Aktivitet avler seilere

Hvor mange barn og ungdommer har ikke kommet hjem fra fotballkamper med gråten i halsen etter at de gang etter gang har sittet på reservebenken og sett kameratene spille. Topping av laget i kampen om seriepoeng og cup-seire er et kjent fenomen i fotball. Fotballen tiltrekker seg de fleste barna, men den støter dem deretter gradvis fra seg igjen. Fotballklubbenes fokus er å dyrke frem best mulige lag.

Seilforeningenes fokus er i det store og hele ikke annerledes. Allerede fra man har lært å krysse, slå og jibbe i en Optimistjolle, blir man penset inn på regattaseiling. Å seile fortest mulig mellom bøyer som skal rundes, er målestokken på om man lykkes som seiler eller ikke.  Er man ikke flink til dette, har interessen lett for å forta seg – både hos foreningen og seileren. Det er først når man blir eldre, at man oppdager seilportens mange fasetter og dimensjoner.

Seilforeningenes tilbud til barn og unge er i mange tilfeller svært endimensjonale, men jeg tror det nå foregår en oppvåkning i seilforeningene, ikke minst i de seilforeningene som har fått støtte til seilleire og seilcamper fra GjensidigeStiftelsen. Midlene har bidratt til at de har kunnet gi et aktivitetstilbud til langt flere barn, og i løpet av ett år har det vært en økning på rundt 80 prosent i antall barn som har deltatt. Foreningene har med selvsyn sett hvor stor glede barna har hatt i sin lekne tilnærming til sjøen og naturkreftene.

I stedet for utelukkende å ha regattaresultater som målsetting, ser det ut til at verdien av å skape aktivitet og glede er blitt gjenoppdaget.

En analyse av båtmarkedet i denne utgaven av SEILmagasinet forteller om en bransje i vanskeligheter. Saken er at det er nok båter på markedet til de menneskene som per i dag er seilinteresserte, og den åpenbare løsningen for bransjen er derfor å få flere til å seile.

At ikke flere aktører i båtbransjen derfor engasjerer seg, støtter og interesserer seg for seilforeningenes arbeid, er et mysterium. Seilforeningene er selve utklekkingsanstalten for fremtidige kunder, og de burde være et opplagt valg å satse på om man har et litt lenger perspektiv enn nærmeste forestående høstsalg. I det hele tatt er det merkelig hvor lite mange i seilbåtbransjen er synlig i miljøet som utgjør kundene deres. Det virker som om satsing på et virtuelt liv med Google og Facebook er det som skal skape flere seilere. Men er det det?

Morten Jensen, redaktør