Fra Kristiansand til Skudefestivalen

Arnulf med «Antares» juni-august 2013

Turens mål:

Oppleve kystnatur og folk, og deres opplevelser med sine båter.

Betrakte båtens plass i sjela på menneskene – utfordringer, gleder, stress eller sjelefred.

«Chris Craft Constellation 57» fra 1969, mahogni skrog og teak dekk, med to stk. V8 totakters dieselmotorer fra GM Detroit, hver på 350 hk. Har moderne navigasjonsutstyr og elektrisk anlegg, hjelpemotor og sentralfyr. Er helårshjemmet til skipperen (56) på det femte året.

Lørdag 29/6 – i Kristiansand

Antares er «plassert» midt foran kulturhuset Kilden, hundre meter unna Sjøkurs som sender NRKs Sommeråpent i dag. Det er flott sol, men blåser så friskt at glassene blåser av bordet på restauranten der vi spiser lunsj. Mye virak på brygga ved Sjøkurs, men produksjonen av et tv program gir minimal underholdning for linselusene.  Under sending piper det imidlertid inn en mms fra god venn, med bilde av Antares i bakgrunnen midt mellom to flotte programledere som samtalte: «Den vakreste damen er vel hun i midten?»

Søndag 30/6 – til Skarpøya ved Ny-Hellesund, 10 nautiske mil (nm)

Det «ryktes» gjennom Båtliv hvor Antares befinner seg, og flere ønsker besøk. Ny-Hellesund og atollen i Olavsundet er ofte benyttet til å ligge på svai, men kaia til Carlsens på Skarpøya er uimotståelig. Gode venner, Knut og Kari, tar i mot. Sjelden har deres solide kai passet mer perfekt – tett opptil veggen på deres nydelige familiested i solfylt havblikk. Hele denne- og naboøya ble kjøpt for flere generasjoner siden av deres stamfar som var seilskuteskipper og –reder. Han investerte bergingspengene han innkasserte for en skute med kostbar last, til etterkommernes glede. Skipperne på Antares blir traktert med både middag og hyggelig venneprat.

Mandag 1/7 – til Rasvåg på Hidra (100 kr, inkl strøm), 53 nm     

Værmeldingen spår overskyet og moderat vind rundt Lindesnes og Lista, så det blir en grytidlig avgang for å slippe vindøkning av eventuell soloppvarming. Normalt er det også ganske kraftig strøm i den samme retningen. Lindesnes har sjelden voldt meg særlig problemer, men gammelsjø fra lørdagens nordvest kuling møter to knops strømsjø sørvest av Lista og gir høye bølger. Brått sprekker skyene opp og solgangseffekten kommer utrivelig raskt! Det kan virke som om bølgene kommer fra tre retninger, og solgangsbrisen gir sprut fra bølgetoppene. Farten og stabiliteten må settes ned for å unngå kraftige bølgeslag i skroget, og ubehaget vedvarer helt til jeg er rundt pynten ved Lista fyr. Heldigvis går jeg flere sjømil ut fra land. Det gjør turen lengre, men sjøen er da til å leve med. Dog tar Neptun pant i tre fine glass når han sørger for å åpne ei skapdør med en stygg rulling.

Rasvåg er en perle! Nå også med en ytterligere oppgradert gjestebrygge. Strøm og vann er nå tilgjengelig, og sanitærrom og dusjer er under oppføring.

Gode venner fra Norsk motorskøyteklubb blir traktert om bord, og deretter besøkt for en matbit og juging. Både Anne og Eddie er begge to garvede skippere, med mange historier fra sjø og kystkultur!

Tirsdag 2/7 – til Rekefjord (175 kr, inkl strøm og dusj), 15 nm

Rekefjord har flere ganger stått på besøksplanen til Antares, men vær og sjø er ofte en utfordring på disse kanter. En grytidlig morgenseilas realiserer målet. Losen på stedets kystverkstasjon gir tydelig til kjenne at den informasjonen om gjestekaier som står i Havneguiden, er feil. Det er imidlertid gunstig at jeg blir viftet videre innover, for der framstår en topp moderne gjestehavn. Naturen er vakker i dette området, og jeg fristes til å ta en litt lengre fottur innover i fjellet. Slår av en prat i veikanten med Vesla og Arvid som gir gode tips for hvor jeg skal gå. Herlig naturopplevelse og mosjonstur for en «råtten skipperskrott», selv om det viser seg to dager seinere at to Rekefjord-flott beit seg fast og var blindpassasjerer på et hemmelig sted.

