Atlantic Rally for Cruisers
Første dag i ARC-en - stjernehimmel og sjøglede
Det har gått ett døgn siden vi startet i ARC-en. Nå ligger vi på det store havet og skimter en eller annen seilbåt på horisonten. Et lett skydekke beskytter fra varme og for intenst lys. Katamaranen er utrolig komfortabel og humøret i dametroppen er på topp.
I Las Palmas erfarte vi at det ikke er uvanlig å sette mannskap i land når vedkommende ikke er en god lagspiller. Arbeidet ombord og også på land like før start, foregår ofte under stress. Et godt mannskap er i stand til å jobbe som et løsningsorientert og målrettet team, hvor mottoet er å spille hverandre gode. Når man jobber i over en uke med forberedelser til en slik seilas, er det lett å se hvem som er samarbeidsvillig og i stand til å løse oppgaver til riktig tid. Derfor er vi glade for at hele jenteteamet har en positiv innstilling og utviser samarbeidsvilje.
Vår første natt i ARC-en var kjølig, akkurat som ventet. Ulltøyet vi fikk av Kari Traa holdt oss varme på den værutsatte flybridgen. Vi begynte for øvrig med vakter og alt gikk smidig og fint, ikke minst fordi vinden var mellom 4 og 10 sekundmeter maks. Dette har spart oss for stress og skader.
Himmelen lå over oss som et enormt planetarium, utrolig klar og spekket med millioner av stjerner. Brystet føltes som sprengt av begeistring ved synet av stjerneskudd og bitte små lys på horisonten: seilbåtlanternene så ut som selvlysende perler på en snor. Vi koste oss lenge med gode samtaler om vår fortid og om harmonien som hersker om bord. Sjokoladebiter og nøttemiks for å dempe sult og kaffe/te for å holde oss våkne. Vi sov utrolig godt, vugget av de lange og snille bølgene som tar oss igjen.
De første dagene i seilasen har vi bevisst valgt en trygg rute og har ikke oppsøkt for sterk vind, som båtene i racingklassen har gjort. Dette for å få ro og tid på oss og bli kjent med den digre "Hjerterdronningen". Et par av oss har vært litt sjøsyke, men nå er alle bra.
Vi har nå riktig kurs mot 18N 33W, og seiler rolig i 7,5 knops fart. Gjennomsnittsfart i går var ca. 6 knop. Vi tilbakela 120 nautiske mil på 20 timer.
Vi holder kontakten med seilervennene våre via mail og VHF. Bluesette snakket vi med på kanal 77 i natt, mens guttene fra "vennskapsbåten" Meadow har skrevet en morsom mail til oss "hjerterdronninger" hvor de forklarer at de har hatt trøbbel med spinnakeren. Fallet røk i 15 sekundmeters vind og havnet under båten. Spinnakerbommen brakk. Fra 12,5 knop er de nå gått ned til en fart på 7,5, og de tror ikke de får brukt spinnakeren igjen. Ellers er alt bra med de oppegående prinsene våre. De valgte en østlig rute nærmere Afrika, som vi visste ville medføre sterkere vind.