– Slutt med synsingen, få analysene på bordet

Båten som stod først i rekken og forårsaket domino-effekten, var en First på 45 fot som var støttet opp med vanlige støtter, og den stod på grus.

GROV SEG NED. – Støttebena sto ikke på plater mot grusen, noe de skal, og med vinden er det blitt bevegelser og støttebena har begynt å grave seg ned i bakken. Dette er etter min mening årsaken til at båten etter hvert veltet, sier Jon Winge i SEILmagasinet, som mener at en båt aldri  skulle vært satt opp på grus på denne måten. Ved siden av å være journalist i SEILmagasinet er Winge også utøvende båttaktsmann.

– Jeg har ingen klar formening av hva som er årsaken til velten, sier bestyrer Henrik Friis ved Blommenholm Båtforening, som først i dag er blitt klar over at stativene skal understøttes av plater på grus.

– At det henvises til dette på Internett er så, men slik dokumentasjon bør jo følge med stativene når de kommer og skal settes opp, sier Friis.

Stativet som er benyttet på den første båten som veltet er av typen Seaquip.

– Jeg må innrømme at jeg er en smule forvirret. Det er første gang på 28 år jeg har uhell som følge av vind og vær, sier Henrik Friis til SEILmagasinet.

Den neste båten i rekken, en X-Yachts på 48 fot, stod i en stålkrabbe.

FOR SMAL KRABBE. – Etter mine begreper ser stålkrabben altfor smal ut. Den kan neppe ha vært over to meter bred, sier SEILmagasinets andre tekniske medarbeider, Andreas Holo, som var på plass for å studere de veltete båtene i går ettermiddag.

– Krabben kan heller ikke ha vært sterk nok til å tåle den ekstra vekten sidebåten forårsaket, for bena hadde knukket tvert av, sier han videre.

Ifølge Winge må en krabbe som denne knekke, da støttebena – fordi krabben er så smal – blir utsatt for bøyekrefter i stedet for trykk-krefter.

De neste båtene i rekken var alle satt opp ved hjelp av løse støtteben, og alle hadde gitt etter etter hvert som båtene hadde veltet over hverandre.

LOKAL VIND. Årsaken til masse-velten var vind. Vindmåleren til Navy Høvik og Blommenholm Båtforening kan ikke vise eksakte data fra i går, men Edle Rennemo Robsahm i Navy Høvik bivånet det hele:

– Jeg sto og så ut over vannet på grunn av ulingen fra vinden i antennene på taket hos oss og registrerte bølger som var 50-70cm med hvite topper som blåste av. Det hele varte kanskje 7–8 minutter, og i løpet av denne perioden veltet først tre båter, så de fire neste 3-4 sekunder etter de første.

Vinden var sannsynligvis svært lokal. Ved Meteorologisk Institutt på Blindern var 10,3 m/sek høyeste målte styrke midt på dagen i går. Men at det var vind i området, viser at høyeste vindhastighet ved Gullholmen ute i Oslofjorden var 17,3 m/sek.

EN TEORI. – Jeg er meget skeptisk til løse støtter. De er ikke konstruerte til å ta opp krefter fra alle retninger, sier Andreas Holo, som har en teori om hva som utløste velten:

– Støttene er best på å ta opp krefter som virker vinkelrett på langskipsretningen, men masten står ikke midt i båten, noen som gjør at båten kan begynne å vri seg i støttene når vinden drar seg til, og så har det oppstått krefter i retninger hvor støttene ikke klarer å holde i mot. Disse har gitt etter, det hele har begynt å bevege seg og så har hele støtten av båten løsnet, tror han.

Det kan også tillegges at Firsten er av eldre årgang og har en stor og tung rigg, som bidrar til å øke kraftmomentene ytterligere. I SEILbåtkatalogen er vekten oppgitt til 12 tonn.

LETTVINT MOTIV. Båtene hos Blommenholm Båtforening står både i stålkrabber og ved hjelp av løse støtteben, mens båtene i nabo-opplaget på Solvik rett over bukten, der det skjedde en velt med tre båter tidligere i høst, alle står med løse støtteben. Dette er et krav fra båtforeningen, som ikke godtar stålkrabber.

– Kravet er praktisk motivert. Støtteben er lettere å håndtere, mens stålkrabber er tunge og vanskeligere å flytte. Stålkrabben til min Bavaria 44 veier eksempelvis over 300 kg, sier Andreas Holo.

Skeptisk til løse støtter er også Rune Tønnessen, som har båten sin på Solivik og har utdannelse innen skipskonstruksjon.

– Så lenge arealet som krabben har mot bakken (avtrykket) er stort nok, skal det mye til for at båt og krabbe velter (sammen). Avtrykket er mindre enn med støtter, men reststabiliteten med krabbe er mye større enn for støtter. Dette fordi alt henger sammen. Båten kan forskyves inni krabben uten at den detter ned av den grunn, sier han, og fortsetter:

Krabben til OPI har til og med sidestøtte for kjølen slik at sannsynligheten for at båten skal forskyves inni krybben, er minimal. Initialstabiliteten er nok bedre med støtter på grunn av stort avtrykk, men om en av støttene skulle komme løs, vil det ikke være mye reststabilitet igjen i systemet, og båten vil lett ramle ned.

VAGE FORSIKRINGSSELSKAP. Forsikringsselskapene, som nå (trolig) får regningen etter velten på Blommenholm, gir få føringer på hvordan båter skal settes opp på land. Dette er Rune Tønnessens erfaring:

– I forbindelse med at jeg skulle kjøpe opplagsutstyr til min båt i høst, kontaktet jeg mitt forsikringsselskap. De ville ikke anbefale noen spesiell oppstøtting. Jeg påpekte selv at jeg hadde en båt med dyp kjøl som skulle stå på land med masten oppe. Gjensidige sa kun at båten skal stå «forsvarlig oppstøttet» og jeg fikk ikke noe mer spesifikt enn det. De henviste til båtprodusenten. Jeg ringte båtforhandeleren, og de ville ikke anbefale noe spesielt, i hvert fall ikke skriftelig. Jeg var derfor tvunget til å gå for løsningen som båtforeningen forlangte (3 par støtter), selv om jeg selv ønsket å benytte en stålkrabbe. OPI som jeg kjøpte støttene fra, etter anbefaling fra båtforeningen, anbefaler ikke støtter til båt med mast oppe. Jeg var dermed rimelig bondefanget i og med at det er jeg som sitter med ansvaret og forsikringsselskapet åpenbart ikke vil veilede. Pantaenius sier klart at de anbefaler stålkrabber fra LP-Yachts, og de spesifiserer til og med minimum bredde og lengde på krabben. Ingen norske  selskaper ser ut til å være klare på dette., sier Tønnessen som mener at det nå er på tide å slutte med synsingen om båtstøtter og at man i stedet bør få noen analyser på bordet.

– Jeg er egentlig skeptisk til hele konseptet ved å sette båt på land med masten oppe, i hvert fall slik det gjøres nå og med det utstyret man normalt bruker, sier Andreas Holo.

– Men man kan jo finne kreative løsninger. For eksempel ved å sette opp tårn på strategiske steder og spenne fallene fra mastene til disse tårnene. Da skal det små krefter til for å holde båtene oppreist, foreslår han. 

I SEILmagasinet 10/2008 har Jon Winge en artikkel om hvordan man i vinter kan «redde» båter som er feil satt opp i vinteropplag. Utgaven er i salg nå. Du kan også laste ned artikkelen som PDF.