Kirken smiler i solen i den svenske skjærgården.
Publiv i Darthmouth.
2000 år gammelt romersk fyrtårn.
Vennetreff underveis med Sweden Yachts 45, 54 40 + Marius og Kristin i sin Hanse 32.
Darthmouth.
Kronborg Slott.
Trafikk i den engelske kanal.
Typiske nederlandske båter.
Pia på vakt!
Strandliv i Nederland.
Publiv i Darthmouth..
Klar beskjed!
Isle of Wight.
Skipper Ståle og skipshund Pia.

– Mesteparten av jorden er for seiling, resten til fortøying

ARC 2010-seilerne Ståle og Anne Lise Larsen på "Viking Crusader" har sendt oss reisebrev fra sin siste tur til Karibia. Her er siste kapittel fra turen.

Publisert Sist oppdatert

Alle foto: Ståle og Anne Lise Larsen, "Viking Crusader".

"3/4 av jorda er til å seile på – resten er for å fortøye til" . Slik innleder Anne Lise Larsen sitt siste reisebrev fra Karibia-turen som nettopp er avsluttet. Les om siste etappe på turen her:

Vi kommer til England 11. juni etter en kjapp seilas og bruker mindre enn et døgn fra Camaret-sur-Mer i Frankrike. Dartmouth er et riktig hyggelig sted på sydvestkysten og et trekkplaster for turister, men foreløpig er det ikke helt toppsesong så livet går sin gang mellom butikker, spisesteder, puber og gamle hus i bindingsverk eller med fantastiske fargerike utsmykkinger. Flere steder i byen er som filmkulisser som har klart vind og regn i flere hundre år. Her finner vi kai, hus og gater brukt i ”Onedin-linjen” uten mye filmsminking. Byens sjarmerende museum ligger i et gammelt kjøpmannshus fra 1640 hvor ikke én vegg, gulv eller tak er rett og viser  skipsbygging ved elven Dart gjennom tidene og mange flotte skipsminiatyrer. I striregnet passer det også bra å nyte ”cream tea” – te og nybakte scones med syltetøy og noe som ligner tykk rømme. På kvelden er det bare å velge og vrake mellom koselige puber. ”Fish and chips” må man jo også ha – det smaker godt, men evig langt fra den kulinariske sjømaten vi tidligere har fråtset i andre steder i Europa.

Englands beste seillmiljø

I tiden fremover er det tidevann og strøm som bestemmer avreise videre og noen ganger blir det å starte alt for tidlig, andre ganger for sent for hva vi foretrekker, men vi tar heretter kun dags-etapper og får også tid til å hygge oss i land og se oss om. Det bringer oss imidlertid til noen rare steder det ikke er verd å bruke én bokstav på, men også til usedvanlig hyggelige steder. I en litt merkelig by dumper vi innom en knøttliten pub litt sent, men denne stenger ikke kl 23 som andre! De serverer den billigste øl vi får i England til et klientell vi ellers aldri har hengt rundt med, men de har levende musikk og i kveld er det Karen som er ”stjernen” – en voksen, blond og fresk dame med en prinsessekjole som ville ha passet en tenåring bedre og så kortkort at både celulitter og operasjonsarr vises.  Hun synger imidlertid bra og får med seg flere av de 15 gjestene som gladelig stiller opp og er virkelig verd å høre på.

Cowes på Isle of Wight er derimot et langt mer snobbete sted å komme til. Her ligger yachtklubbene tett og den koselige hovedgaten er full av butikker med maritime klær, båtbutikker, restauranter og puber. Det arrangeres stadig regattaer og her finner man Englands beste seilmiljø. Lunsj på en av yachtklubbene som ligger med god utsikt til det yrende livet på sjøen nedenfor er et ”must” – som gjestende seilere er man riktig velkomne.