Kommer i hyggelig prat med Arne og Helga Rutledal fra Bergen som er på fire ukers seiltur med sine tre barn i «Contigo», en nydelig Halberg Rassey seilbåt på 35 fot.

Onsdag 3/7 – i Rekefjord, og nattseilas til Stavanger

Gjestehavnas gratis sykkelutlån benyttes til kommunesenteret Hauge for å handle. Familien Rutledal inviterer om bord - både meg og nabobåten med det hollandsk paret André og Helene, på kaffe og nybakte kaker. Hollenderne har seilt flere uker på Vestlandet - en drøm de har fått realisert etter mange års arbeide for å få sin gamle Comfortina sjøklar. De forteller at de nå skal hvile seg her før hjemreisen over havet, for de har hatt et par netter ned dårlig søvn i gjestehavna ved oljemuseet i Stavanger. Der var sanitæranlegget i konstant og støyende bruk nattestid av romfolk (bekreftet ved research 4/7). Familien Rutledal prøver å starte sin tur sørover utpå ettermiddagen, men kommer snart tilbake. Sjøen er veldig tøff der ute, så de velger å bli til neste dag.

Antares kaster loss klokken 21. Yr.no sier at vinden skal legge seg snart, og det gjør den.

Torsdag 4/7 – til Stavanger (500 kr, inkl strøm), 67 nm

Fin seilas på havet selv om gammel sjø ikke gjør det mulig å sitte på skipperstolen. Beinstillingen «spagat» benyttes det meste av turen. 2-3 knop medstrøms gjør imidlertid at den gjøres unna på bare 7 timer i mørket, med hyppig bruk av radar og AIS mottaker. Det er sjelden plass for gjestende fritidsbåter i Stavanger by. Antares er heldig som kommer når det har vært dårlig vær en stund. Derfor er det ledig langs den primitive flytebrygga innerst i Vågen. Men…den ligger sentralt, da!

En av sommerens viktigste aktiviteter er besøket på Cardinal pub, som har drøyt 500 ølsorter! Allerede på formiddagsturen ”kikker jeg innom”. Der står Nenne bak disken, uten kunder. Jeg antar at det er uhøflig å ikke vise interesse, og spør litt om de nyeste sortene. Det endte med seks smaksprøver bortover rekka av 20 tappetårn. Nenne regner nok med at jeg dukker opp i kveld, men det viser seg å bli krevende. Vågen er full av brennmaneter, og en av disse ufyselige klysene blir sugd inn i kjølevannsinntaket til generatoren. Den går varm, og impelleren ødelegges. Enda en gang er det hørselen som avslører en feil ombord. Ny impeller er lett å sette inn etter at den ødelagte ble tatt ut med en smart konstruert ”impellerutdrager” (tidligere annonsert i Båtliv). Rensingen av varmevekseleren er imidlertid en mer krevende operasjon. Det fordrer at pekefingeren knekkes sidelengs, og at øynene trekkes så langt ut av hodet at de kan se på baksiden. Fire impeller-vinger plukkes ut, før en depresjonsfremmende testkjøring. Heldigvis tar minnet om smaken av en Ægir overhånd!

Midt på natta våkner jeg av et plask rett utenfor lugarvinduet. Spretter lynkjapt opp på dekk og finner en klissvåt og temmelig påseilet ung mann som har halt seg opp på flytebrygga ved baugen til Antares. Først klager han høylytt over at det brenner noe djevelsk fra pølen av brennmaneter som han havnet i, men så tar han seg sammen: «tror du at jeg kan få bli med deg på en båttur?» Entringsforsøket på Antares ga nok en lærepenge.

Mange utfordringer i Stavanger havn

Fredag 5/7 - til Skudeneshavn (normalt 200/250 kr, inkl strøm. Gratis under festivalen), 18 nm

Festflaggene heises på Antares i dag! Utblåsing av en brennmanet fra generatorkjølinga er vellykket, og vi skal på SKUDEFESTIVALEN!

