Seilende sirkus i Gambia

PRAKTISK: «Momo» får nytt grunnstoff på lavvann i River Gambia. Alle foto: Zirk Mir.

Daniel Klingen Borg og det seilende sirkuset Zirk Mir,om bord i «Momo» har sendt oss et nytt reisebrev:

Seilasen til Gambia fra Kanariøyene var fantastisk. Vi hadde ingen store problemer under reisen. Denne gangen hadde vi verken brukket rorkult eller seilsom raknet. Vi gikk heller ikke tom for drivstoff. Vi gikk imidlertid tom for gass etter tre dager, og måtte leve på råkost resten av turen. 

Det var utrolig å oppleve hvordan havet forandret seg etter som vi kom lengre syd. Temperaturen i luften og havet steg gradvis. Vi gikk fra å sitte i ullundertøy og regntøy til shorts og bar overkropp på nattevaktene. Livet i havet forandret seg også. Den fjerde dagen hadde det landet to flyvefisk på dekk under nattseilasen. Den femte dagen fløy det stimer av flyvefisk mellom bølgene. Det var så mange av dem at vi så og si konstant kunne se noen i luften. Vi møtte på fem tålmodige havskilpadder på sin ensomme ferd over havet og fikk besøk av en flokk delfiner som kom hoppende ut av bølgende i den flammende solnedgangen. De gled elegant gjennom sjøen og lekte seg rundt båten for så å forsvinne ned i havdypet like fort som de hadde dukket opp.

    Vi hadde også mye vind den første halvdelen av reisen. med liten kuling og bølger på mellom to og fire meter. Etter hvert som dagene gikk vendte man seg til sjøen. Livet ble enklere da vinden løyet og bølgene ble mindre i andre halvdel av seilasen. Hvis det ikke var for mye sjø ble frivaktene brukt til å lese bøker, skrive dagbok, filme, ta bilder, spille musikk og ikke minst sitte å se utover havet. Vi fisket også en del, men bortsett fra en del flyvefisk på dekk fikk vi ikke mer enn en liten tunfisk på hele turen. Siden vi ikke hadde noe gass tilberedte Andreas fisken rå. Det smakte utsøkt.

Dyreliv på dekk

Etter ni dager på sjøen var vi på vei inn i Gambia River. Båten var dekket av innsekter som hadde fløyet med vinden ut på havet og landet på båten. Antagelig hadde de blitt tiltrukket av motorlyset om natten. Her var alt fra gresshopper, stinkbiller til saksedyr og sommerfugler. Vannet var grønt og grumsete. Solen sterk og sløvende. En lang smal fargerik båt kom kjørende mot oss. Det stod fem fiskere oppreist i båten og vinket oss velkommen. Vi kjørte mellom fiskegarn og bøyer. Ettersom vi nærmet oss Banjul dukket det opp flere og flere av de fargerike båtene. Mange av dem  fullstappet med mennesker og bagasje. Da vi nærmet oss land kjente vi lukten av bål, og vi så en flokk med gjeter bli drevet bortover stranden. Det var mennesker over alt. Vi ankret opp utenfor kaia i det gjørmete brakkvannet.

Ukjent med sirkus og seilbåter

Det var tydelig at publikumet vårt i Gambia aldri hadde sett sirkus før. De lot seg spesielt begeistre av sjongleringen og akrobatikken. De trodde nesten ikke sine egne øyne da vi stod tre mann høy. Noen trodde det var magi. Da vi hadde spilt vår andre forestilling begynte vi å få en mistanke om at publikum ikke hadde fått med seg historien i forestillingen vår. Vi spurte litt rundt om hva folk hadde forstått. Det viste seg at det er svært få mennesker i Gambia som vet hva en seilbåt er. De fleste har ikke noe forhold til havet i det hele tatt. Havet blir ofte kalt for «The River».

I Gambia er 50 prsent  av befolkningen analfabeter. Det er nok mange mennesker som aldri har bladd i et verdensatlas. Så da vi tar frem et verdenskart for å forklare hvordan vi har seilt over havet med båt, var dette ganske abstrakt for mange mennesker. Likevel virket det som de likte det de så. De la merke til andre ting og lo på steder vi ikke var vant til.

Gutta fortalte gjerne om vanskelighetene med å leve i Gambia og vi fortalte om hverdagen i Norge. Forskjellene er så store at det nesten kjentes litt vondt å fortelle dem om hvordan samfunnet fungerer i Norge. Hvis man er så heldig å ha en jobb i Gambia så tjener man rundt 350 kroner i måneden. Det er akkurat nok til en sekk ris og husleie. På en eller annen måte får de det til å gå rundt. Det virker som de aller fleste har mat på bordet hver dag, men hvis det skjer noe uforutsett som sykdom eller ulykke er det ikke stort de kan gjøre. Derfor er det mange mennesker som dør unge i Gambia. Det fins ikke velferdsordninger og det er bare de rikeste som har forsikring.

Følg Zirk Mir og Ekspedisjon Aliseo her.

Se flere bilder ved å klikke på lenken til billedspesialen.