Ruffhexa, kartleseren og skipper’n

Mens undertegnende satt og skrev forrige rapport fra «Trio på tur», tok Camilla og Christine turen ut på svabergene utenfor Smøgen. Der passerte to seilbåter på slør, og de bestemte at det var på tide for oss å dra også.

MATCHENDE GENSERE OG SOFTIS.Først måtte det bare kjøpes to matchende maritime gensere. Er man på sjøen, så er man på sjøen. En softis på brygga klarte vi også å presse inn. Det hadde duskregnet hele morgenen og vært grått, men da vi vandret langs etter brygga med hver vår softis i hånden, tittet sola fram, akkurat i tide til avreisen vår. Så da var det bare å dra på seg vesten (vi har alltid på oss vest når vi er ute på sjøen) og komme seg av gårde.

[Artikkelen fortsetter under bildet]

MATCHENDE: Softis inntas i nye matchende maritime gensere.

Turen opp igjen igjennom Sotenkanalen var like vakker som på veien ned, og vi gledet oss til å heise seil på andre siden, da dette var den første dagen med medvind. Midt i kanalen tutet en båt med to Expresser på slep, og vi så en gjeng med Malmø-sjøspeidere som vinket til oss.

FISK I STEDEN FOR SPINNAKER. I og med at vi hadde perfekt medvind burde vi ha kjørt spinnaker hele veien opp til Grebbestad, noe vi er litt flaue over at vi ikke gjorde. I stedet valgte vi å prøve fiskelykken på nytt. Selv uten spinnaker gikk det nesten litt for fort til å dorge, vi var oppe i syv knop og det var rimelig store bølger å surfe på, men vi fikk til slutt tre fine makrell på kroken.

Ved innseilingen til Grebbestad kom det en snekke fra styrbord med to karer på hyttedekket som viste seg å være Erik og Daniel. Erik hadde tidligere på dagen fortalt på SMS at det var karneval i byen; «som i Rio, fast i Grebbestad. Inga konstigheter».

FISKESLØYING.Som ved enhver innseiling til en ny havn, startet letingen etter en plass å legge seg. Vi kjørte inn og ut mellom bryggene, men det var lite å finne. Plutselig dukket Martin fra SVETLANA opp på en av de ytterste bryggene og vinket. Så da ble det longside utenpå den russiske damen, med snekka utenpå oss igjen.

[Artikkelen fortsetter under bildet]

SVETLANA: Vi ligger utenpå SVETLANA.

Med den siste slanten portvin i den ene hånden – ankerdram må man ha – og kniv i den andre, ble middagsmakrellen sløyet på badestigen til ALBICILLA med en del forundrede tilskuere, kanskje ikke hverdagskost i gjestehavnen i Grebbestad. Vårt supre stormkjøkken deluxe kom opp på dekk og kokkeleringen kom istand.

RUFFHEXA. Man plukker opp mange nye svenske uttrykk langs kysten, og det nyeste vi har lært er «ruffhex». Guttene om bord i SVETLANA forklarte det sånn her:

– Ser du en seilbåt på sjøen, så er det en som står til rors og en som stikker hodet opp av luka; ruffhexa stikker hodet opp av luka.

Om bord hos oss er det vel Christine som er den offisielle ruffhexa og fokkeslask, og Martine som er den uoffisielle, samt kartleser. Camilla er kaptein og styrer oss alltid trygt i havn.

Makrellen ga oss nok engang et festmåltid. Denne gangen stekt i smør, creme fraiche, sitronpepper (fra vår snille nabo på Syd-Koster) og paprika. Det smakte himmelsk. Mens Martine kokkelerte, gikk sjefsruffhexa på butikken og kjøpte proviant og tilbehør til middagen.

[Artikkelen fortsetter under bildet]

SKIPPER: Skipper Camilla har sørget for at Trio på tur har kommet trygt i havn – hver gang.

BRENNMANET-STUP. Det er mye liv i svenske båthavner og livemusikk fra en bryggekant til en annen. Vi testet ut dansefoten på den lokale «Terrassen», til svenske kommunistlåter, gresk polka og listepop. Ett lite nattbad ble det og. Uheldigvis for Camilla stupte hun rett i en brennmanet (det er helt sinnsykt mye brennmaneter i sjøen i år, manetsesong!), men sykesøster-Martine fisket frem antihistaminer og snart sluttet det å svi.

Dette var den aller første kvelden med ordentlig regn, så kombinert med nattbading ble det litt vått og rått om bord i ALBICILLA. Vi var heldige å få låne en vifteovn av SVETLANA, så innen vi våknet neste morgen var det tørt og fint om bord å vår kjære skute. Vifteovn og oljelampe står nå øverst på ønskelisten til ALBICILLA. Man lærer stadig nye triks underveis i møte med annet sjøfolk.

Vi håper at vi og har lært dem ett og annet.

SOTENKANALEN: Kartleseren finner veien tilbake til Sotenkanalen igjen.