Børsholmen i Asker

SILHUETT: Børsholmen er en kjent silhuett for alle som vandrer langs kyststien i Asker.
BROEN: Mange seilere har gått frem og tilbake over denne broen gjennom årene.
BJERKETRÆR: Når det rasler i bjerketrærne på Børsholmen, vet alle seilere på Blakstadtangen at sønnavinden er i anmarsj.
BÅTHAVN: Børsholmen Båtverft driver nå havn, slipp og opplag på øya.
KONGELIG BASE: Kong Haralds to 5.5 mR ble bygd på Børsholmen og han og mannskapet brukte øya som treningsbase.
BØRSHOLMEN: Børsholmen har vært en trygg havn for seilere i alle år.
SOM FØR: Børsholmen skal drives videre i samme ånd som tidligere ? og det betyr at øya fortsatt vil ha en sentral plass for seilopplæringen i Asker.

En helt spesiell øy

I dag er det 100 år siden Børsholmen kom i familien Mathiesens eie. Det skulle få stor betydning for norsk seilsport.

Publisert Sist oppdatert

28. juni 1916 kjøpte farfaren til avdøde, og i norsk seilsport-sammenheng legendariske Jan «Mattis» Mathiesen, øya Børsholmen i Asker. Han hadde ikke seiling eller seilsport i tankene da han kjøpte øya, men beliggenheten, nærheten til Oslofjordens beste seilområde og miljøet som utviklet seg der, skulle komme til å få stor betydning for seilsporten i Norge.

Asker Seilforening ble stiftet på Børsholmen

Fire år etter at øya ble kjøpt, ble Mattis født, og som 12-åring – i 1932 – samlet han en gjeng jevnaldrende gutter på øya og stiftet Blakstad Seilforening – som i dag er Asker Seilforening. I 1945 skapte den samme gjengen båttypen Andungen, og med den som sentrum vokste det frem et svært aktivt seilmiljø på Børsholmen. Mattis var også svært delaktig da Norges Seilforbund ble opprettet i 1970, der han sammen med daværende kronprins Harald og nylig avdøde statsmeteorolog Lars Håland, stod for den første trenerutdanningen i seilforbundets regi.

Svært mange seilere som har markert seg i norsk seilsport har trådt sine barnesko på Børsholmen der lek, tillit og praktisk tilnærming og «learning by doing» var rettesnoren snarere enn beskyttelse og organisert trening.

Testamentert til stiftelse

Helt til sin død i 2005 var Mattis aktiv i Asker Seilforening og miljøet på Børsholmen, og før han døde, testamenterte han og søsteren, Ninken, øya til Børsholmen Stiftelse – som skal drive øya videre i samme ånd som den de to og familien Mathiesen etablerte på øya.

Børsholmen har, ifølge historiebøkene, vært bebodd siden tidlig på 1800-tallet. I 1897 ble det etablert en teglverksfabrikk på øya, der en 38 meter høy pipe ble et landemerke for hele Oslofjorden. I 1902 gikk bedriften konkurs og i 1907 ble bygningene revet.

Tjære, båtbygging og kongelig treningsbase

Mattis’ farfar etablerte bedriften Schwencke & Co’s Efterf. som produserte tjære og skipsbek. Den ble videreført av faren til Mattis. Da dette markedet smuldret hen og produksjonen nedlagt rundt 1960, startet Mattis Børsholmen Båtverft, der han hentet gamle båtbyggere fra Anker & Jensens berømte verft i Vollen, og startet med båtbygging.

På Børsholmen ble det bygd Draker, 5.5 mR og ikke minst Andunger – først i tre og deretter i plast. I 1963 bygde Børsholmen Båtverft kronprins Haralds 5.5 m R «Fram III» og i 1968 «Fram IV». Begge båtene ble seilt i OL i henholdsvis 1964 og 1968. Kronprinsen og mannskapet hans – i første rekke Stein Føyen og Eirik Johannessen – benyttet på denne tiden også Børsholmen som sin base for treningen sin.

100 år i dag

Ninken Mathiesen bor fortsatt på øya og vil ta del i 100-års feiringen i dag. Øya eies av Stiftelsen Børsholmen, og stiftelsen eier majoriteten av aksjene i Børsholmen Båtverft, som i dag driver slipp- og opplagsvirksomhet på øya. Stiftelsen har i flere år hatt en avtale med Asker kommune som har drevet skolevirksomhet på øya, men denne avtalen opphører etter alt å dømme 30. juni i år.

Asker Seilforening og Stiftelsen Børsholmen har fortsatt et nært samarbeide, slik det har vært helt siden seilforeningen ble stiftet i 1932.