Første stikk til Coates
Sigurd Coates var en glad mann etter at retten i Arkangelsk ga ham medhold i at båten han har brukt 12 år på å ha fått bygget endelig er hans. Men motparten kommer ventelig til å anke.
Publisert
Sist oppdatert
Seilas 1.07 har grundig behandlet den bisarre striden mellom Sigurd Coates og verftseieren i Arkangelsk omkring eierskapet til en replika av den britiske Kongebåten «Britannia» Coates kontraherte da han selv eide verftet tidlig på nittitallet. Det var da han solgte verftet at problemene tørnet seg opp for nordmannen. Den russiske eieren har hevdet at Coates har betalt altfor lite for båten som idag trolig har en markedsverdi på rundt 40 millioner kroner og han har derfor krevd en merbetaling på 25 mill. utover de 12-13 som Coates reelt har betalt for den.
Sigurd Coates kunne imidlertid underbygge sin sak med en gyldig byggekontrakt og dokumentasjon for hver eneste utbetaling til verftet som var skjedd til punkt å prikke i henhold til kontrakten. Dette var dokumentasjon han kunne legge frem for dommeren i den første av sannsynligvis flere rettsaker som ble avsluttet i Arkangelsk tidligere i denne uken.
Coates er naturlig nok svært lettet over utfallet som viser at det tross bange anelser er mulig å føre en sak som utlending i det nye Russland. Dommeren brukte ikke mer enn 30 minutter på å avsi kjennelse, et faktum som kunne tyde på at hun var forutintatt og ville dømme i favør av vertfseieren. Det var imidlertid ikke tilfellet og etter den mest spennende halvtimen i Coates´ liv kunne han endelig trekke et lettelsens sukk.
Verftseieren vil nå trolig anke dommen, men behandlngen av anken vil i så fall skje innen jul ettersom det i den første ankeinnstans bare er dommerens vedtak som nå skal prøves av andre dommere uten at hele saken skal prosederes på nytt.
Coates sier nå til Seilas at etter han den senere tiden har vært fylt med mismot, nå har fått ny energi og entusiasme tilbake. Han ser nå store muigheter for å få båten før sommeren. Den vil i så fall trolig bli fraktet på en norsk lekter til norsk havn der det blir mulig å sjøsette den. Dermed unngår han også de mafialignende tilstander han har vært utsatt for fra kranentreprenørene i området, der tilbudene mest av alt har minnet om utpressing.
