–Fornøyd etter omstendighetene

Staale Jordan deltar som første og eneste norske deltager på Transat 6,50 som arrangeres annen hvert år. Regattaen som fostrer både proffseilere, designere og nye ideer på hvordan shorthandbåter bør være. Jordan ente på 31. Plass av 36 båter i den tøffeste klassen.

    På vei mot start kolliderte Ståle Jordan på motorveien. Det gikk bra med han og kjæresten, men ikke båten. Hektisk periode før start ødela mye for Jordan. Her er hans rapport skrevet etter at han kom i mål på Madeira.

Sliten etter mekking

Jeg er ikke helt fornøyd, men egentlig fornøyd allikevel da en rekke omstendigheter (vi krasjet på motorveien med båten og den var ferdig reparert seks dager før start) før start gjorde at jeg var langt fra forberedt. I tilegg var jeg trøtt og ikke helt motivert etter flere uker med 16 timers dager med jobbing for å komme til start. I utgangspunktet hadde jeg planer om å bruke en måned i La Rochelle på diverse forberedelser og slappe av.

Problemer første natt

Slik at første etappe gikk som følger første natta røyk waterstaget til baugsprydet som jeg hadde planlagt å skifte, men det ble det ikke tid til så på morrakvisten måtte jeg skifte dette. det betydde ut å svømme. I tillegg brakk baugsprydet festet. Litt epoxy og saging måtte også til.

Måtte opp i masten i kuling

Andre kvelden kilte spinnakerfallet seg fast i toppen av masta.  Dårlig tauarbeid som jeg ikke hadde tid til å fikse var årsaken. Dette skjedde midt på natta med 30 knop i kastene.  Seilte med tre rev i storseilet og et annet fall surret rundt spinnakeren får å få den til å slutteblafre. Jeg ventet til det ble lyst og klatret til topps for å få ned spinnakeren og fallet. La båten bi med tre rev og bakket stormfokk. Det blåste 20-25 knop da jeg startet den nøysomlige ferden opp I den 12 meter høye masta. Sjøen var opprørsk siden det blåste mindre, men både jeg og spinnakeren kom ned uskadet.

Det er begrensinger i antall seil vi kan ha med så hvis du ødelegger en av spinnakerene er du så å si ferdig..

Med masten nesten i vannet

Den tredje natta kjørte jeg på noe slik at det ene roret plutselig stod vertikalt bakover (rorene er såkalte kickup rudders slik at ikke de skal knekke hvis man kjører på noe) da lå jeg og sov ute under spinnaker og på autopilot og siden båten blir veldig tung og styre så maktet ikke autopiloten mer og båten jibbet og med sving kjøl og mye vekt på lo siden ligger båten så si vertikalt etter en jibb. Fikk jibbet båten tilbake droppet spinnakeren I vannet og fikk fikset roret igjen og dradd inn spinnakeren igjen. 

Redd for at båten ikke skulle holde

Jeg var også litt skeptisk til om reparasjonen av båten ville holde.  Båten ble kun ble testet i en time i 5 knops vind før start.  Tredje dagen surfet ned noen bølger i

17 knop og krasjet inn i bølga foran.  Båten har fatt mye juling. Alternativet ville hvert å vente to år til neste Transat'en men det var uaktuelt så jeg prøvde å tenke minst mulig på det.

11 knop i snitt

Mellom problemene som skyldes dårlig forberedelser og mangel på tid ble det en del bra seiling. Jeg hadde 11 knop i snitt over flere timer. Båten lå så å si kontinuerlig i plan og det er veldig gøy!

Må være gal

Nå skal tiden på madeira brukes på å fikse småproblemene. I tilegg skal jeg samle krefter før neste etappe. Jobber også litt psykisk. Jeg må bli litt tøffere og seile hardere.  Jeg trenger å være litt gal for å få dette til.

Mange små men ingen store skader

Cecilia (kjæresten min) seiler på en av følgebåtene og har bistått 5-6 båter under første etappe med brukkne ror og en mistet kjølen. Det har vært en del action i seilasen, men det er det alltid. Ingen båter er gått ned og ingen master er brukket noe som visstnok pleier å skje.

Staale Jordan

Ulykken på vei til start