Ensformig, myrbrunt Karahav
Karahvet viser seg og være litt ensformig i lengden. De siste to dagene har vært preget av stratusskyer og enkelte regnbyger.
Riktignok er det ypperlige seilingsforhold, og vi sluker mil, men det er lite dyreliv og annet og se her, i forhold til Barentshavet. Ikke engang havhesten, som fulgte oss hele tiden er her lenger nå.
Det er nok et ganske næringsfattig hav, myrbrunt i fargen. Våre observasjoner de siste tre dagene består av en liten flokk med terner, en tyvjo, et lite tre og en halvpall. Regner med at det blir mer biologisk liv og røre etter hvert som vi kommer lenger nord og øst. Vi håper blant annet og få se hvalross blant øyene nordover om et par dager. Hvalrossen her oppe sies og være en del større en den som er rundt Svalbard og Grønland.
Det som fanger oppmerksomheten vår akkurat nå, er to store båter på vår babord side. Fryktet først at det var marinefartøyer, men ser ut som det er skjellskrapere av noe slag. Vi er 13 n mil fra land og her er bare 20 meter dypt. Der de befinner seg er det nok ikke mer enn knapt 10 meter. Dette er de første båtene vi har sett i Karahavet. Vi regner nok med de nå har fått noe og prate om om bord der de også. Er nok ikke hver dag de ser seilbåter i dette farvannet!
Vi begynner nå og få stadig dårligere satelittdekning. Dette merker vi spesielt på satelitt-telefonen og trackingen. Vi er rett og slett for langt nord, (73 grader N), og siden vi skal helt opp til i hvert fall 77 gr, 44 min N, er vi litt spente på hvor mye vi får sendt ut etter hvert.
Men vi lover og prøve.