Kjøkken i cockpiten

Grebbestad er tydeligvis stedet for nordmenn, for vi møtte masse kjentfolk, både på Terrassen og et vennepar som kom på besøk om bord torsdag morgen. Eller morgen og morgen, de kom tidlig formiddag, rett før vi vinket farvel til SVETLANA og hadde lært nok et nytt ord, «vest-svensker». Det er visstnok nordmenn. Noen som fremdeles er bitre over unionsoppløsningen mon tro?

ET FANTASTISK BAKERI.Denne gangen fikk vi sett mer av havnen vi bodde i. Det ble en liten spasertur rundt de søte små husene i Grebbestad og en tur innom et fantastisk bakeri hvor vi kjøpte med oss litt godt til kaffen; verdens beste blåbær, kanel og creme cheese muffins. Vi var også innom en sjarmerende antikvitetsbutikk med et eget lite maritimt rom med sjølydeffekter, i grunnen ganske rart. Og da ikke svensk rart, som betyr søt, men rart på norsk (det har vært en del misforståelser underveis i møte med seilende svensker).

[Artikkelen fortsetter etter bildet]

FANTASTISK BAKERI: Disken til dette bakeriet i Grebbestad var det vanskelig å gå tomhendt fra…

Etter en tur på ICA pakket vi båten og vinket farvel til våre bekjente. Vi var innom bensinstasjonen og fikk bunkret opp bensin og diverse før vi brettet ut kartene våre fra 1975 og 1981 og staket ut kursen tilbake til Syd-Koster. Det var på tide å reise hjem.

HERLIGE MATPAKKER.Det ble innaskjærs så langt det gikk før vi måtte over Kosterfjorden, og for en fantastisk tur det var. Strålende sol, medvind og herlige matpakker laget av ruffhexa; grove rundstykker fra bakeriet i Grebbestad, brie og tomater. Det smakte himmelsk utpå sjøen. Maksfart i dag var på 7,4 knop.

[Artikkelen fortsetter etter bildet]

LUNSJEN TIL RUFFHEXA: Brie og tomater er innmaten mellom rundstykkdelene fra bakeriet i Grebbestad.

Desverre så vi ingen sel denne gangen, som vi tidligere hadde sett både ved innseilingen til Grebbestad og nord for Koster.

Vel fremme ved Syd-Koster var det en relativt full havn som møtte oss. Tilslutt, etter å ha kjørt frem og tilbake og forsøkt oss longside på diverse båter, fant vi tilslutt en plass ved siden av en trivelig småbarnsfamilie. Det var egentlig en privat båtplass, men unggutten som hadde som sommerjobb å ta betalt for havneavgift, dukket opp allikevel.

ET AMBISIØST PROSJEKT.Dagens middagsvalg var blitt planlagt i Grebbestad, ingen selvfisket makrell denne gangen, men derimot gourmet-pølser og hjemmelagd potetmos med selleri og rødløk. Nok en gang ble vårt stormkjøkken deluxe båret opp på dekk og undertegnede, som er blitt selverklært middagskokk, satte i gang.

[Artikkelen fortsetter etter bildet]

MAT: Ingrediensene til det som etter hvert skal bli dagens måltid.

Selv om det går helt fint an å lage mat nede i båten, i vårt kjøkken som trekkes ut av skottet, er det mye triveligere å kokkelere i cockpiten. Dette er noe nytt vi har oppdaget i år, og maten smaker ti ganger bedre forberedt i frisk luft. Samtidig slipper vi at byssa blir fylt med matos, i og med at det ikke er allverdens distanser mellom byssa og soveplass (kjøkkenet dras ut i sengen til Martine).

Desverre, selv etter ihuga leting etter ny, gikk vi tom for rødsprit midt i kokkeleringen. Heldigvis har det seg visstnok slik at på Syd-Koster har man alltid hjelpsomme naboer, så vi fikk lånt en slant rødsprit slik at vi fikk kokt potetene. Det var kanskje et litt vel ambisiøst prosjekt, for det tok rundt to timer, og middagen ble fortært rundt halv elleve – om kvelden.

[Artikkelen fortsetter etter bildet]

STORT PROSJEKT: Kartleser Martine er også båtens middagskokk, og bega seg ut på et stort prosjekt på Koster.

BETENKELIG VÆRVARSEL. Undeveis i matlagingen og skravlingen – skravla sitter alltid løst ombord, det samme gjør latterkulene – oppdaget vi at det begynte å blåse opp. Våre naboer kunne fortelle at det skulle blåse riktig så mye neste dag, og at de hadde bestemt seg for ikke å krysse fjorden. For oss ville det være en enorm omvei å gå rundt Hvaler.

Vi diskuterte og sjekket Yr og ble til slutt enige om å stå opp tildlig og dra av gårde. Ikke fordi vi er dumdristige, men fordi, som vi ble enige om, kjenner vi til våre evner og begrensninger, og 12 sekundmeter vind utpå fjorden i store bølger er noe vi har vært ute for før og som vi vet vi kan takle.

Så vi ble enige om at så lenge vi var forbredt, både fysisk med båt og mentalt, kom det til å gå veldig bra – og vi krøp til køys, med litt sommerfugler i magen.

GO’VÆR: Seilasen til Koster ble fantastisk, men hvordan blir overfarten til Norge fredag den 13.? Les mer på SEILmagasinet.no i morgen!