Søk i arkivet

Atlantic Rally for Cruisers 2010Historier fra havet

Problemer med utstyr, store og små dyr på besøk, sterke vinder og sjampanjeløfter... Alle har et eller annet å fortelle om ARC.

GLEDEN MED STOR G. SPRELSK var blant båtene som hadde tekniske problemer under overfarten. De slet med rorproblemer. Det var derfor en ekstra stor glede å se dem endelig vel fremme i Rodney Bay. Lille Gaute hadde hatt det strålende på sjøen:

- Jeg koste meg med iguanaen Ed, fortalte han smilende mens han holdt den og Alice, en dukke han fikk fra en annen båt etter målgang, Han var for øvrig altfor opptatt med å leke med Martin for å være med i bildet....

På FANTELIV har krypstrøm på grunn av feilkoblinger mellom vindgeneratoren og masta forårsakt at flere metalldeler begynte å rustne. Radarmasta løsnet.
- Vaierne bak styresetet var glovarme, forteller Anne Haavik. - Og rekkestøtten begynte også å rustne. Det tok etter hvert helt av! Da skjønte vi at noe måtte være feil. Vi slet for øvrig med rorproblemer vi også.

LEAHNIS fikk også alvorlige problemer med roret:

- Problemene oppsto da passaten endelig kom, og da var vinden på sitt sterkeste. Dessverre var det også da vi trengte roret mest, i de store bølgene. En hel dag lå vi i ro og Freddy (Haug) prøvde å reparere. Vi klarte å fortsette og komme helt frem med redusert seilføring for ikke å belaste roret, sa Janicke Frantzen da hun tok oss imot.

På FRIHETEN ble storseilet ødelagt under en squall, på SARA røk storseilfallet, og seilet fikk deretter bare hvile.... En lang rekke små og store tekniske problemer gjorde livet surt for seilerne under overfarten. Gjett om man er glad for å se vennene sine igjen når ting går slik.

 

En nydelig skipjack tuna ga AVVENTURA en deilig fiksemiddag også etter målgang.

 

FISK, FISK, FISK... Rodney Bay Marina er nå stappfull av båter og seilerne har mye morsomt å fortelle.

Båten ALAYAT, en fransk familie fra Marseille, har toppet resultatlisten av de som har hatt mest fiskelykke: De fikk to blue marlin, den ene ble fanget under overfarten og veide 32 kilo (2,5 meters lengde).

På ODA ble 50-årsdagen til Lars Loraas feiret med blue marlin. De klarte å dra inn en 2 meter lang en!
- Vinden løyet og vi måtte starte motoren, og da bet han på, forteller Lars.
De ble overveldet!

Flere båter har fisket mye, for det meste dorado. AVVENTURA fikk 15 doradoer og kun én tunfisk. Når vi går ut på restaurant nå bestiller vi aldri "grilled mahi mahi" (stekt dorado). Vi velger blodig biff!

I går kveld kom for øvrig Tone fra ARIES på besøk - med tommestokk!??? Hun skulle måle beina til skipper Bengt-Arild.

- Ja, for dere fortalte at den ene doradoen var like lang som beina til skipperen, sier Tone.

Hun konstaterte med glede at doradoen de fikk, var litt større.

BARE STØRRELSEN TELLER? Jo større fisken, jo mer eksotisk blir det å fortelle historien. Dermed har de som har sett hval noe stort å imponere med.

AVVENTURA har sett hval som hoppet i været, men noen har til og med sett den bæsje i lufta! Det må være ganske unikt!

Andre, som FRYD har fått en fugl i båten - altså ikke en flyvefisk, men en ordentlig liten fugl.

- Den gjemte seg inn under cockpitbenken og var der en lang stund, forteller Wenche Magerøy Dahlsett.

INGEN KJEDSOMHET. Andre seilere forteller om hverdagen i båten. På OCCASIONE hadde mamma Mariann laget en liste med forslag om aktiviteter man kunne ha om bord for ikke å kjede seg: lese, se på film... Og kåre dagens tabbe!

- Det var egentlig katamaranens leverandør som anbefalte å gjøre det. Slik flirer man litt av egne feil, man avdramatiserer og man skaper godt humør, sier Mariann Ovesen.

Ellers lagde Karoline flotte diplomer til hele mannskapet på katamaranen for de ulike passeringene: 1/3 av Atlanteren og midtveispasseringen. De er hengt opp i båten og pryder byssa. De ble utdelt hoytidelig og bidro til å skape god stemning i båten.

Diplomer til hele familien fra OCCASIONE. By Karoline Ovesen Aas.

