Søk i arkivet

Bjarne Pettersen alene over AtlanterenEn ren solodrøm

EN DRØM HAR GÅTT I OPPFYLLELSE. - Jeg måtte slakke farten i natt for å komme frem i lyset, forklarer Pettersen, som var elegant kledd, velstelt - både han og båten - og superlykkelig etter en fantastisk soloseilas over havet.

EN TUNG START. Han startet fra St. Martin fredag 29. april, men måtte snu etter 300 nautiske mil på grunn av en diagonalvant som begynte å ryke. Tre kordeller var løse, fant han ut ved hjelp av en kikkertkontroll. En telefon fra Karl-Otto Book (Som ble involvert via Frivind-Mads Christensen) anbefalte å snu og få reparert riggen. Det ble gjort veldig raskt på St. Martin, så han startet igjen kun etter et par dager i land, den 5. mai.

- Det å seile tilbake var den tyngste delen av seilasen, sier Pettersen. - Det er ikke godt å snu når man er allerede 300 nautiske på vei sammen med en anne norsk båt som kunne seile like fort som meg (LEAHNIS, Freddy haug). Jeg var allerede ganske sliten da, så det føtes ikke godt å måtte tilbake med utsikten å seile helt alene til Azorene, uten følgebåter.

EN RASK OVERFART. Ellers gikk turen fint, han tilbakela store avstander  hver dag med sin Bavaria 46 Cruiser, 170-180 nautiske mil per døgn cirka. Det ble en del motorkjøring og en del fantastisk seiling. Kun en natt med lyn og torden ga litt bekymring.

- Jeg hadde revet, og revet igjen da jeg kjente at det var stille… Her skjer det noe, skjønte jeg. Jeg måtte ut igjen og holde styr på båten som ristet i en regnstorm. Det gikk bra.

VIKTIG Å VÆRE PÅ VAKT. Og så var det en episode med et skip som antageligvis ikke hadde sett ham. Han hadde flere lys i tillegg til tricoloren for å bli sett, og de fleste skip har styrt unna. Men dette skipet var kun 4 nautiske unna og hadde fortsatt kurs rett mot ham, i full fart:

- Jeg måtte kalle dem opp og gjøre dem oppmerksom på situasjonen. Da påsto de at de så meg på radaren og det hele ble løst. Men jeg er sikker på at de ikke hadde merket RIKAROS før jeg kalte dem opp.

Pettersen brukte alarmfunksjonene på både radar og AIS (6 nautiske mil unna andre fartøy pep alarmen). Han sov i 45 minutter av gangen og kom opp da for å holde utkikk.

 

Tause Birgitte har et søtt blikk som er rørende... En gave fra datteren Elise.

 

ALENESEILING HAR SINE FORDELER. RIKAROS var utrolig ryddig og fin da han kom frem, alle lugarene var klare til å ta imot gjestene som kommer de neste dagene, og det var til og med en fargerik fruktkurv på bordet i salongen:

- Slik er det å seile alene, sier Pettersen!

Kona Marit Fjæreide hadde hjulpet ham med å bunkre opp og forberede båten til turen. Barna Elise og Daniel ga ham en teddybjørn og en liten hvit sele som gave før han startet turen:

- Selen heter Yomiko, hun har det bløte blikket, vet du… Jeg kaller henne Tause Birgitte. Hun holdt meg med selskap om natta, denne platinablondinen, spøker Bjarne og eksploderer i en god og varm latter.

Nå får han to venner på besøk som seiler videre sammen med ham til Irland.

- Etter 14 dager med demokrati skal det nå bli andre boller, sier han.
- Fremover skal skipperen bestemme alt!!!

Bjarne Pettersen fikk en varm, verdig mottagelse i Horta Marina og en stor gratulasjon fra alle seilervenner, spesielt fra Erik Føyn, som er skipper på HARRY-Z og er i Horta nå. Han seilte alene over Atlanteren til Azorene i 2006.

Mer om Bjarne Pettersen soloseilas kan du les på RIKAROS` blogg.

 Kommentarer

Nyhetsbrev

Få oppdaterte nyheter om seiling helt gratis på mail to ganger i uka.

KOMMENTARER

Har du en mening om denne saken – del den med oss! Vi ber om saklighet, respekt for andres meninger og at man holder seg til emnet. Les våre retningslinjer her.  Vi modererer diskusjonen om nødvendig. Vennlig hilsen redaktør Axel Nissen-Lie.

Gå til toppen