Søk i arkivet

Foto:

Skip og fritidsbåter mikroplastversting

Bildekk er verst, maling og vedlikehold av skip og fritidsbåter er den nest største kilden til at havet fylles med mikroplast.

Plastbiter mindre enn fem millimeter regnes som mikroplast – et stadig større miljøproblem. Årlig ender 650 tonn opp i havet.

PÅ VÅRT EGET MATFAT. Dyr kan tro at plastbitene er mat og få indre skader, fordøyelsesproblemer og falsk metthetsfølelse. Bitene kan også inneholde helse- og miljøskadelige stoffer.

I tillegg binder de til seg miljøgifter fra omgivelsene. Når mikroplast spises av dyr, kan giftene bli med videre opp i næringskjeden. I verste fall havner de på vårt eget matfat til slutt.

8000 TONN. Ifølge rapporten «Sources of microplastic- pollution to the marine environment» dannes det rundt 8000 tonn mikroplast årlig i Norge.

TIL KNES I MIKROPLAST. – Om man fyller Bergen sentrum med disse 8000 tonnene, vil bergenserne stå til knes i mikroplast. Rapporten gir oss et første estimat på hvor store mengder som slippes ut i Norge og hvor det kommer fra, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Tallet inkluderer ikke mikroplasten som blir til når marin forsøpling brytes ned og deles opp i havet.

DEKK OG MALING. Ifølge rapporten er den desidert største kilden slitasje av bildekk som står for cirka 4500 tonn, eller nær halvparten av de totale utslippene. Mepex anslår at rundt halvparten av dekkfragmentene havner i havet.

Den nest største kilden er maling og vedlikehold av skip og fritidsbåter. Hele 650 tonn av dette ender opp i havet som mikroplast. Maling og vedlikehold av bygg er også en betydelig kilde: 310 tonn havner i sjøen.

 Kommentarer

KOMMENTARER

Har du en mening om denne saken – del den med oss! Vi ber om saklighet, respekt for andres meninger og at man holder seg til emnet. Les våre retningslinjer her.  Vi modererer diskusjonen om nødvendig. Vennlig hilsen redaktør Axel Nissen-Lie.

Gå til toppen