Søk i arkivet

Atlantic Rally for Cruisers 2010Kurs rett mot St. Lucia

ARC byr både på gode opplevelser og utfordringer. Det viser rapportene fra FANTELIV, SERENITY og AVVENTURA.

Godfølelsen

Selv om vindstilla traff oss igjen fra ca. kl. 2000 i går kveld, og jerngenuaen måtte overta oppgaven til seilene, opplever vi nå den herlige følelsen av å bevege oss i retning St. Lucia! Rett vest altså!

I går hadde vi minst 9 timer med herlig seilas på slør/kryss med vind fra 160-175 grader. Fulle seil og fart mellom 6,5 og 7,6 knop. Fantastisk! Vi måtte håndstyre for å nyte den gode følelsen av å seile såpass fint og i riktig retning. Sånne øyelikk kompenserer gråværet og frustrasjonen man opplever når vinden er for svak eller fra gal retning. De forsoner oss med Atlanterens lunefulle rampestreker de siste to ukene.

BEHAGELIG. Etter å ha opplevd en ARC med en kraftig og bastant passat som serverte kuling og 5-6 meters vannfjell døgnet rundt i ti dager på rad i 2006, synes jeg at vi tross alt har hatt det utrolig behagelig, lærerikt og morsomt denne gangen. Vi har opplevd mange variasjoner i vindstyrke, retning og vær. Det har blant annet medført at mannskap, seil, fall og skjøter har fått hvile litt innimellom, så slitasjen på utstyr og kropp har vært mindre enn ventet.

DEN TREGESTE NOENSINNE. Nettene har ofte vært nokså rolige, vi har hvilt godt og hatt anledning til å få fisk (totalt 13 doradoer hittil) og lage masse god mat. Damene om bord i AVVENTURA, Inger og Stefania, ha lært en ny matlagingsteknikk basert på apekattgrep og salsaáktig hoftesving :-) Hele mannskapet har dyrket seiltrimmingskunsten i den varierende vinden, så det har også vært en fordel. For øvrig: Når vi kommer hjem vil vi stolt kunne fortelle at vi har deltatt i en historisk ARC; den tregeste og mest rotete gjennom tidene!

VÅKNER IGJEN. Vi tusler nå på et flatt hav i 1800 Volvo Penta-omdreininger og 4,5 knops fart. I dette øyeblikket heises seilene igjen! Sola skinner fra en nydelig, klar og blå himmel, bare godværskyer uten regn å se. Fuktigheten i puter og teak fordamper og hele båten våkner igjen.

IGJEN TAKK. Vi takker alle vennebåter for koselige hilsener på mail og de som følger med i Norge for SMS-ene på satellittelefon. I dag skal vi feire halvveispasseringen med sjampis! Og vi skal nyte sjøutsikten, flyvefiskene, hvalene (den ene kom på besøk i går ettermiddag), hverandres selskap og varmen våre landsmenn i Norge bare drømmer om akkurat nå.

Posisjon kl 11 UTC: 13 5 N – 35 50 W

Kurs over grunn: 270 (rett til St. Lucia)
Fart: 4,5 knop for motor
Vind: 3-4 knop fra ca. 100 grader
Bølger: ubetydelig svell fra øst/sørøst og ellers flatt hav
Vær: lettskyet, pent

Ship o` hoi fra AVVENTURA på bøljan blå :-)

PS. Etter å ha savnet Atlanteren i fire år og lyttet til musikken jeg hørte på under min forrige overfart for å gjenoppleve følelsen, er jeg nå ekstremt opptatt av å suge til meg hvert eneste lille inntrykk fra denne seilasen. Alt skal feste seg godt i minnet og gi oss overskudd i vintermånedene som kommer etter at langturen vår er slutt. DS.

 

Slett ikke verst!

Vi hadde flott seilas gjennom dagen, 7 knop med spinnaker, med vind fra 120-150 grader. I sekstiden løyet vinden, helt… Vi lå og drev noen timer uten fremdrift. Gjennom natten har vi seget avgårde i omkring 2 knop. Vi er i grunnen godt fornøyd når farten kommer opp i 3 knop. Dette er litt frustrerende, for nå skulle vinden – hvis navn ikke må uttales – ha vært her. Vi begynner å bli litt overtroiske. Men den kommer vel snart, får vi håpe…

VIND! Kl 0400: Det kommer litt vind! Vi setter spinnaker i 6-9 knops vind fra 20-40 grader.

Den vinden har stått en time nå; vinden dreier hyppig fra 10-40 grader. Deilig å seile avgårde i 6 knop!

Dette har vært den varmeste dagen så langt. Badebøtten har vært i flittig bruk.

Ingen måne i natt, litt skyer. Flott stjernehimmel. Så vi har det slett ikke verst.

