Seilforeningens naust totalskadd av «Dagmar»

I Ålesund, nær kysten, var «Dagmar» litt svakere enn nyttårsorkanen i 1992. Årets romjulsorkan var likevel sterkere enn 92-versjonen langt innover i fjordene, så der er skadene større enn den gangen.

Publisert Sist oppdatert

KNUST AV «DAGMAR»: Naustet på Gåsholmen der Ålesund seilforening har sitt seilsenter. Foto: Ålesund SF/Pål Kragset.

Ålesunds Seilforenings havn Nørvevika ligger litt skjermet mot vest og klarte seg med ubetydelige skader i form av noen utriggerfester som måtte forsterkes, ekstratau som måtte spennes opp og noen genuaer som rullet seg ut og forsvant. 

Et spektakulært skue

– Hos oss ligger vanligvis båtene på sjøen om vinteren fordi de da er de langt tryggere mot å velte og mindre utsatt for frost enn om de skulle stå på land.  Folk er vant til å fortøye godt, så det er sjelden noe problem, men mange av båtene krenget nok 20 - 25 grader for bare riggen i orken-kastene, og det ble voldsom påkjenning for utriggerne. Ei seilbåthavn i sideveis storm med orkan i kastene er faktisk et ganske spektakulært skue, skriver Pål Kragset i Ålesunds seilforening.

 

Naustet totalskadd

Kragset forteller at anleggene på Gåsholmen fikk hard medfart. Seilerhytta klarte seg med noen takskader og skader på strømforsyningen, men det store naustet til venstre på bildet ble totalskadd. Det var mer brukt i tidligere tider og kunne romme 10 Draker og 15 12,5-ere, men nå stod der bare en båt av hvert slag.  Begge klarte seg med noen skader på dekk.

 

– Naustet var festet med barduner mot vest og hadde sannsynligvis tålt vinden, men denne gangen var det samtidig ekstrem springflo og store bølger, så det var sjø fra vest som sopte hele stasen på sjøen østover. Selv om bryggeanleggene ved Gåsholmen ligger mot øst, så var det såpass sjøgang også på østsiden at noen landganger ble feid på sjøen og et par av bryggene har fått store skader.  De siste par årene har vi fått på plass en rullestol-gangvei langs havna mot øst, kfr. bildet over.

Ålesunds Seilforening har vedtatt at hele anlegget skal universelt tilpasses og gjøres tilgjengelig for funksjonshermmede. Springfloa og sjøgangen rev hele rullestolveien løs fra festene og brøt den opp i sine enkelte deler.

– Restene ligger nå i sjøen og om vi klarer å sikre dem før de forsvinner usikkert. I dag, dagen etter «Dagmar», blåser det full storm, sjøen er full av drivgods og det er ikke mulig å gripe inn før naturen har roet seg, forteller Kragset til Seilas.

 

Fikk traktordekk gjennom døra

– I mitt eget naust litt lengre inne i Borgundfjorden fikk jeg nattlig besøk av et digert flytende traktordekk. Det hadde slått inn dørene og romstert kraftig før det hadde lagt seg til ro midt inne i naustet. En av de nye 12.5-erne som ble bygget i Vietnam for et par år siden står i naustet, men heldigvis var den akkurat nå uten kjøl og hengt opp i stropper under taket, slik at traktordekket hadde hjerjet omkring under den. Naustet har vært ute ei haustnatt før, men mot springflo og stor sjø med et traktordekk på bølgetoppene er det vanskelig å verge seg. 

Heldigvis sov jeg - like greit så jeg ikke rotet meg opp i en redningsaksjon, avslutter Pål Kragset i sin mail til redaksjonen.