Seiling i vaskemaskin

Rundt 150 n mil gjenstår før Rune Aasberg og Simen Løvgren kan puste lettet ut etter over 5 000 n mils seilas. Utfordringene ser imidlertid ikke ut til å slippe taket selv om mål nå nærmest kan øynes i det fjerne, og det blir både spennende og nervepirrende helt inn til mål.

Kampen mot 40 DEGREES er ikke gitt opp, men den begynner så smått å anta en teoretisk dimensjon. Snart er 40 DEGREES nærmere mål enn SOLO er i nærheten av dem, og da er det i realiteten bare vindstille som kan endre rekkefølgen mellom de to; omstart så å si utenfor mållinjen.

Dagens morgenrapport fra de to seilerne om bord i SOLO er denne:

IKKE ØNSKET. I dag fikk vi oppleve det vi hadde på vår korte liste over hva vi IKKE ønsket å oppleve under vår deltagelse i TJV: Å bli fanget av en haug med squalls som rev og slet i oss fra alle kanter. Tidligere har vi opplevd squalls som har gitt oss mange «morsomme» opplevelser, som vi har fortalt om tidligere. Men denne gangen handler det om å bli fanget av en haug med squalls av ulikt omfang, størrelser og innhold.
 
Vi seilte nær rhumbline med kurs mot Costa Rica for gennaker hvor vi la opp en plan for å jibbe til styrbord 360 n mil før mål, for så å seile en runde rundt et stort område med veldig lite vind som lå og sperret før målet. «Rundkjøringen» ville være ca. 60 n mil lenger enn rett frem. Vi så av GRIBene at det var mange nedbørsaktiviteter på denne ruten, men det var bedre enn å seile rett inn i stilla. Vi var også klar over trykkene disse lå i, som ville kunne medføre til squalls med lyn og torden.
 
«RUNDKJØRINGEN». Vi hadde også 40 DEGREES som vi fortsatt ønsket å kunne komme forbi. Derfor jibbet vi «på topp» av dem for å forsøke å komme til «rundkjøringen» før dem.
 
Det var også meldt en dreining mot nord som ville gitt oss en bedre og bedre kurs, hvor den kunne bli så bra at vi skulle kunne seile på en hals gjennom hele «rundkjøringen».
 
MØRKE SKYER. I horisonten begynte det å dukke opp store mørke skyer, de formelig vokste seg fete og svarte i løpet av kort tid. Så begynte det å lyne og tordne i stor skala, og vinden vi hadde, ble gradvis eller helt borte. Så kom den første squallen over oss og tømte seg for mer vann enn hva en opplever i dusjen, og da snakker vi ikke om sparedusj!

Vinden skiftet retning med 180 grader og vi seilte plutselig motsatt vei. Vinden var så sterk (30 knop) at vi fikk ikke jibbet, vi måtte bare ri det av. Etter hvert løyet vinden slik at vi fikk endret kurs tilbake igjen. Slik fortsatte det.

TEMPERATURFALL. Vi jobbet som gale for å håndtere båten under disse forholdene. Etter den første squallen kom det flere, vindene kom og gikk og endret retning alt etter som. De tømte seg helt utrolig, vi har aldri noen gang opplevd så mye vann fra en byge. Det ble også veldig kaldt. Etter de første dusjene iført kun badebukse var vi nødt til å kle på oss med regntøy.
 
Vi holdt på med dette i lang tid, vi forsøkte hele tiden å seile oss ut av dette, men vi ble helt fortumelt av å seile i alle retninger for samme halser og etter flere jibber. Til slutt fikk vi etablert en kurs sydover, så vi kom oss ut av dette marerittet.

Deretter kom vi inn i vinder som lignet på dem vi hadde hatt, men de var nå dreid 30 til 40 grader, så vi er nå nødt til å jibbe oss ned til mål og ikke stå på en hals.

SLITNE. Oppsummert hadde det kanskje vært en enklere seilas gjennom stilla, men det kunne tatt lenger tid. Vi ser uansett at det var vi som ble den store taperen i forhold til 40 DEGREES. De vant 12 n mil på oss i denne runden.
 
I følge GRIBene våre venter nye runder i morgen formiddag og ettermiddag på vei ned til Costa Rica; vi ser ikke frem til dette!
 
I natt, lokal tid, er vi veldig slitne begge to etter dagens øvelser som krevde veldig mye av oss. Nå seiler vi for gennaker videre mot Costa Rica. Etter et par jibber skal vi kanskje klare å komme inn ca kl. 19:00 fredag lokal tid (01:00 lørdag norsk tid) dersom vinden står hele veien og squallene som ligger og venter på oss ikke ødelegger for mye. Det er kun 155 n mil igjen av vår seilas på nærmere 5000 n mil, og vi begynner å se frem til å komme i mål etter 23 døgn på havet.

OPPFYLT. I mål venter Astrid og Jenny. Det vil garantert bli en varm velkomst, vi gleder oss! Og blir resultatet slik det ser ut nå så er alle våre drømmer oppfylt!