Dagens høydepunkt: Når det piper i satelitt-telefonen. Det er alltid hyggelig å få meldinger.

STILLING? Vi har falt litt nedover på overall listen de siste dagene, men vi har kjørt lite motor. Kanskje de fleste andre har kjørt mer?

Har ikke sett andre båter på mange dager nå.

Alt vel ombord

Posisjon kl 0500 UTC: 13:16.00N 039:09.00W
Kurs: 260
Fart: 6 knop
Vind: 40 grader 6-9 knop
Utseilt distanse: 1880

Team SERENITY

 

Først nå skjønner vi hvordan dette virkelig er!

De to siste døgnene har vært preget av til dels store variasjoner. Det var visst ikke passaten vi hadde funnet, men det spiller heller ingen rolle hva den heter, så lenge den tar oss i riktig retning. Vi har hatt lite vind og mye vind, fart mellom 4 og 8,5 knop. Vi har spridde seil, og tatt ned spri igjen, for så å sette den opp og ned osv… Alt etter som vinden har dreid noen grader, for å ikke komme enda lenger syd enn vi allerede er.

FEIL KURS. Det har også vært temmelig enerverende å se at mil etter mil går unna, men i feil kurs i forhold til målet. Turen har allerede blitt nesten 200 nm lenger enn hva som er «vanlig». Trøsten er at slik er det for alle de andre båtene også. ARC har allerede forandret på programmet i St. Lucia, fordi man ser at båtene vil bruke mye lenger tid enn forventet. Kanskje en trøst– eller ikke?

MØTTE VEGGEN. Om bord har også forholdene vært varierende. Natt til i går møtte undertegnede skikkelig veggen, i form av mangel på søvn, varme og fuktighet. Nå merkes det at vi har gått 13 døgn med 3 timer på og 3 timer søvn. Utfordringen vår som familie, er at livet må gå nesten som normalt på dagen. Mens andre kan bruke dagene til å sove, må vi bruke dagene til å få livet ombord til å fungere. Barna prøver å ha skolen, men det er ikke lett i denne varmen og med en lærer som har en lunte som brenner fort. Vi har lest så øyet ble stort og vått om hvordan andre har hatt det på overfarten. Andre har skrevet om at det har vært varmt og fuktig om natten, men nå skjønner vi at det bare har vært ord for oss. Vi har prøvd å forberede oss på dette, men det er først nå vi skjønner hva det innebærer.

NÅR DET RENNER FRA VEGGENE. Jeg har aldri lest om at fuktigheten renner fra veggene inni båten, at sengetøyet klistrer seg til kroppen når du prøver å sove, eller at kroppen er klam og klissete. Heller ikke har vi tenkt noe særlig over at når man skal lage mat, stiger temperaturen i båten ytterligere når man har komfyren i gang. Men man lærer ett og annet under slike forhold. Man lærer mye om seg selv og ens egne reaksjoner, og man lærer endel om hvordan man fungere sammen som familie. Foreløpig må jeg si at det siste fungerer veldig bra, og det er jo nettopp derfor vi tar denne turen.

SLITASJE. Alt som skal gjøres om bord tar 3 ganger så lang tid som vanlig. Både fordi man blir slapp i varmen, men også fordi omgivelsene er i konstant bevegelse. I går fikk vi en revne i genuaen og måtte ha denne ned. Det var en operasjon som tok mye over 1 time og krevede sikkert flere liter svette. Heldigvis var sjøen relativt rolig og hele operasjonen gikk veldig bra. Nå får vi bare håpe reparasjonen holder. Ellers ser vi at slitasjen begynner dukke opp på båt og utstyr. Begge genuaskjøtene er slitt i stykker, seilet revnet, og ikke minst, ting ruster mer enn man kan ane.

TEMMELIG BRA TROSS ALT. Her ble det mye alvor og klaging, men jeg prøver jo å gi et inntrykk av hvordan vi har det om bord. Og alt i alt takler vi det temmelig bra. Vi har mange flotte opplevelser. For eksempel ble jeg «angrepet» av en flyvefisk i ansiktet i natt. I det jeg stikker hodet opp av luken, sneier den nesen min og flyr videre. Jeg skvatt bare bitte litt i nattemørket, men slike ting opplever man jo ikke hjemme!

Over og ut fra FANTELIV

 Kommentarer

Nyhetsbrev

Få oppdaterte nyheter om seiling helt gratis på mail to ganger i uka.

KOMMENTARER

Har du en mening om denne saken – del den med oss! Vi ber om saklighet, respekt for andres meninger og at man holder seg til emnet. Les våre retningslinjer her.  Vi modererer diskusjonen om nødvendig. Vennlig hilsen redaktør Axel Nissen-Lie.

Gå til toppen