Møte med sjøens dyr

Det siste døgnet har servert mange morsomme øyeblikk. Etter flere dager på rom slør og spridde seil, begynte vi i går kveld å seile på kryss. Vinden begynte å blåse fra nordvest, 300–310 grader, og så etter hvert ned til 290 grader.

Dette passer AVVENTURA utmerket. Med de nye seilene vi utstyrte henne med i fjor, seiler hun ganske høyt mot vinden. I vindstilla som var meldt, har vi brukt jerngenuaen kun i 4 timer i går ettermiddag og 28 minutter i natt. Ellers har vi holdt så høy kurs som mulig for å kunne falle av når det blir mindre gunstige vindforhold.

PLOTTING OG PEILING. Autopiloten er innstilt på vindvinkel, så vi har en behagelig seilas og klarer å holde kursen mot vårt delmål, som er posisjonen 18 N, 26 V. Mannskapet jubler hver gang vi leser dataene på AISen. Det er en fryd å se at vi holder på å ta igjen en del andre vennebåter. Akkurat nå er den «gamle dama» FANTELIV (Jeanneau Sun Legend 41), slik Anne og Petter Håvik kaller henne, vårt referansepunkt.

TETT I TETT. Det går nå opp for oss at den første natten på havet ble kastet bort i jibbing og har resultert i lange avstander fra våre seilervenner. Vi skulle valgt en annen seilføring og seilt platt lens som alle andre. Men gjort er gjort, og det positive med det nå er å se mast etter mast, seil etter seil, dukke opp foran oss i horisonten og komme nærmere og nærmere. Vi tar peilinger for harde livet. Det og seiltrimming er det morsomste tidsfordrivet her om bord! Hver dag har vi sett flere båter. Atlanteren er stappfull av store og små fartøy, så det er viktig med utkikk hele tiden. Som vår værruter Mads Christensen fra Frivind.no sier: – Det er mange av oss norske deltagerne som seiler innen 10 nautiske mil rekkevidde.

Hvis vi roper høyt, kan vi høre hverandre!

MØTE PÅ HAVET. Det skjedde i går ettermiddag, da vi plutselig så HONNINGPUPP ved siden av oss. De hadde hatt en pangstart og lå litt foran oss!

– Det var Olle (Ljungdahl) sin fortjeneste, påpekte skipper Thomas Nilsen i går mens vi passerte dem.

Det var et ordentlig koselig gjensyn med Hege, Thomas, Storm og Olle. De var naboer på brygga i Las Palmas. Det er ikke noe hyggeligere på det store havet enn å møte venner og kunne prate med hverandre fra cockpit til cockpit uten bruk av VHF!

HVAL. Like før møtet med HONNINGPUPP var det badestund aktenom båten. Noen nordmenn på VHF, vi antar det var gutta fra SJARMEN, ropte: Badeland! Det stemte nok; alle båter dro nytte av vindstilla for å ta seg et forfriskende og rengjørende bad. Kun én person her hos oss klarte ikke å bade, for en hval dukket opp 3-4 meter fra båten i mellomtiden. Man kunne nesten tro at den ble tiltrukket av svettlukta vår!

HAI. Like etterpå fisket vi en liten dorado. Spenningen sto i taket da vi så en finne som så ut som en haifinne følge kroken.Vi skjønte etter hvert at en hammerhai på et par meter prøvde å få tak i doradoen vår mens den ble dratt opp av skipperen. Haien nærmet seg smidig og rask frem til en meter aktenom AVVENTURA, og da skjønte han at det eneste var å gi opp. En brå 90-graders sving til høyre og borte var den!

OG SLANGE. Vi så også en grønn havslange for øvrig... De skal være giftige!  Så fra nå av skal vi tenke oss godt om før vi bader igjen... Jeg tror de fleste her vil bruke en bøtte med saltvann for å dusje istedenfor.

Etter enda en fantastisk natt med måneskinn og vind rundt 5–6 sekundmeter, seiler vi nå på et flatt Atlanterhav som er så vidt beveget av svell på tvers av vår kurs: Store vannmasser reiser seg regelmessig, så vi får inntrykk av å seile i motbakke innimellom. Farten holder seg mellom 4,5 og 5,5-6 knop, vi synger folkesanger og humøret er helt på topp. Veldig koselig å dele opplevelsen med våre venner Per og Inger, spesielt når vi ser at de også nyter livet på havet med alle de små og store begivenhetene Atlanteren serverer.