satte fokka. Dermed var vi blant de siste rundt merket. Men det varte ikke lenge. Spinnakeren ble raskt heist igjen og vi seilte i en nordlig bue forbi andre. Archambaulten Half Evil skjønte tegningen om at jeg ønsket fri vind og seilte forbi meg i le istedet for lo, som ekte gentlemen. Mens vi fremdeles seiler i sol. Gjennom hele regattaen lå vi og knivet med Vindfang, en Dehler 29 med lystall 1,14. Vi passerte ham før Mølen, men derfra tok han igjen ledelsen. Mot Bastøy måtte jeg ta avgjørelsen på utsiden eller innsiden av øya. Valget, basert på null erfaring eller taktikk, falt på utsiden av Bastøya. Noe som i ettertid viste seg å ikke være så ille. Vi var på samme høyde som Vindfang ved sørsiden av Bastøy, enda de tidligere lå langt foran oss. Ny maksfart og målgang i Top Gear stil Før Slagentangen fikk vi en periode med vindstille før store mørke skyer nærmet seg fra sørvest. Da vindskiftet kom valgte jeg å prøve å holde oss på utkanten av skyen med korte slag mot Teinebåen istedenfor å ta lange strekk mot land og havne midt i vindøyet. Her igjen ble det sterk kniving med Vindfang. Fra Teinebåen mot Svartebåene fikk vi skikkelig fart på sakene. Spinnakeren ble heist og vi suste avgårde i regnvær og hagl. Ny toppfart ble registrert på min gps. Nå har Amélie vært offisielt oppe i 13,8 knop. Det var kjempegøy. På det tidspunktet hadde de fleste store båtene i vår klasse passert mål. Det eneste vi konsentrerte oss om nå var å holde farten oppe, unngå for mange feil og håpe på en stor porsjon flaks. Spinnakerseilingen fortsatte videre rundt Svartebåene og mot målgang ved Eldøya. I regnvær, hagl og mye fart. I ekte Top Gear stil prøvde vi å få ekstra poeng for flamboyant driving (eller spektakulær seiling som i vårt tilfelle). Omtrent 40 meter fra mållinjen fikk vi en broach, fikk ikke kontroll på roret og gikk opp mot vinden. Vi tror vi gjorde det riktige, gjorde det som føltes korrekt og ga ut på spinnaker og storseil. Båten rettet seg opp igjen, roret fikk tak og vi fallt deretter av i vinden for å forsere mållinjen for fulle seil foran baugen til Vindfang. For et syn det må ha vært for målbåten og andre i umiddelbar nærhet. Er det noen der ute som tok bilde av oss da? På det tidspunktet var vi sikre på én ting, vi var ikke sist i vår klasse. Seilene ble selvfølgelig ikke tatt ned etter målgang. Det var fortsatt et godt stykke igjen til Son og sålangt gikk det fortere å seile enn å kjøre for motor. Det blåste fremdeles meget godt bakfra, men etter en halv-broach og følelsen av at vinden økte tok vi av sikkerhetsmessige grunner ned seilene. Men ikke uten problemer. Idet Per stod på fordekk for å ta ned spinnakeren tok vinden over styringen av Amélie. På et vis fikk jeg sluppet ut på storseilet og sannsynligvis spinnakerskjøtet også, båten kom opp i vinden og Per kunne trygt ta imot seilet i sine armer. Og som et ekstra poeng, den var tørr, i motsetning til alt annet av seil og mannskap. God karma Ved Gullholmen var mannskapet på 11-meteren Air Force One ute og viftet med armer. Vinden hadde snudd og uten motor lå de nå og krysset for harde livet for å komme seg til havn. Om de kunne bli slept av oss til Son? Såklart. Det skulle bare mangle, selv om vi nok hadde den minste motoren av alle andre deltakere som kjørte forbi. Amélie ble meget tørst av turen, men jeg mener det er viktig å yte hjelp og skape litt god karma. Air Force One. Da jeg leverte egenerklæringen fikk jeg se vår plassering på den midlertidige resultatlisten. I vår klasse på 19 båter var vi så langt kommet inn på en 11.plass. På det tidspunktet glemte jeg å se hvem som ledet klassen og hva tidsforskjellene var, det eneste jeg så var 11 Amélie. Og under meg lå det 8 andre båter, blant dem selveste Solo. For enkelte er det kanskje ikke godt nok og mange der ute vil ikke engang bli glade for en 11.plass. Men vi har tross alt deltatt i en ganske så hårete klasse for å være så amatører som vi er. Denne gangen følte jeg vi gjorde mye riktig, både med tanke på veivalg, vi turte mye og selv våte og kalde klarte vi å holde fokus og humøret oppe (musikk og kjeks er alltid en høydare). Det var en meget fornøyd kaptein som spiste en sen middag med sin kjære matros for så å ta et par øl og litt solo i teltet med andre seilervenner. Premieutdeling Søndag strålte solen inn i skuten. Vi gikk til seilforeningen for å få med oss premieutdelingen. Våre venner i Magic hadde tross alt vunnet sin klasse, så dette var noe vi måtte få med oss. Når speakeren kommer til premiene for shorthandedklassen nevner han at klassen også har tatt prisene for Line honor (første båt over mål - Solo) og beste kvinnelige skipper. Hæ? Vent nå litt, var det bare meg som var kvinnelig skipper i vår klasse? Før jeg fikk tenkt helt igjennom hørte jeg fra høytaleren "Amelie med Kathinka Weyns". Jeg hadde blitt kåret til Hollenderens beste kvinnelige skipper overall i LYS-klassene. Jeg har gått igjennom resultatlistene , vi var 8 kvinnelige skippere. Det var moro, dette kommer jeg til å leve på i ett år. For å presisere, jeg vant den Nederlandske ambassadens vandrepremie for beste kvinnelige skipper i Hollænderseilasen. Må bare takke Per for supert team arbeid. Vi skal få det mye mer moro fremover. Prisen på hedersplassen på Tjøme.
