Søk i arkivet

Langturseilere 2010-11Et steinkast fra Afrika

Fuerteventura - en sydendrøm med triste, skjulte sider...

AFRIKA NÆRMERE ENN ELLERS. Seilasen fra Lanzarote til Gran Canaria går i år for mange norske langturseilere, bl.a. AVVENTURA, via den golde, sandblåste kysten til Fuerteventura.

Rødbrune, ørkenaktige fjell spekket med blendende hvite strender som strekker seg i milevis, smiler til oss fra land. Du er i "charterland", men denne øya byr også på opplevelser som ikke har noe med masseturisme å gjøre.

Mens vi bortskjemte, seilende nordmenn koser oss med behagelig atlanterhavsbris og bading i turkist vann, er realiteten en helt annen for andre båtfolk - afrikanerne som prøver lykken i Europa og krysser havet på små fartøy. Historiene om organisasjoner som frakter mennesker til Europa ulovlig, er mange, og sakene kan bli kompliserte for de lokale myndighetene. Her et ferskt eksempel.

Østkysten av Fuerteventura sett fra båten.

 

KLINTEN OG HVETEN. I havnene vi besøkte på Fuerteventura, var det ikke vanlige havnebetjenter vi møtte, men sikkerhetsvakter i uniform. De er like interessert i å ta imot havneavgifter som i å finne ut hvem som kommer inn i havna. Dermed blir seilernes papirer nøye sjekket i hver havn. Dokumentene de er interessert i, er pass, båtens registreringssertifikat med opplysninger om båtens dimensjoner og eierskap samt forsikringspapirer som viser en utløpsdato. Havneavgiftene er for øvrig latterlig lave, cirka 10 euro for en 38-foter.

Havnevaktene har som hovedoppgave å skille ut turister fra båtemigranter fra Afrika. De skal hindre at de når Canariøy-territoriet ulovlig. Dette forklarer også oppførselen til havnemyndighetene på Isla Graciosa, som avviser båter uten oppholdstillatelse. Immigrasjon og rask befolkningsøkning er et problem som har rammet Canariøyene i flere år.

Afrikas pust merkes her altså ikke bare som kritthvit Sahara-sand, som blåses fra vårt nabokontinent av den kraftige sirocco-vinden. Kun 100 kilometer skiller Afrika fra Fuerteventura, og båtflyktningene strømmer hit - først og fremst. Båter som patruljerer kysten inspiserer alle kriker og kroker. Det finnes flere huler og små, øde bukter ved vannet i de stupbratte fjellene ved havet.

HUMANITÆR HJELP? Skipperne fra de rike, europeiske landene på ferd i disse områdene, står foran uvanlige, vanskelige valg. Hva om man møter en RIB, full av hjelpeløse folk som trenger mat, klær, vann… Et liv, med andre ord.
- Jeg ville ikke forlate dem før jeg har klart å skaffe dem hjelp, er svaret fra Per-Ørnulf Dæhlie fra ARIES, en av bergensbåtene i Atlantic Rally for Cuisers (ARC).

Vel å merke. ARC-arrangøren, World Cruising Club, anbefaler å kalle opp havnemyndighetene/kystvakta på VHF-kanal 16 for å be dem overta og løse situasjonen. Hva kan man ellers gjøre selv? Spesielt hvis man blir bordet under atlanterhavskryssingen?

Brygga i Gran Tarajal deler seilerne med lokale fiskebåter.



EN ØY I UTVIKLING. De fleste seilerne fra Norge reiser fra Lanzarote direkte til Gran Canaria, Tenerife, La Gomera og La Palma. I år, siden det er så mange norske langturseilere på tur, har også Fuerteventura blitt invadert av nordmenn: Vi har truffet minst to-fire båter fra Norge i hver havn vi har vært i. Øyas marinaer er blitt en del bedre de siste årene, dermed oppdaterer vi leserne med fersk informasjon om seiling ved Fuerteventura. 

BEVOKTEDE MARINAER. I Gran Tarajal, som ligger cirka midt på den østlige kysten av Fuerteventura, fikk vi vite at ingen nøkler var nødvendig for å få adgang til brygga. Her har de overvåking 24 timer i døgnet året rundt. Det samme i Morro Jable, på sydspissen av Fuerteventura. I denne havna er det godt og vel to-tre vakter som går rundt og blant annet betjener havnekontoret. De er kjempevennlige og hjelper deg gjerne å finne en plass ved bryggene. Ikke forvent svar på VHF-kanal 09 for å undersøke om plassmulighet i noen av havnene før du kommer inn. De er som sagt ikke betjent på vanlig vis. Men sikkerhetsvaktene hjelper deg å fortøye som alle havnemestere vi har møtt i Spania og Portugal. Det er dermed bare å gå rett inn i havnene og håpe på en plass.

