RISØR II: Med Colin Archers oppgraderte tegninger for RS 12 SVOLVÆR i 1897 og RS 21 SOLLI i 1908 ble det bygd 36 seilende redningsskøyter. RISØR II, bygd i 1914 og restaurert i 1991 var en av dem.
FAMILIELIKHET: RS 1 COLIN ARCHER er tydelig basert på losskøyta STRAAHOLMENs spanteriss. Her er tegningene lagt oppå hverandre, og linjene er så sammenfallende at de er vanskelige å skille fra hverandre, hadde det ikke vært for COLIN ARCHERS høyere ...
PÅ SLEP: COLIN ARCHERs store bredde viste seg å være egnet når behovet for å kunne slepe fiskebåter hjem fra feltet, skulle dekkes. Bredden tilførte skøyta større stanbilitet og mer kraft i form av større seilføring.
TO MESAN-RIGGER: Colin Archer valgte å gi RS 1 COLIN ­ARCHER en svært liten mesanrigg. Det viste seg å være det riktige for manøvrering med båter på slep. LIV (til høyre) ble opprinnelig tegnet med stor mesan, men ble ­rigget om rett ­etter at båten ...
LIVSOPPGAVE: Archers livsoppgave bestod i å gi losene bedre båter. Utviklingen gikk på å få losene til å akseptere dype skrog med store jernkjøler som lystbåtene hans. Her spanteriss og jernkjøl til lystbåt VENUS fra 1889.
TO TYPER: Losskøyta GARIBALDI seiler foran redningsskøyta RISØR II i kuling under Seil Isegran. Båtene representerer det beste av hva Colin Archer stod for.
RS 7: BERGEN på 45,3 fot ble bygd av Rasmus Rolfsen og konstruert av Oluf Joachim Hilmar, begge hjemmehørende i Bergen.
RS 2: LANGESUND er 42 fot og bygd etter en losbåttegning. Båten er skarp i endene og har lavt fribord og var den første redningsskøyta som var i drift.
RS 1: Slik så COLIN ARCHER ut da båten ble overrakt i Kristiania i september 1893.
RS 4: FEIE er 38 fot og bygd av Colin Archer etter en losbåttegning, men båten har forhøyet fribord og større jernkjøl.
RS 5: LIV ble bygd av Thor Jenssen og er her omrigget med liten mesanmast slik RS 1 COLIN ARCHER hadde.

Del 3 - Redningsskøytene er kronen på verket

Jeppe Jul Nielsen avslutter her historien om Colin Archer, og i denne delen handler det om båtene han er aller mest kjent for, redningsskøytene.

Publisert Sist oppdatert
de
es
fi
fr
en
sv

Oscar Tybring hadde lenge ivret for å få til et redningsvesen i Norge. På slutten av 1880-tallet fikk han nedsatt en komité som så på tekniske løsninger og drev PR for redningssaken. Pengeinnsamling ble startet både sentralt og i lokalforeninger. For å redde mannskap fra skip som forliste på langgrunne strekninger som Stråholmen, Jomfruland, Lista og Jæren, gikk komitéen inn for landbaserte linekanoner og ro-redningsbåter, slike som ble brukt i Europa.

Colin Archer syntes robåtene burde ha et lite seil, ha jernkjøl og være selvlensende så han leverte et tegningsforslag.

PLUSS-ARTIKKEL - KREVER INNLOGGING

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud:

Digitalt månedsabonnement

79,-

pr. måned

BESTILL HER

Digitalt
årsabonnement

699,-

pr. år

BESTILL HER

Gullabonnement
Blad og digital

899,-

pr. år – 6 utgaver + Norske Gjestehavner

BESTILL HER

båtfolk