BRUKTBÅT

TRONDHEIM: Iversen har sin Wauquiez Gladiateur liggende i Trondheim.

Hvem har en Wauquiez Gladiateur?

Roald Iversen har kjøpt en fransk dame fra 1980, og vil gjerne komme i kontakt med andre eiere av båttypen, og kanskje også høre mer om historien bak «Jazz».

Publisert Sist oppdatert
3/4TONNER: en Wauquiez Gladiateur er typisk for sin tid. Samme tidsperiode som norske Hero 101 som stort sett ble selvbygget.

Roald Iversen fra Trondheim har drømt om å eie seilbåt igjen siden 1991, men opplevde at arbeid og familie tok all tid. Men da pensjonisttiden nærmet seg, begynte han å tenke på båt igjen.

– To før før jeg fylte 67, altså i 2016, begynte jeg å lete etter en trygg og god havseiler på cirka 10 meter, med stort kartbord, som ville egne seg til turseiling. «Jazz» er oppgitt til 9,98 m på den originale plaketten som står ved kartbordet, forteller Roald Iversen til SEILmagasinet. 

Valgte fransk

– Det var mange gode båter i salg. Men jeg ville ha en båt til en overkommelig pris som jeg heller kunne jobbe med i et par år og få i god stand.

– Jeg så på mange båter i denne størrelsen 32–35 fot på nettet, til varierende priser, noen billigere, noen litt dyrere, men etter hvert konsentrerte jeg meg om Gladiateur 33. Det er en vakker båt, synes jeg, og den så ut til å tilfredsstille mine krav til en god og trygg turbåt, som seiler godt, til en overkommerlig pris. Jeg hadde med meg en besiktelsesmann som var skipsingeniør, og vi undersøkte båten på land. På et tidspunkt lå det to Gladiateur 33 til salgs på finn.no, én i Porsgrunn og én i Bodø. Jeg reiste og så på begge, og valgte den i Bodø, fordi den hadde nyere motor som bare hadde gått 300 timer, sier Iversen. 

Han hadde lest seg opp på båter fra Wauquiez, som bygger båter på sammenlignbar måte som verftene på Orust. Solide kvalitetsbåter. Modellen Gladiateur 33, konstruert av Holman & Pye i 1977, har vært en av verftets mest populære modeller, og ble bygget i 299 eksemplarer. Båten er fra samme tid som Hero 101, som er på samme størrelse.

Båten Iversen endte opp med er nr. 203, bygget 1980.

For 40 år siden kostet båten 265 000 ny, med 20 hk Volvo Penta-motor. Den var blant de mest kostbare båtene i dette segmentet på starten av 80-tallet, med en kvalitet og utforming som forsvarte prisen. 

Billig bruktbåt

– Jeg gav i underkant av 150 000 kr for båten, og har regnet med at jeg må bruke minst like mye på å få den ship shape igjen, kanskje mer. Jeg er innstilt på å gjøre det – over noen år.  

Det fulgte med en gummibåt med motor, og en 4-manns redningsflåte, men dette var en del år gammelt og jeg regner med å måtte bytte det ut i år, kanskje med unntak av gummibåten. Dette vil nok koste meg cirka 20 000 kr. Det fulgte med en gammel VHF som fungerer helt OK, fendere, en del papirkart over Nord-Norge og mye godt tauverk. Motoren var fra 2005, en Sole 33, som bare hadde gått 300 timer. Samlet sett var det en god investering for meg.

Mye jobb og investeringer

Jeg måtte begynne med å reparerere genoa og storseil for 15 000 kr (2017), bytte seilbåtdrev og noen motordeler for 35 000 kr (2018). I år må jeg bytte kartplotter til en med med ekkolodd, logg og AIS med muligheter for å montere radar seinere. Jeg må oppgradere det elektriske anlegget også, til sammen cirka 30 000 kr. Nytt magnetkompass 3000 kr, nytt storseiltrekk 5500 kr er også kjøpt inn. DAB-radio er montert. Jeg har en Dickinson gassovn i båten som er blitt overhalt i år, det gamle Wallas-anlegget er også reparert. Jeg må reparere bunnen i det skottet som gassflaska står i.