OPPDATERTE OPPLYSNINGER. Pilotboken som gjelder for disse farvannene heter Atlantic Islands: Det er en meget detaljert og interessant bok som anbefales sterkt. Likevel er det viktig at du laster ned bokoppdateringen på nettet, fordi utviklingen i disse havnene har vært betydelig de siste årene, og det aller siste opplaget av denne boka som er til salgs, er fra 2006.

Isla de Lobos, like utenfor Corralejo, på nordspissen av Fuerteventura.



- CORRALEJO, på nordsiden av Fuerteventura, er en fin havn med den koselige byen like ved, forteller Anne Haavik på FANTELIV.
- Det koster 11 euro for en 41 foter, og da overnatter man ved en brygge som har vann og strøm. Ikke noe behov for å kalle opp på VHF, bare gå rett inn i havna. Den var ikke full da vi besøkte den. Havna har ingen dusjer, og toaletter er tilgjengelige kun ved fergekaia. Fra havna går det buss blant annet til Las Dunas, en nasjonalpark med sanduner rett ved havet, et sted som er verdenskjent og veldig attraktiv for både barn og voksne. Helt genialt, avslutter Haavik.

I GRAN TARAJAL har flere brygger blitt anlagt med strømtilkobling og vann. Det er blitt en ordentlig fin marina, hvor fiskebåtene ligger ved samme brygge med seilbåtene og gir deg gjerne en fisk eller to i gave. Men OBS! Her er strømtilkoblingen annerledes enn i Norge. Mens du ellers får låne en strømovergang i havna, får du ikke gjort det her. Det finnes for øvrig ingen havnetoaletter og ingen dusjer, men det er en restaurant ved marinaen og mange ledige plasser ved kjempeflotte brygger. Dette i et år når ARC-båtene er 255 og fyller de fleste havnene på Canariøyene.

Havna i Morro Jable ligger ikke så langt fra fiskelandsbyens koselige sentrum.


DET SAMME I MORRO JABLE. I utgangspuntket er dette en fiskehavn med en brygge for lokale båter og to pontonger uten strøm og vann som er forbeholdt gjester. Men alle norske båter (fire i dette øyeblikket) i havna fikk plass ved den lokale brygga, hvor strøm og vann er tilgjengelig. Får du ikke plass her, er du uheldig. Alternativt kan du ligge på svai. Det er en nydelig bukt like øst for havna, like utenfor sentrum og ikke langt fra fyret til Morro Jable. Den er grei å ligge i når vinden blåser fra nord-nordvest. Da har du den flotte, kritthvite stranda til denne fiskebyen like innenfor, og kan nå supermarkeder og butikker med jolla.

Playa de Sotavento, en nytelse for øyet.


PARADISER PÅ SVAI. Langs østkysten av Fuerteventura finnes det et utall bukter du kan ankre opp ved. Isla de Lobos (Seløya) nordøst for Corralejo byr på snorkelvindundere og smaraggrønt vann. Med svak vind fra nordøst/nord er det ikke noe problem å ligge her, likevel kan man regne med en del svell hvis det har blåst mye dagene i forveien. I sundet mellom øya og land blir nordvestlige vinder akselelert som følge av traktereffekten. Da er seiling i sundet ikke anbefalt og Corralejo-havn kan være et godt alternativ med anløp fra sydøst.
Lengre ned, sør for Puerto de Castillo (en privat havn med dårlig serviceanlegg som er tre ganger så dyr som de andre i området) finner du små bukter, som Puerto de La Torre, Playa del Pozo Negro, Las Playitas, etc.

En liten fiskebåt ved Playa del Pozo Negro.

 

Etter Gran Tarajal kan du, ved vestlige/nordvetslige vinder, finne ankerplass langs Playa de Sotavento, som strekker seg for 22 kilometer fra Morro Jable og nordøstover.

Det å ligge her er en fryd for øyet og for alle sansene. Det finnes flere ankringsmuligheter i sandbunn som gir godt feste og eventyrlig flotte strender like i nærheten. Ved sterke østlige/nordøstlige vinder er det best å la være å ligge her.

SY ARIES på svai utenfor Playa de Sotavento.

 Kommentarer

Nyhetsbrev

Få oppdaterte nyheter om seiling helt gratis på mail to ganger i uka.

KOMMENTARER

Har du en mening om denne saken – del den med oss! Vi ber om saklighet, respekt for andres meninger og at man holder seg til emnet. Les våre retningslinjer her.  Vi modererer diskusjonen om nødvendig. Vennlig hilsen redaktør Axel Nissen-Lie.

Gå til toppen