Søk i arkivet

Foto:

Seilernes verdenEngasjement

Det trengs engasjement for å skape aktivitet, men det trengs også engasjement blant dem som er brukere av aktivitetene. Dessuten – aktivitetene må være de rette for å skape engasjement.

– Min rolle er å være orkesterleder og få medlemmene til å spille, sier Kongelig Norsk Seilforenings nye leder, Karl-Christian Agerup i et stort intervju i SEILmagasinet nr. 2/2017.

Han ønsker engasjement blant KNS’ medlemmer og peker på at skal foreningen klare å gjennomføre alt som er forventet av den, må medlemmene bidra. Det ligger et stort potensiale i hva et fellesskap kan utrette, i motsetning til en administrasjon, som i kraft av et gitt antall årsverk, har sine naturlige begrensninger.

Les: KNS’ nye orkesterleder

Seilsporten, eller for den sakens skyld seiling i alle varianter, trenger engasjement. Det trengs engasjement blant dem som skal få aktiviteter til å skje, men det trengs også engasjement blant dem som er brukere av aktivitetene. Dessuten må aktivitetene være de rette for å skape engasjement.

Store Norske Leksikon definerer engasjement som en «følelsesmessig tilknytning til en sak man går sterkt inn for». Og i lys av denne definisjonen, kan man jo spørre seg hvor mye engasjement det egentlig er i seilsporten i en tid hvor regattadeltagelsen går ned, ungdommer blir borte fra seiling når videregående er slutt, en del seilforeninger snakker om tillitsmannskrise og andre registrerer synkende rekruttering?

Er aktivitetene som tilbys de rette for å skape engasjement?

Margreth Olin er i disse dager aktuell med filmen «Barndom», og hvor mange av oss tilårskomne tenker ikke tilbake på «barndommens rike»? Spørsmålet som renner meg i hu er om unge seilere av i dag får god nok anledning til å oppleve dette riket? Innføres gravalvoret som dreier seg om plasseringer og prestasjoner for tidlig? Er det for lite lysbetont seiling? Hvorfor seiler svært få uten at treneren tropper opp på brygga? Hva gir mest engasjement i et langsiktig perspektiv – er det en halvtimes seanse med svampe-krig eller en økt med start-trening?

«Det viktigste er ikke hva man seiler, men at man seiler», er noe Karl-Christian Agerup erfarte da han var to år i Australia. Der fikk barn og unge oppleve all type seiling. I Norge er det gjerne motsatt; seiler du i én klasse, bør du konsentrere deg om den (om du skal oppnå resultater)! Også i Bundefjorden Seilforening har de nå stilt spørsmålstegn ved denne norske holdningen:

– Jeg tror at om du ikke får en smakebit på annen seiling enn jolleseiling når du er ung, glipper du veldig lett ut av seilsporten når du blir eldre, sier Eivind Bakke, som er nyvalgt leder i foreningen.

25. mars samles landets seilforeningsledere til seilting, og kanskje noe av det viktigste de kan foreta seg med tanke på fremtiden, er å forsøke å finne ut hva som skaper engasjement blant seilere og tillitsvalgte – for at listene over deltagere og verv skal bli fylt opp.

Jeg tror at skal unge seilere forbli seilere på livstid, må de fylles med glede, opplevelser, mestringsfølelse, erfaringer og sosiale relasjoner – og så får resultatene eventuelt komme som en konsekvens av det.

 Kommentarer

Nyhetsbrev

KOMMENTARER

Har du en mening om denne saken – del den med oss! Vi ber om saklighet, respekt for andres meninger og at man holder seg til emnet. Les våre retningslinjer her.  Vi modererer diskusjonen om nødvendig. Vennlig hilsen redaktør Morten Jensen.

Gå til toppen