– Jeg vil montere avtagbart kutterstag (i år), endre akterstaget, overhale vinsjer, reparere ankervinsjen og måten ankeret er hengt opp på. Jeg vil kjøpe bedre seilervester med krok for sikkerhetsline og en del sikkerhetsutstyr (i år), som jeg ikke har ennå. Innvendig vil jeg bytte ut vanntanker og pusse litt på interiøret. Jeg må montere en del nye kranhåndtak. 

Jeg har en god del arbeid med skroget (neste år). Det er fantastisk å få være frisk og ha anledning til å holde på med dette i begynnelsen av pensjonisttiden, sier Iversen.  

Huller i historien

Roald Iversen mener det er cirka 10 slike båter i Norge, og ønsker å komme i kontakt med andre eiere. Han har båten som et prosjekt, og skal jobbe for å få den ship shape.

– Jeg vet at båten kom til Trondheim på slutten av 1990-tallet og at en medisinerstudent som het Bakken, eide den da. Så ble den solgt til en kar i Bodø som het Godal, videre til en annen i Bodø som het Torstensen, som jeg kjøpte båten av i 2016. Jeg skulle gjerne kjent til båtens historie fra 1980 og fram til slutten av 1990-tallet, da den kom til Trondheim. Båten ble opprinnelig bygd med rorkult, men denne båten har rattstyring, og jeg tror det var Bakken som fikk den ombygd til rattstyring i år 2000 eller deromkring. Denne ombyggingen er forøvrig profesjonelt gjort, forteller Iversen. 

Vil seile langt

– Jeg seilte båten ned fra Bodø til Trondheim i 2016 og har planer om å seile nordover igjen til sommeren. Jeg må lære meg å seile igjen, skaffe meg erfaring med båten, lære meg å håndtere den under varierende forhold. Så vil jeg, kanskje til neste år, seile til Shetland. Drømmen er å seile den ned til Portugal og ha den der en tid. Vi er en norsk-portugisisk familie.

Tøff start på seillivet

Trønderen kjøpte sin første seilbåt i 1986.

– Jeg kjøpte min første seilbåt, en Junker 22, i Tvedestrand. Jeg hadde aldri seilt før, og holdt på å gå på grunn etter å ha seilt 50 meter da jeg gikk på feil side av en jernstake. Men Junkeren stakk bare 1 meter ned i vannet, så det gikk bra. Jeg hadde kjøpt ny påhengsmotor og skulle til Oslo. Da jeg kom til Risør og lå ved bryggene der, tenkte jeg at nå må jeg begynne å seile. 

– Det går ikke, sa en kar på brygga. 

– Hvorfor ikke, spurte jeg.  

– Du mangler en sjakkel til å holde storseilet ned til bommen, sa han. 

– Hva er en sjakkel? sa jeg, så lite visste jeg.

Jeg hadde båten i noen år i Oslo, i Frognerkilens Båtforening av 1860, seilte ned Sørlandskysten og ned den svenske vestkysten i feriene, og solgte den så i 1991.

I 1991 tok jeg et seilkurs via Norsk Seil- og Navigasjonsskole: Lanzarote – Madeira – Azorene – England, og senere et Skagerrak-kryss med samme seilskole, men det ble aldri til at jeg kjøpte meg båt igjen, tiden strakk ikke til, forteller Iversen.

Du kan kontakte Roald Iversen her. 

PROSJEKT: Roald Iversen har planer om å seile til Nord-Norge i sommer.
INVESTERING: Båten ble kjøpt for 150 000, men må påkostes med like høyt beløp for å bli ship-shape. Det vil gi en totalpris høyere en hva båten kostet som ny.
PLAKETT: «Jazz» er nummer 203 av 299.