Vi har med oss én liten pils til hver - den tar vi når vi har passert mål-linjen = LinjePils Vi har vært og seilt! 5:00 er tidlig. Hva slags hobby er det man har når man må opp 5:00 på en lørdag? Hmm, lurer på om Bridge kanskje er undervurdert? Vel ? vi var i Son tidlig. Fikk bra ro på alle forberedelser og forlot havna før 8. Vel forberedt, lagt i land lensespinnaker og 3er for å kunne ha med windseeker og to slørespinnakere. Vi fikk studert starten, sett på kurser over til Mølen, tatt vindpeilinger og hadde et happy ship. Herlig! Valgte en babordstart ved bøya, men litt tidlig inn så vi hadde plass og rom for unnamanøvre. VHF nedtelling. Flott. Alt stemte, prøvstart gjennomført og vi hadde orden på alt. En stor båt valgte å komme for styrbord, vi må bak. Vi mistet litt på det, men ikke mye, var ute som båt nr 3. God stemning, lett spinnaker og brukbart med trøkk, manøvrerte oss til å få en runding på innersiden. Fint sig over mot Mølen, unngikk loffeduell med Tarzan og Minion og kom oss fri i le. Wind-seekeren er et elske/hate seil. Vi elsker det når det får oss i gang, men hater det når båter med 1er glir forbi? Nullvindhelvete er ikke det vi liker best, men en periode ligger vi helt forrest. Stemningen er god. Terje kommer sigende i sin 332, tett på oss. Utrolig som de får den båten til å gå i null vind. Skipperen har bursdag roper gutta på rekka og vi synger ?hurra for deg? til Terje. Noen i feltet fyrer opp en sekkepipe. Utrolig på en helt flat stille fjord der alle konser om å få til noe bevegelse kommer sekepipens lyd merkelig velplassert malplassert inn i ørene. Så kommer det noen drag? men ikke der vi er. Hmpfh? ikke såå happy ship. Vi runder og kommer oss langs Mølen. Noen har fått vind og forsvunnet. Vi er ikke først, men ikke helt gærent heller. Kommer oss løs og holder på vår strategi ? ut i fjorden. Mer strøm og mer vind. Sønnavinden fyller og det blir en fantastisk fin seilas med 5-10 knops vind og null bølger. Skipperen får gode pauser og stemningen er god. Vi har full kontroll på kurser, vindskift og høyder. Vi seiler godt. Vi runder Hollenderen ved 17:40, sender SMS og får beskjed om at vi er båt nr. to i klassen, men vet at vi ikke kan stole på disse meldingene. Vi håper vi er nr. 3. Vi vet at NN og Iggy er foran, men har vi tatt igjen de andre? Vi har Thelma og Minion rett bak oss. Vi seiler for å trygge 3de plassen. Thelma henger godt på. Litt nærmere og litt lenger fra. Som en gummistrikk. Vi holder fokus, vinden dreier. Genua opp og spinnaker ned. Manøvre går som smurt. Vi går nærme noen øyer for å utnytte landeffekter, sinnsyk høyde. Vi vet ikke hvor Iggy er, vi kjemper for sekunder hele veien. Utrolig hvor langt det blir til mål, men slagene sitter godt og vi ser at vi seiler fra noen større båter som burde vært i mål leeenge før oss. Stemningen er god. Vi seilte for å vinne, men når samspillet fungerer og vi klarer å bruke elementene er det gøy. Selv med en 4de plass. For det var det det ble. Tarzan var også foran oss. Stillevindshelvete er ikke helt vår greie. Vi får det bare ikke til. Tidvis bra, men trekker litt for ofte et kortere strå når vinden kommer. Eller er det kanskje bare uflaks? Etter målgang er det den tradisjonelle ?linje-pilsen?. Vi er alle enige om at vi har seilt godt, hatt en fornuftig strategi, fulgt den, tjent på det og hatt litt uflaks. En bra Hollender. Fine disse regattaene som ikke innebærer nattseilas. BilboGjengen
Sponsor
Arrangører
Samarbeidspartnere
