turbo-gutta er godt på vei.
Feltet på tur mot St. Lucia.

ARC godt i gang

Selv om ARC-seilerne nå begynner å finne atlanterhavsrytmen, betyr det ikke at det er fritt for spenning på bøljan blå.

Publisert Sist oppdatert

MISTER FISKEN: "Tur-bo"-gutta suser av gårde, men har ikke flaks med fisken så langt. Foto: http://turboseil.wordpress.com/baten.

Sweden Yachts 45 «Caipraia III» med skipper Hallstein Mørk ligger i skirvende stund på 8. plass overall i samtlige i cruisingklasser. På bloggen skriver om mannskapet om spinnakerseiling i 12 m/s  i nesten 13 knop fart hvor alle har fått prøve seg til rors. Men en skummel broach kunne fort ha sendt ett av mannskapene over bord, hadde det ikke vært for sikkerhetslinene.

 

– På grunn av melding om økende vind utover kvelden og natten ble det besluttet å endre seilføring fra spinnaker til genoa ved solnedgang. På grunn av litt fikling med doble braser og skjøter oppstod det en broach som nesten kastet Arne over bord. Heldigvis har vi en fast regel om bruk av sikkerhetsline utenfor cockpit, så ingen skade skjedde, står det på bloggen.

Erfaren ARC-seiler

Blant de mest erfarne deltakerne i årets ARC er iguanaen Ed. Den lille kosedyret har seilt hele 11 ganger over Atlanteren.

For andre året på rad seiler iguanaen Ed om bord med en norsk barnefamilie. I fjor seilte han med «Sprelsk», og i år har Ed valgt å flytte om bord til Lise Thorsen i familiens Beneteau First 40C «Nostra Vida».  På listen over aktiviteter som Lise har satt opp for han underveis står: Åpne adventskalender, delta i bursdagsselskap, få seile en båt full av mennesker som er glad i kosedyr, se delfiner på nært hold, spille gitar og synge, ble lest bøker og fortalt historier for, sove sammen med Lise, seile sammen med flinke seilere, klatre i masten, og få sitte under en paraply når det kommer skurer og squalls. At Lise allerede har vært på Galapagos gjør at hun vet hva en iguana liker aller best: nemlig å sole seg.

Napp for turbogutta

Gaute, Mads og Martin på «Tur-bo» har en av seilasens minst båter, men er kommet godt i gang med både seilingen og å miste den ene storfisken etter den andre. Snøret fosset ut til det ikke var med på snella, og så sa det “snapp”. Historien var lik for begge nappene. Det viser seg dessverre at vi ikke har utstyr (eller erfaring) til å dra ombord det som biter i disse farvann. Nå har vi begrenset med snøre igjen, men vi får se om vi ikke skal få til noe alikevel  Regner ikke med at det var en delfin som bet, men hadde besøk av sikkert 100 stykker her i stad som kom hoppende ut av en bølge. Stilig syn, skriver gutta på den lille Oksø 32 «Tur-bo»

Har forøvrig fått høre at vi ligger og kjemper i teten av klassen vår. Hva dette skyldes vet vi ikke, men mistenker at de fleste har valgt en sydligere kurs og at vi derfor er nærmere Karibia i øyeblikket.

Følg ARC direkte her