Rocna-ankeret har fått gode tester.
Danforth-ankeret kom best ut i den svenske undersøkelsen.
Colin Archer skøyta «Venus» har et stokanker forut. Arkivbilde.

Riktig anker for bunnforholdene

Christian Sørensen mener at et godt gammeldags stokkanker fungerer best for alle typer bunnforhold.

Publisert Sist oppdatert

I Seilas nummer fem publiserte vi en artikkel om ulike ankre for ulike bunnforhold. Saken var basert på en studie gjort av Svenske Kryssarklubben hvor det ble testet tre ulike ankertyper i hele 32 naturhavner. Ankrene som ble testet var CQR, Bruce og Danforth. Danforth var klart best var Kryssarklubbens konklusjon. CQR hadde de største svakhetene, særlig på myk leire.

Mener at Stokkankeret er best

Christian Sørensen er KNS-medlem og leste artikkelen i Seilas med stor iver, men han er skuffet over at Kryssarklubben ikke tok med Stokkankeret i sin undersøkelse.

Selv har jeg gjennom noen ti-talls år som seiler prøvd Danforth, CQR, stokkanker og paraplydregg, men ikke Bruce, og har funnet at stokkankeret fungerer best som all-round-anker for min 29-fots Randø-skøyte ("Breiflabb") som min kone, datter og jeg har seilt t/r Korsika med, samt tilbrakt flere somre langs Bohuslän- og Sørlandskysten med. Siden vi ofte ligger på svai, har vi følgelig ankret på forskjellige typer bunner. Tidligere, med en Nicholson 35, benyttet vi et CQR-anker, som fungerte utmerket på søyle/leirbunn, men ikke godt på sand-/sjøgressbunn, hvilket derimot stokkankeret gjør, i alle fall akseptabelt. Min Randø-skøyte er utstyrt med et 23 kilos stokkanker som hovedanker, og et Danforth-anker som reserve + diverse paraplydregger.

Mindre håndterbart

Sørensen innrømmer at stokkankeret egner seg bedre på en skøyte enn på en moderne båt.

– Randø-skøyten har baugspryd, hvilket gjør at stokkankeret kan oppbevares hengende foran, med en lett, et par meter lang, kjetting fra ankerets krone til ytterst på baugsprydet, slik at ankeret holdes bort fra skroget. Denne løsning er naturligvis ikke uten videre mulig for båter uten baugspryd eller f.eks. en utstikkende plattform.

Danforth-ankeret kom best ut i den svenske undersøkelsen.

Dobbel tyngde

Hal Roth hevder i boken «After 50000 Miles» (1978) at et stokkanker bør veie like mange kilo som båten er lang. Eric C. Hiscock har skrevet Cruising under Sail, og mener at et stokkanker bør veie det dobbelte av et CQR-anker.

Stokkankeret burde på min båt i følge Hal Roth, veid 29 kg, men etter min egen oppfatning ville 35 kg være riktigere fordi Randø 29, med bredde 3.8 meter, har et volum som en normalt utformet seilbåt på 35 fot. I tillegg har nok skøyteskrog og -rigg en del større vindfang. Stokkankeret har mistet festet sammenlagt 4 - 5 ganger i løpet av hundretalls ankringer, på leirbunn i kuling/storm og på gressbunn i frisk bris. Kanskje ville et 30 – 35 kilos stokkanker ha beholdt festet, skriver Sørensen.

Moderne typer

Christian Sørensen er ikke den eneste som ikke har tillitt til CQR, Bruce og Danforth-anker. Rocna-ankeret har gjort det svært bra i tester og er et moderne CQR-anker med gode all-round-egenskaper. Fortress er et lettvektsanker etter Danforth-prinsippet, og som egner seg ypperlig på mudder og leire.

Tips oss

Å finne et bra anker er ikke lett. Vi vil gjerne samle inn båtbrukeres erfaringer for en artikkel i bladet. Hva er ditt favorittanker, og hvorfor er det bedre enn andre ankre? Send oss en e-post her.

Du kan laste ned artikkelen om ankre i Seilas nr. 5 her

Artikkelen stod i Seilas nummer fem.