To jenter på eventyrseilas

De 20 år gamle venninene hadde lyst til å oppleve eventyret på havet etter å ha gått ett år på seilelinje på folkehøyskole sammen, og endte opp med å få seile en Pogo 12.50 fra Frankrike til Kanariøyene.  Skipper om bord var Bjørn Børresen, en voksen mann i 50-årene. Det fungerte utmerket. Her forteller Ingeborg Roestad fra seilturen:

–  I slutten av juni la vi ut en annonse på sorgenfri.com. En portal for langseilere. Til vår store glede var det flere som kontaktet oss!  En mail skilte seg ut! Den var fra Bjørn Børresen. En mann med kone og to barn som endelig skulle begi seg ut på drømmeturen han hadde drømt om i mange år. Dette var interessant, og vi fant ut at vi ville møte han og finne mer ut av dette. Det ble i kke akkurat mindre interessant når vi leste hva slags båt han skulle seile. En Pogo 12.50! Det var ganske surrealistisk at vi kanskje skulle seile drømmebåten vi hadde lest om i Seilas bare noen måneder tidligere.

Bekymret

– Et møte ble til flere, og i begynnelsen av august var det avklart, vi skulle seile! Med en mann vi nesten ikke kjente, og en båt vi aldri hadde sett – kult! Men, det var ikke alle rundt oss som synes dette var en god idé. En stund virket det som det var flere som var bekymret, enn glade på våre vegne. Bjørn fikk nok ikke færre kommentarer på hvem han skulle ha med som mannskap. Seile med to 20 år gamle jenter? Det at vi seiler sammen, er “dessverre” ikke mer spennende enn at vi er veldig glad i seiling, og er avhengig av hverandre for å få til en tur. Når andre så på det som sprøtt og rart, så vi på det som en vinn-vinn-situasjon.

– Etter den første seilasen på Lupi, ble det om mulig, bare morsommere og morsommere for hver tur vi hadde om bord. Etter hvert lærte vi endelig mer av alle de forskjellige funksjonene båten hadde. Det morsomste var nok å endelig lære seg litt av de tauverkene, som føltes som hundrevis den første dagen. “Dette kommer vi aldri til å lære oss”, sa vi til hverandre. Kontrasten fra ynglinger, lasere og bavaria til en regattaseiler er mildt sagt stor. Nå gir alt så mye mer mening.

På vakt

– Det er vanskelig å forklare de hjemme, at det å lage mat i 30 graders helling, sitte på do med bena oppetter veggen, og sove på seil med klærne på, ja det er en viss sjarm i det også! På den andre siden er det noen ting som er så spektakulært, at de som er utenforstående, ikke helt forstår. Å sitte på vakt i seks timer i svarte natta, var noe av det flotteste med hele turen: å se millionvis av stjerner over oss, og tusenvis av morild under oss som blinker i vannet når vi suser igjennom bølgene med en fart på 15 knop. Og midt i det hele, noen lysende torpedo-gjenstander i vannet, i høy fart mot båten. “delfiner!!

– Da vi satte oss på flyet, på vei til vår drømmeseilas, tenkte vi at vi “bare” ville få masse seilkunnskaper. Men det var så mye mer. Vi lærte oss hvordan vi skulle takle stressende situasjoner, når vi var slitne og ikke hadde sovet på alt for mange timer. Hvordan man skulle takle det sosiale, når man egentlig ville sitte litt for seg selv. Og sist men ikke minst: har du noe på hjertet, si det med en gang! Dette er erfaringer vi absolutt ikke vil være foruten.

Karibia

– Bjørn, Lupi og mannskap ankom St. Lucia 9. desember, etter ca to uker over atlanterhavet. Nå er vi jentene hjemme igjen og det kribler i både armer og ben. For 20. januar, bærer det videre. Da flyr vi over til Karibia, og fortsetter drømmeseilasen videre. Allerede nå begynner det igjen: “Hva skal dere gjøre til høsten da?” Nei hvem vet. Kanskje vi skal seile mer. Nå er vi jo så godt i gang at vi kan jo ta Stillehavet i samme slengen. Bjørn må tilbake på jobb, og Lupi skal legges i en bås i Oslo. Men det er ikke umulig å få til en tur med noen andre, på en annen båt. Det vet vi jo nå.

– Det er så mange som har drømmer der ute. Mange med båt, men ingen og seile med, og mange som vil seile, men ingen båt. Da er det bare å slå seg sammen, og oppleve drømmeturen! “Så lett er det vel ikke?” sier du kanskje nå. Jo, det er det faktisk, forteller Ingeborg Roestad.

Mest komfortabelt i plan

Du kan lese om skipper Bjørn Børresens opplevelse under Atlanterhavskrysningen her.