Sover med spinnakeren oppe

Seilerne her er sjokkert over at hverken Seilforeningen eller Seilforbundet har tilbudt seg å hjelpe til å profilere norsk deltakelse i La Solitaire du Figaro. Jeg må forklare at Norge er ikke som Frankrike... Her blir jeg nedrent av franske journalister, både fra aviser og TV, skriver Songe-Møller på sin blogg.

Bra fart.

– Etter inport-racet gikk banen over Biscaya til Raz de Seine. Det var helt rått å plane over halve Biscaya. Det tok ca. 1,5 døgn. Vi rundet Isle de Seine, og seilte ned til Saint Gilles Croix de Vie.

Tidvis hadde jeg god båtfart, andre ganger slet jeg med trimmen. Helt idiotisk; ”it was just me being blonde”. Det skal ikke skje igjen, håper jeg. Men jeg kjempe meg igjennom det, og da seilte jeg fort. Jeg hadde et par båter ca. 1 nm foran meg. Etter 3 timer lå jeg på hekken deres. Det var kult å se på AIS’en hvordan jeg spiste meg innpå, litt etter litt.

Blir gratulert

Etter å ha seilt i 2,5 døgn, kom jeg i mål litt over 2 timer etter første båt. Et par av gutta her har kommet bort til meg og gratulert meg med at jeg seiler så fort! Og jeg er egentlig litt misfornøyd fordi jeg ikke klarte å holde fullt fokus hele tiden. Stiller jeg for høye krav til meg selv? Jeg burde ha kommet i mål en halv times tid før jeg gjorde… Men jeg hadde båter bak meg, og med nivået som er her, bør jeg være fornøyd med det.

Sover med spinnakeren oppe

Det går veldig greit å seile alene i flere døgn i et strekk. Jeg sover når jeg kan. Min far var litt overrasket over at jeg sover mens jeg seiler spinnaker. Jeg nevnte det for noen andre seilere, og de smilte og sa: ”What’s the worst that can happen? That the spinnaker flaps a bit?” Man blir herdet av å seile Figaro-Circuits. Jeg gjør ting jeg aldri hadde trodd at jeg ville ha hatt guts til å gjøre. Øvelse gjør mester, skriver Kristin Songe-Møller til Seilas.