Lystbåtene:

KRONEN PÅ VERKET: MARIE er kronen på verket når det gjelder de cirka 70 lysbåtene som er bygd etter Colin Archers tegninger.
VIKING 1898: VIKING var MARIEs forløper og siste trinn i lystbåtutviklingen. Disse er underskårene i stevnene, har flatere bunnvinkel og stor jernkjøl.
LYSTKUTTER HEVOR 1884: Colin Archer tegnet i begynnelsen lystbåter som var inspirert av dype og smale kutterne i England. Senre forlot han denne baugen. [Tegning fra Norsk Maritimt Museum].
BØLGEFORMTEORI: Hvordan skrogets form skal tilpasse seg vannet den skal seile i, har i flere hundre år vært gjenstand for ulike teorier. Colin Archer kombinerte to og skapte sin egen: bølgeformteorien. Båten er KATHLEEN II på 24 fot.
MARIE 1899: Dette er Colin Archers lystbåten med de beste seil- og sjøegenskapene. Man kan formelig ane hvordan en bølgeformteori ligger til grunn for dette skroget.
LOSBÅT 1906: Seiltegninger til losbåten SKOLD. Denne har også akterstevn for propell. [Tegning fra Norsk Maritimt Museum].
GARIBALDI 1895: Målet med losbåt-reformen var nådd med GARIBALDI, som senere ble viden kjent under navnet TEDDY. Den hadde raske og gode sjøegenskaper med stor jernkjøl og var samtidig sjødyktig som en redningsskøyte.
STRAAHOLMEN 1892: Dette er en 37 fots losbåt, som var den første losskøyta av den «nye» Archer-type og grunnlaget for RS 1.

Del 2 - Fra dype og rette til «flate» og runde

Jeppe Jul Nielsen fortsetter her historien om Colin Archer, og i del 2 handler det om lystbåtene hans, bølgeformteorien og losskøytene.

Publisert Sist oppdatert
de
es
fi
fr
en
sv

Colin Archer er mest kjent for los- og redningsskøytene og polarskuta FRAM, men han bygde også mange lystbåter, faktisk omtrent 70 stykker. De første var klinkbygde, amerikansk-inspirerte kuttere. Skøyter ble også levert som lystbåter, men som regel var disse mye smalere enn losbåtene. Lystbåtene ble tidlig kravellbygd og fikk jernkjøler, men det tok lengre tid før han fikk overbevist losene om at denne dyrere byggemetoden var verdt kostnaden.

I England var regattakutterne ekstremt smale og de hadde all ballastvekten i jern- eller blykjøler. I 1879 innledet Archer denne typen med 36 fot store GLIMT som hadde blykjøl, var rettstevnet og en hekk som stikker langt ut akter. Vant som han var med de brede, norske skøytene, gjorde han sine kuttere bredere enn de engelske. Han tegnet mange små og store kuttere og noen ble også bygd i Finland og Danmark. Den loddrette stevnen ble forlatt, noen fikk også klipperbaug. All ballast var i en stor jernkjøl.

PLUSS-ARTIKKEL - KREVER INNLOGGING

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud:

Digitalt månedsabonnement

79,-

pr. måned

BESTILL HER

Digitalt
årsabonnement

699,-

pr. år

BESTILL HER

Gullabonnement
Blad og digital

899,-

pr. år – 6 utgaver + Norske Gjestehavner

BESTILL HER

båtfolk