Festivalens vaktbåt loser Antares trygt inn den trange innseilingen, mellom de kanskje 600 båtene som allerede har innfunnet seg, og helt inn i det innerste bassenget. Jeg hilser ”Sjøskvett” på vei inn. Den pensjonerte kartverksbåten, som er bygget i Fusa, har to ”søsken”. En av dem er Drevsjø (opprinnelig Sjødrev), som er nabobåt i hjemmehavna vår. Antares dyttes på plass ved siden av MS Marie, en gammel snurrevadskøyte som viser seg å tilhøre Ungdommens kystforening. Asle og Kent Petter  som er drivkrefter i foreningen, hopper ombord i Antares for å hjelpe til med fortøyningene. Disse ungdommene imponerer meg gjennom hele festivalen - mer enn det er mulig å uttrykke i en blogg!

John og Brit på Sjødrev er ikke seine med å oppsøke Antares. Nysgjerrigheten på hvem jeg er, som tydeligvis visste litt om båten deres, ble for stor. Og resten av festivalen holdt vi kontakt.  Sammen med sønnen trakterer de sine mange private gjester med koselig gitarspill og sang oppe på toppdekket, hver kveld!

De fleste festivaldeltakere har oppfattet konsertsystemet bedre enn jeg, som er førstereisgutt her. Forsøket på å høre de mest kjente artistene er fåfengt, for billettene er forhåndsolgt lang tid i forveien. Jeg får imidlertid billett på Råseglarhuset, og opplever bandet «Pakkers» med sin irskinspirerte musikk. I kombinasjon med godt drikke gir musikken en lykkelig avslutning av denne opplevelsesrike dagen.

Lørdag 6/7 - på Skudefestivalen

Swan er bygget i Lerwig år 1900, og er den eneste bevarte shetlandske seilskøyta. Den drives av en stiftelse med formål å gi øyrikets ungdom en opplevelse av historisk sjømannsliv. Skuta «trylles» inn til Antares skuteside av skipper Richard. Aktivitetene med de fem voksne og 10 ungdommene ombord, gir ekstra mye liv i havna. Robert lot seg overtale på Shetland til å ofre to ferieuker for å være leder om bord. Han er et lett bytte, og livner til med en liten fristund i skjul bak bardisken på Antares. Historien om skipet og en omvisning er ordnet!

Risørskøyta Rapp kalles «nostalgiprosjektet» til eierne Ulf og Vibeke. Båten er fortsatt i drift 100 år etter at den ble sjøsatt første gang. Nå er den kraftig renovert og brukes til både hygge for eierne, og til utleie. De legger ikke skjul på at noe av «greia» for få betalende gjester om bord, er skøytas 1-sylindrete 40 hk semidiesel, oppfyringsmotor Wichmann («Rubb»). Den gir en lyd som ingen nordmann er i tvil om at stammer fra en gammel fiskeskøyte! Det er festival, og vi nyter båtens 100-års jubileumsøl med en god prat nede under dekk. Og kanskje resulterer praten i at denne kystkulturskatten havner i medlemsregisteret til Norsk motorskøyteklubb?

Skippern sovner til lavmælt sang og gitarspill ombord på Marie, hvor det fortsatt sitter minst 20 ungdommer og hygger seg…uten alkohol.

Slomåkene trollbinder publikum i tre timer.

Søndag 7/7 - til Toftøy i Boknafjorden, på svai, 16 nm

Knut Jørgen bor på Karmøy, er skipper på en diger, moderne tråler og er medlem i Norsk motorskøyteklubb! Han er godt i gang med et fantastisk prosjekt med total renovering av den over 100 år gamle risørskøyta Ternen, som har vært i familiens eie i svært mange år. Det er en stor opplevelse for en ”kystkultur-freak” som meg å få et bitte lite innblikk i hva slike som Knut Jørgen gjør for å bevare det som kanskje er vår aller viktigste kulturarv. Vi nordmenn er jo et kystfolk hvor naturen og båten preger oss den dag i dag. Den beskjedne Knut Jørgen overtales til å vise meg klenodiet hjemme på Sandve, som en dag skal tøffe med den «nyanskaffede» 1963 Nogva semidiesel motoren, til trebåtfestivalen i Risør!

Vaktbåten loser Antares ut gjennom de trange passasjene i festivalhavna, og jeg forundres ikke over at den er bemannet av gutter fra Ungdommens kystforening.

Tøffer innover Boknafjorden til en lun bukt hvor Antares blir liggende på svai det nydelige sommerværet…