Hva vil vi med båtlivet?

Hva vil vi egentlig med båtlivet? Hvilken utvikling er det myndighetene ønsker at båtlivet skal ha. Hvilken kurs er det båtorganisasjonene mener at båtfolket skal ta? Hvilke ideologier har båtbransjen? Hva mener vi selv?

Jeg er like i villrede som spørsmålene er betimelige og mange. Jeg kan ikke se at det er noen fast kurs som er staket ut for båtlivet i Norge for fremtiden, og ser man seg tilbake virker det som om kjølvannet av det vi har foretatt oss, kan være satt av en full skipper.

Noen ønsker å slippe vannscootere fri i den norske skjærgården. Konsekvensen vil være at andre roper på mer politi for holde vilbassene under kontroll. At vest skal være påbudt i åpen båt har mye fornuft i seg, men ønsker vi slike påbud? Påbud og regler må følges opp av kontroll og håndheving skal de ha noen funksjon eller virkning. Politiet ønskes på sjøen for å stagge farten, men ønsker vi egentlig en skjærgård full av politibåter? Er det slik vi vil ha båtlivet?

Vi har oss selv å takke. Selvfølgelig ligger svaret og motargumentent der. Kan vi ikke oppføre oss; kan vi ikke bedrive annet enn tankeløs selvnytelse, blir dette konsekvensen; regler og påbud. Når man ikke skjønner at hver enkelts frihet slutter der andres starter, er det svaret.

Men må det bli slik? Dersom nasjonen Norge – innbyggerne i landet – vet bedre hva de vil med båtlivet – om de får tenkt seg om?

Gjennom alle de årene jeg har sittet i en seilredaksjon, har jeg lest mangt en manuskript om hva båtfolk drømmer om når de skal ut på sjøen. Det er naturopplevelser, det er frihet, utfordringer, hygge, nytelse, kameratskap og stillhet – for å nevne noe. Jeg har ennå til gode å lese om at noen drømmer om mer støy, påbud og politi.

Jeg får det derfor ikke til å rime at myndigheter, båtorganisasjoner, bransje og hver og en av oss ønsker å styre båtlivet i en helt annen retning enn den det drømmes om? Hvorfor er det slik – eller rettere sagt – er det blitt slik?

Det nytter ikke med holdningsskapende arbeid – det må sterkere lut til.

Argumentet dukker alltid opp i forkant av nye påbud. Men har man egentlig bedrevet holdningsskapende arbeid for båtlivet? I de 40 årene jeg har holdt på med dette har jeg sett forsøk på det, men de  har vært spredte og kanskje ikke alltid like innsiktsfullt utført.

Kanskje er det på tide å spørre hva man egentlig vil med båtlivet, og styre en kurs som fører frem til målet?

Morten Jensen, redaktør