Halvannet døgn til isen

Omsider har kulingen løyet til en god bris. Retningen er fremdeles perfekt, skrått inn på hekken. De krappe, brytende bølgene er redusert til slake dønninger. Sola skinner og det er 10 varmegrader ute selv om vi nå er godt over 1000 nautiske mil nord for krabbefiskerne fra Discovery Channel.

Om bord i RX2 er det nå ellers lite som kan sammenlignes med dramatikken fra «Deadliest Catch». Vi slapper av etter en gedigen middag med godt mørnet biffkjøtt.

Men tidligere i dag ble vi ganske nervøse, da motoren igjen begynte å fuske. Vi er avhengige av motoren, ikke bare til fremdrift, men også til å produsere strøm til f.eks, pc med elektroniske kart, VHF, satelittelefon, autopilot og ikke minst GPS. Såpass nærme den geografiske nordpol som vi befinner oss nå, er misvisningen på kompasset så stort at det blir mer som en underholdningsfaktor enn et hjelpemiddel til navigasjonen. Skjønt det finnes tabeller, men det er et enormt arbeid å regne ut. Uten den lille Volvoen er det mao ikke så greit. Det viste seg at vannutskilleren var overfull av vann og dritt. En stor lettelse å finne årsaken til problemene. Nå går den igjen som en klokke, men russisk diesel anbefales ikke.

Ellers er det ikke allverdens å observere her nå. Landet innenfor er så flatt at selv om vi kun er knappe 10 nm ute kan vi ikke se det. De to siste døgn er følgende observert: En stor tømmerstokk, to hval, en del gedigne flokker med alker og et fly i lav høyde.

Men om halvannet døgn har vi nok kontakt med den første isen…..