Søk i arkivet

VRAK: Stortinget har vedtatt en ordning med vrakpant, men det er flere hindre å forsere før ordningen kan settes ut  i praksis.
VRAK: Stortinget har vedtatt en ordning med vrakpant, men det er flere hindre å forsere før ordningen kan settes ut i praksis. Foto:

Vrakpantordning fortsatt i det blå

Etter at Regjeringen vedtok tilskudd for vraking av båt er det fortsatt uklart hvordan ordningen skal praktiseres.

Regjeringen vedtok i statsbudsjettet for 2017 å gi tilskudd for vraking av fritidsbåter. Allerede rett etter at dette ble kjent gjennom statsbudsjettet var det forvirring om vrakpanten, som trolig skulle innføres i 2017.  Spørsmålene var mange, blant annet hvem vrakpanten skulle gjelde for. Ettersom det i dag ikke er obligatorisk båtregister kan det bli utfordrende for en miljøstasjon å sjekke båtens reelle eiere.

– Et obligatorisk fritidsbåtregister er det heller ikke lagt penger til i statsbudsjettet. Så hvordan de skal få dette til er jeg spent på, sa Erik Brauner i det norske båtbransjeforbundet Norboat til Båtliv.

Båtliv sendte spørsmål til politisk rådgiver Jens Frølich Holte i Klima- og miljøverndepartementet om vrakpantordningen i desember. Frølich Holte svarte at de vil komme tilbake til nærmere innretning av tilskuddsordningen for vraking av fritidsbåter.

– 2017

Sandefjords Blad har nylig kontaktet Klima- og miljøverndepartementet for å få status om vrakpantordningen. Frølich Holte sier at de har gjennomført et høringsmøte.
– Vi inviterte Kongelig Norsk Båtforbund , Redningsselskapet og Norsk gjenvinning til å drøfte problemstillingene rundt vrakpant på båt, sier den politiske rådgiveren til avisen. Han forteller videre at de har fått anbefaling fra Miljødirektoratet om hvordan de ser for seg ordningen.
– Vrakpant må gjennomføres nå i 2017, sier Frølich Holte til Sandefjords Blad.

Tema siden 2008

Vrakpant har vært ønsket fra flere organisasjoner, blant annet Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF) som i august sendte et åpent brev til Klima- og miljøvernminister Vidar Helgesen, der de påpekte utfordringene med båtvrak. Noen tall for hvor nøyaktig mange fritidsbåter det er i Norge finnes ikke. KNBF mener det er opp mot en million. Ifølge Sjøfartsdirektoratet at er det omtrent fire prosent av fritidsflåten som er mer enn 44 år gammel, mens nesten en av fem båter er mer enn 34 år gamle. Det vil si at det i de neste årene vil være ganske mange båter som kan komme i kategori som skal kasseres. Det antas at det er omtrent 15 000 utrangerte båter i 2017. Siden 2013 har Miljødirektoratet jobbet med å finne en løsning. Da Båtliv skrev om problematikken i 2008 mente Mepex at om lag 5000 båter utrangeres årlig. Av disse er det ukjent hvor 4000 av dem blir av. Brauner hos Norboat tror det reelle tallet er betydelig lavere.

 

MILJØ: Utrangerte båter er foreløping mest et lokalt problem. Volumet er mindre båter som denne.

LES: Forurenser skal betale

Miljødirektoratet ønsker et båtregister og en årlig avgift for at ikke siste eier må ta regningen for å bli kvitt båten.

 

 

DYRT: Det vil koste å bli kvitt båtvrakene. Jolle vil koster ca 3000 kroner, mens den største seilbåten på 30 vil fort koste 50 000. I tillegg kommer transport.

LES OGSÅ: Vil innføre vrakpant på båt

Politikerne har fått øynene opp på utrangerte båter som et avfallsproblem. Venstre vil lokke båteiere med å innlevere sine vrak.

 

 

 Kommentarer

KOMMENTARER

Har du en mening om denne saken – del den med oss! Vi ber om saklighet, respekt for andres meninger og at man holder seg til emnet. Les våre retningslinjer her.  Vi modererer diskusjonen om nødvendig. Vennlig hilsen redaktør Morten Jensen.

Gå til toppen