Man seiler sin egen tur

«Nå har vi vært på havet i 22 døgn og vi nærmer oss slutten på en lang reise. GPSen forteller oss at det er ca. 40 timer til mål.

Selv om det blir utrolig deilig å komme til land, er det nesten litt vedmodig at det snart er over. Hvor ble disse tre ukene av?

ULIKE OPPLEVELSER. Dette har vært en tur fylt av mye motsetninger og forskjellige opplevelser hva seiling angår. At ca. 250 båter har fartet Atlanterhavet på kryss og tvers på jakt etter vind, er i seg selv temmelig spesielt. At vi i tillegg har måttet gå så langt syd for å finne passaten er også spesielt, men når vi først fant den, da er den såpass varierende at vi har alt fra 35 knop til vindstille på kun noen timer.

SIKKERHET. Så lenge vi har snakket og drømt om langtur, er det selve atlanterhavskrysset vi har snakket om. Alt innkjøp av sikkerhetsutstyr, utrustning av båt, og tanken om den store turen har egentlig dreid seg om det store havkrysset. Så stod vi der i Las Palmas da, fulle av forventninger og sommerfugler i magen, klare til start.

Og nå, tre uker senere, er det hele over. Vi har fått med oss en god porsjon minner og opplevelser å putte i ryggsekken for resten av livet. Men, hvordan er dette blitt i forhold til hva vi hadde både drømt om og lest oss til av andres opplevelser?

SIN EGEN TUR. Uansett hvor mye man forbereder seg til dette ved å lese om andres opplevelser, så er det sin egen tur man er på. Sin egen båt, sitt eget vær, sin egen familie eller mannskap, sin egen psyke og sin egen håndtering av situasjonen. Men, man skal av den grunn ikke undervurdere verdien av denne forberedelsen. Ikke minst hva sikkerhet angår. For oss har det vært det sterkeste fokus også under selve turen. Det er noe vi ikke har slurvet med.

VIKTIG BALLAST. Det har vært dager og netter hvor vi har vært så utrolig slitne og bare ønsket oss hjem. Men heldigvis er vi mennesker lagd slik at vi stort sett bare husker de positive opplevelsene. Når vær og vind gir oss den fantastiske seilopplevelsen vi alltid drømmer om, er alt annet glemt. Når natten er stjerneklar og havet i godhjørnet, er det glemt at vi natten før ikke sov mer enn 10 minutter sammenhengende av gangen, at vi klamret oss til båten gjennom 8–9 squalls med en vind på rundt 40 knop.

Når vår 12 år gamle sønn ber mamma og pappa legge seg for å sove, og han tar vakten, skjønner vi at vi har gitt ham noe viktig.

FEM MÅNEDER. Atlanterhavskrysset er over, men ikke eventyret. Nå venter fem deilige måneder i Karibia før vi faktisk skal tilbake over dette havet en gang til!

Så heldige vi er!»

FANTELIV