Kristin blogger

Kristin Songe-Møller  er i Frankrike og seiler med proffene. Opplevelsene deler hun på nett.

Publisert Sist oppdatert

På torsdag starter alvoret i Frankrike hvor Kristin Songe-Møller debuterer i Figaro-klassen mot de franske proffene. Da skal hun seile en 350 nm lang non-stop regatta alene i den 33-fots lange båten. – Jeg har blitt lagt merke til at jeg er her, som første nordmann, og skandinav, i Figaro-klassen. Håper de ikke blir skuffet over at jeg er på begynnelsen av en bratt læringskurve, forteller Songe-Møller til Seilas.

På arrangørens nettside er det et stort bilde av den norske båten, og nettsiden har en oversettingsfunksjon til norsk.

Mye trening

Kristin deler sine erfaringer på egen blogg. Her er vi sakset fra rapporten etter trening i helgen, 7. mars.

I dag seilte jeg doublehanded på treningen. Det var meldt 35 knop i fronten som skulle passere. Jeg var veldig usikker på om jeg hadde økonomi (og guts) til å dra ut å trene solo i 35 knop... Så var jeg så heldig at en av de andre Figaro-seilerene ikke hadde forsikringen i orden på båten han leier, så han tok ikke sjansen på å dra ut med den, men han hoppet gladelig ombord hos meg. Jeg kunne jo ikke takke nei til et slikt tilbud! Det viste seg å være utrolig lærerikt.

Til tross for at han snakket relativt dårlig engelsk, og jeg snakker dårlig fransk, var det ingen problemer med kommunikasjonen ombord. Vi visste jo begge to hva vi drev med. Nå har jeg lært hvordan jeg skal løse tvinn i spinnaker'n (spinn i tvinnaker'n, timeglass, BH, kjært barn har mange navn). "No stress!" En liten jibb tilbake på de halsene man startet, la vinden rotere spinnaker'n og vips :-) Jibb tilbake til den nye halsen, og kjør på! Eller "GI GASS", som andre ville ha sagt.

Det blåste steady 27-28 knop, en stund lå det på 32 knop. Vinden bikket 37 og dippet ned i 20. Seilte med fullt storseil og solent (solent på Figaro'ene er som en høyt skåret treer).

Logget i underkant av 18 knop med spinnaker i innseilingen til Lorient. Det er relativt hårete, men det rare er at man venner seg til det meste. Man venner seg også til å seile i tåke eller dårlig sikt. Med AIS og aktivt ekko bør jeg bli sett av større fartøy. Så da er det bare å kjøre på, full fart!

Hvorfor er jeg den eneste som seiler med vest? Er det meg eller er det de andre det er noe feil med?

Du finner Kristin Songe-Møllers blogg her.

– Nå tror jeg alle Figaro’ene er på plass. (De svarte mastene på bildet er M34, som seiles i tour de voile. Jeg har blitt fortalt at de skal seile baneseilaser, og at de skal sove i tørre stillestående senger på nettene...)