Min mening

ENKELT: Henrik Torgersen ønsker mer fokus på friluftsliv på sjøen.

Seiling som friluftsliv på sjøen

Hvordan få flere seilere? åpent brev til Morten Jensen  fra Henrik Torgersen. Han mener vi bør utvide fokus fra regattaseiling til friluftsliv

Publisert Sist oppdatert
MENINGER: Henrik Torgersen mener at turoplevelsene må inn i seilsporten.

I din leder «Seilernes Verden» i Seilmagasinet 1/2018 leser jeg at du nå overlater rollen som redaktør i bladet til Axel Nissen-Lie. Jeg har fulgt deg på hele den lange reisen du beskriver og hatt stor glede av ditt arbeid. Din dype innsikt i alle sider av seiling og din gode penn har alltid gitt interessant og tankevekkende lesing. Takk for utallige gode leseropplevelser i alle disse årene!

På slutten av lederen har du noen betraktninger om det som har gått tapt siden du seilte Andunge til Marstrand i 1969, og reflekterer over at «seiling ikke er blitt den allemannsaktiviteten som man engang snakket om at den skulle og burde bli».

Du adresserte det samme temaet i Seilmagasinet 6/2017. Her presenterte du talentutviklingen i seilforeningene og slo fast at «seil- Norge sliter med rekrutteringen».

Feil fokus

Jeg er en av mange seilere som deler din bekymring, og jeg mener at svaret er like åpenbart som det er utfordrende:

Så lenge seil-Norge, som i dag er dominert av Norges Seilforbund med tilordnete foreninger, har sitt primære fokus på rekruttering til regattaseiling med Optimist- og RS Feva seiljoller kommer seiling aldri til å bli den «allemannsaktiviteten» du etterlyser.

Her tillater jeg meg følgende banale analogier:

Vi nordmenn har ikke blitt rekruttert til fotturer på fjell, i skog og mark via kappgang eller O-løp. De aller fleste av oss har heller ikke gått veien via barneskirenn for å bli glad i gå på ski.

Akkurat som på landjorden er det en åpenbar rekrutteringsvei for seiling som ligger snublende nær. Nesten hele Norges befolkning har et forhold til sjø og båtliv og vil være potensielle kandidater til å bli rekruttert langs denne veien. Den går til seiling som friluftsliv på sjøen.

Utfordringen er å finne en eller flere aktører som ser sine interesser ivaretatt ved å åpne denne rekrutteringsveien. Umiddelbart ser jeg følgende mulige aktører:

  1.  Norges Seilforbund med tilsluttete seilforeninger utvider sitt fokus til også å omfatte friluftsliv.
  2.  En aktør i seil-Norge som ikke er tilsluttet Norges Seilforbund, for eksempel Norsk Havseilerklubb, kommer på banen
  3. Den Norske Turistforening utvider sitt fokus til også å omfatte friluftsliv på sjøen.
  4.  En kommersiell aktør satser på å utnytte de store markedsmulighetene som ligger i seiling som verdens mest miljøvennlig friluftsaktivitet.

Lær av historien

Jeg vil ikke spekulere i hvilke av disse fire aktørene som enklest lar seg mobilisere, men la meg nevne markedsmulighetene for en ny ungdomsbåt.

Her kan det være interessant å gjenoppleve historien om seiling slik den var på 1960-tallet.

1960-tallet var en gull-alder for rekruttering til seiling. Dette var før Norges Seilforbund var etablert, og seiling som fritidsaktivitet hadde en hengiven men begrenset tilhengerskare. I løpet av dette tiåret fikk seiling imidlertid en betydelig plass i datidens ungdomskultur, og dette la grunnlaget for utviklingen helt frem til våre dager.

Ifølge SEILmagasinet deltok mer enn 500 seilbåter og mer enn 1300 ungdommer på Landsregattaen i Horten i 1968. På langt nær alle som hadde båt eller var seilerinteresserte deltok på Landsregattaen, så det betyr at tusenvis av ungdommer hadde et forhold til seiling på denne tiden.

Den gang var det en kommersiell aktør, Borge Bringsværd, som med sin BB11 var den viktigste bidragsyteren til rekrutteringen.

Enkel båt for ungdommen

Jeg mener det i dag fins et stort marked for en seilbåt for ungdom som møter seiling for første gang, og som gjør at friluftsliv på sjøen blir et attraktivt alternativ til å ta en tur på sykkel i marka eller en fottur på fjellet.

For dagens ungdom vil det miljøvennlige aspektet ved seiling umiddelbart være attraktivt, og de er sporty så det holder. Det ser vi når vi går gjennom lokalene til sportskjedene og ser hvordan det bugner av klær og utstyr for friluftsliv. Vi hører det også fra Den Norske Turistforening som melder om rekordhøye deltakertall på turer og besøkstall på hyttene i fjellet.

En ny ungdomsbåt kan for eksempel være en båt på 22-25 fot med tidsmessig design og en romslig cockpit. Ingen ristropper, få trimmemuligheter, plass for overnatting under dekk i kombinasjon med et bomtrekk. Muligens elektrisk rullefokk, rullestorseil og en innenbords elmotor.

De endelige spesifikasjonene må fastlegges etter en markedsundersøkelse. En slik ungdomsbåt vil få et internasjonalt marked.

Ta dette som et innspill til debatt, Morten. Selv om du gir fra deg redaktørstolen behøver du ikke å legge bort pennen.

 

Med vennlig hilsen Henrik Torgersen

 

 

RETRO: Hvor er alternativene til Askeladden fra 60-tallet, en lett båt, god og ro, og med seil.
STOR: BB11-klassen var enorm på 60-tallet, og traff markedet godt.
STARTEN: Avtroppende redaktør Morten Jensens historie begynte med en Andunge på Børsholmen.