 

VIND, GIPS OG BLOMSTER. På ARIES fortalte Grete Dyngeland om en squall som var spesielt rampete:

- De fleste har vært overkommelige, de bare økte farten en del... En gang husker jeg at jeg så Tor-Atle styre og stirre fokusert forover mens han prøvde å føre båten i den sterke vinden. En annen gang ble squallen avsluttet av en slags virvel. Båten ble dratt inn i den, og vi fikk en helt annen retning, beretter Grete. - Litt skummelt!

Grete opplevde seilasen med en arm i gips. Hun sov i sjøkøya i salongen og klarte dermed å unngå uønskede bevegelser. Det gikk veldig fint. De kunstige blomstene på dekk og i cockpiten - et minne av giftermålet med skipper Per Ørnulf på fordekket ved avreisen 26. juni - er fortsatt veldig fine.

PÅ JAKT ETTER VINDEN. På SERENITY er det mye snakk om fart og vind generelt. Skipper Fridtjov er nesten litt lei seg når han forteller at han tvang sitt mannskap inn i en squall:

- Det var midt på natta og vi gikk for motor. Mens jeg lå hørte jeg at vi plutselig hadde endret kurs med 20 grader og spurte om hvorfor. Jo, fordi de ville unngå en squall, sa de. Jeg sto opp og ba dem kjøre rett gjennom den for endelig å få seilvind... Hmmm, vi fikk vel mye regn og vi måtte reve. Det var et svært nedbørsområde på flere nautiske mil, forteller han litt angrende.

Fordekksjente Hege og fordekksgutt Olle på HONNINGPUPP.

 

MINST, MEN IKKE TREGEST. På HONNINGPUPP, som har seilt utrolig bra, er det brede smil og en fornøyd familie Witsø-Bjølmer, som klarte å løse sine problemer med motoren etter 4-5 dager uten jerngenua - og dermed lading kun med solcellepanel og vindgenerator.

Hege takker sin nye seilervenn Olle Ljungdahl, 20-åringen fra Stockholm som har krysset Atlanteren sammen med dem.

- Olle er en dyktig seiler! Han har tatt min plass på fordekket... Han satte opp spribommen selv hele tiden. Det var deilig å slippe den rollen og bruke tiden på Storm (4 år) istedenfor... Slappe av og bare lage mat... Helt uvirkelig! Olle var for øvrig utrolig flink til å prate med Storm, noe vi har satt stor pris på.

Olle er på sin side meget fornøyd med seilasen.

- Thomas og jeg har hatt et godt samarbeid, vi har lært veldig mye sammen. Vi har seilt 50 % av tiden med spribom på genoaen samt genoa 2 festet på bommen uten storseil (free flying). Det har gitt oss utrolig god fart. Vi hadde aldri prøvd før. Ellers brukte vi også spinnaker en dag.

Olle kom med en flaske sjampanje til undertegnede da vi var på Gran Canaria. Dette fordi jeg skaffet ham en båt å seile ARC-en på. Han er sønnen til Karin, en god kollega fra Sverige som har seilt jorda rundt i 4-5 år.

Olle og jeg avtalte at vi skulle drikke sjampisen sammen da de ville komme i mål. I går morges var AVVENTURA på plass på HONNINGPUPP for å feire.

Møte i mørket: MARIONETTE og AVVENTURA på Atlanteren.

 

ATLANTERHAVSMØTE. AVVENTURA har et spesielt forhold til to båter: HONNINGPUPP, som vi ufrivillig har kommet veldig nært til under seilasen, og MARIONETTE, som vi oppsøkte pga. deres behov for diesel.

Slikt skaper usynlige bånd.

Vi takker hele mannskapet på MARIONETTE for utrolig flotte gaver som takk for hjelpen de fikk: I tillegg til sjokoladen vi fikk gjennom luka (og en flaske cognac som dessverre falt i sjøen!), ga de oss to flasker italiensk Prosecco og en nydelig portvin. Veldig generøst!

Møte i sola: MARIONETTE og skipper Bengt-Arild Nilsen på brygga i St. Lucia.
 Kommentarer

Nyhetsbrev

Få oppdaterte nyheter om seiling helt gratis på mail to ganger i uka.

KOMMENTARER

Har du en mening om denne saken – del den med oss! Vi ber om saklighet, respekt for andres meninger og at man holder seg til emnet. Les våre retningslinjer her.  Vi modererer diskusjonen om nødvendig. Vennlig hilsen redaktør Axel Nissen-Lie.

Gå til toppen