Seilas inn i adventhelgen

Rapport fra Stefania R. Nilsen om bord i AVVENTURA:

God adventshelg fra en delvis skyet Atlanter-idyll med squalltrussel like bak ryggen...

Det siste døgnet har vi seilt på platt lens med spribom og fulle seil. Kursen har variert alt etter halser fra 270 (styrbord halser) til 240 (babord). Vi prøver å nærme oss mest mulig kurs 265 til veipunktet like nord for St. Lucia.

MESTER CARLOS. Seilasen i går var en fryd, spesielt i det nydelige været. Vi så akterover hele tiden, på bølgene bak oss som nå skyver oss i riktig retning. Et slikt syn er sjelepleiende! Man kan stirre på dem i timevis uten å bli lei! Autopiloten Carlos er for øvrig en mester i å styre så platt, så han har fått ansvaret for det inn til videre, mens vi nyter samværet på sjøn.

Været var nydelig i går, om kvelden var det helt skyfritt og humøret hos hele mannskapet var på sitt høyeste noensinne. Det er ingenting som er så deilig som en fantastisk solnedgang og starte nattevaktene uten squalls på vei. Vi plottet inn tråget (som Frivind hadde meldt) på Navionics kartet på iPad og konstaterte at vi var vest for det. Dermed seilte vi med fulle seil hele natten.

VARIERENDE. Vinden løyet helt ned så farten sank til 3,3 knop en stund, men under den siste vakten, kl.0700-1100 UTC, begynte det å blåse opp igjen til 10–20 knop fra 95–115 grader. Vinden har vært veldig varierende både i styrke og retning de siste timene.

Like bak oss så vi, for en time siden cirka, en vegg av mørke, mørke skyer, regn og vind, som vi trodde ville nå oss ganske snart. Men den tok veien vi håpet. Vi fkk bare en midlertidig vindøkning til 22 knop, egentlig bare bra. Nå har det løyet litt igjen.

BRA UTESTUE. Vi håpet – med grunnlag i den flotte farten vi hadde de siste døgnene – på landkjenning mandag 13. desember om ettermiddagen, men slik det har utviklet seg nå, ser det ikke realistisk ut. Vi har det så godt i vår utestue med 360 grader sjøutsikt, at det virkelig ikke er et problem å komme frem en eller to dager senere. Mat har vi masse av, og mye godt å drikke også! Vi har det virkelig topp!

RORPROBLEMER. Vi har tenkt mye på SPRELSK i det siste. De har hatt problemer med roret, skriver de i en e-post:

– Dette har dessverre redusert farten betraktelig, men vi håper nå å ha kontroll på problemet. Det  viste seg at kvadranten har løst seg fra selve rorakslingen og låst seg i ytterstilling slik at vi ikke hadde rorutslag til babord. Ellers er stemningen om bord god og vi håper å være på St Lucia i løpet av onsdag.

SERENITY I MÅL. Vi kan forestille oss gleden ved å krysset målet på SERENITY, som nå nyter en deilig, fortjent nattesøvn uten gynging og bråk. Håper de når resultatet de ønsket seg. 

Vi har vært i kontakt med både RIKAROS og ARIES. Alle har det bra. Skipper Bjarne Pettersen på RIKAROS, som seiler sammen med kona Marit Fjæreide og to barn, virket veldig kamplysten i mailen han sendte. Han beskrev da duellen med den svenske båten ELLEN, en stor og flott Najad vi har møtt i Porto Santo for første gang. Han hørtes ikke akkurat skuffet ut over det å hå overtaket på svenskene!

HUSK STORE BELØP. Vennene på ARIES seiler sammen med FANTELIV frem til mål. De nyter god mat og drikke og tenker stadig på venner og slektninger hjemme som nå er midt i julestria. Slik avslutter skipper Per-Ørnulf Dæhli sin e-post:

– Husk å kjøpe juletre og glem ikke å sjekke julelysene og se at de virker. Julegaver til oss kan overføres til min bankkonto.. Husk bare store beløp....

SKJULT OVERRASKELSE. Om bord i AVVENTURA er det ikke noe tegn på advent, men vi har en skjult overraskelse vi kommer til å ta ut når tiden er moden. Ellers takker vi venner og slektninger i både Norge og Italia for hyggelige SMS-er og e-poster. Når vi sier at vi har «bare» 400 nautiske igjen (nesten 800 kilometer), må det høres ut som en enorm distanse for dem...

Etter å ha tilbakelagt så mange mil på havet, begynner vi å se slike avstander i et helt annet perspektiv!