Varsler om kommende sterke vinder og dårligere vær i flere dager får oss til å seile videre før uværet setter inn. Etter nok en kjapp seilas med vinden imot i friske tak kommer vi til den lite spennende Littlehampton som ligger ved en liten elv. Vi har beregnet ankomsttiden, for her kommer man desidert ikke inn på lavvann – da ligger banken utenfor innseilingen en meter over vannet! Vi som er vant med kun få cm høydeforskjell i Oslofjorden fasineres fremdeles av å se disse store variasjonene. Vi legger oss langs en brygge i en dyp renne, men ved siden av ser vi hundrevis av båter som to ganger i døgnet ligger på tørt land. Det er enorme mengder vann som skal flytte seg – både på tvers av den meget smale innseilingen og ut/inn av elven – så strømmen blir nervepirrende og nesten som malstrøm ved inn-og utseiling. Vi er glade for havnesjefens anbefaling av riktig tidspunkt for å dra videre, men forstår raskt hvorfor denne havnen ikke er mye besøkt!

Fasinerende Dover Castle

Etter seiling i alt for mye vind og deretter to dager i den nesten litt for ryddige havnen i Eastbourne drar vi til den litt slitne, men meget aktive havnen i Dover. Her er trafikken av ferger og lasteskip stor og absolutt alle må vente på tur for klarering av inn-og utseiling. Vi går inn med seil og full motor, men sterk strøm sidelengs gjør at vi danser inn i havnen. Dover er vel kanskje mest kjent for sine hvite klipper og gamle Dover Castle som hadde stor betydning under siste verdenskrig, men byen er meget gammel og det blir rene historie-ekskusjonen å se seg om. Folk har bodd, kjempet og reist til og fra Dover i flere årtusener og her finner vi Englands ”Pompei” – The Roman painted house - en skikkelig spennende og positiv overraskelse! I ca år 200 e.kr. bygget romerne dette huset som ble brukt som hotell for tilreisende fra kontinentet. Det ble 50 år senere begravd da romerne skulle utvide bymuren og bygget den tvers gjennom huset, deretter fylte de opp på innsiden med sand for å støtte opp og forsterke muren. Da man ved en tilfeldighet fant det nedgravde huset for få år siden oppdaget man de flotte 2000 år gamle veggmaleriene meget godt bevarte. Sanden hadde hindret oksidering. Huset har også et sinnrikt oppvarmingssystem hvor man hadde små fyrrom i nisjer i husets bakkenivå. Kanaler under gulvene og i veggene ga varme i hele huset. Og vi som trodde varme i gulv var av nyere dato! Utrolig fascinerende!

Forrige gang vi var i Dover besøkte vi museet på Dover Castle og de hemmelige tunellene som ble gravd ut i kalkklippene under borgen – de første på 1600-tallet – det er nå et sinnrikt system av tuneller i 3 etasjer. Da var vi i det rekonstruerte sykehuset fra 2.verdenskrig som holdt til nede i tunellene og viste akkurat slik det var. Denne gangen besøker vi de to nyeste opplevelsene. I ”The Great Tower” har de gjenskapt rommene slik det kan ha sett ut på 1100-tallet da kong Henry II bygget det romslige tårnet og man får spennende innblikk i det kongelige hoffets liv. Fargerike rom, møbler, klær og gjenstander er som i middelalderen og både dagligliv, maktkamp og intriger blir presentert ved tablåer og data. Årets nyhet nede i tunellene er gjenskapelsen av ”Operation Dynamo” - redningsaksjonen fra Dunkirk hvor mer enn 338.000 menn ble dramatisk reddet fra strendene i Dunkirk i mai 1940 – en fascinerende fremstilling ”on location” som får en å føle at man er med på det hele - meget bra og levende historietime! Guidene gir også en bra fremstilling.

Før vi går ned fra borgen må vi som seilere også beundre et romersk fyrtårn som har stått her oppe på klippene i nesten 2000 år. Vi er mettet av alle sanseinntrykkene og skikkelig øltørste, så på veien hjem går vi innom ”The White Horse” ved foten av borgen. Denne puben har aner tilbake til 1300-tallet – er liten og hyggelig. Vi stusser over alle signaturene og tall på vegger og tak skrevet med sort tusj, men skjønner snart at dette er navn og tid på folk som har SVØMT fra Frankrike til England! Dette er imponerende! Den beste tiden er på noe over 7 timer, men de fleste har klart det på 12-15. Vi blir slitne bare av tanken og nyter den kalde ølen i stedet! Hver sin lyst!

Mot Danmark

Når vi neste dag passerer kanalen fra Dover til Belgia er vi glade for å gjøre det på egen kjøl. Vi fikk så god ”moulles/ frites” (blåskjell med pommes frites) og muscadet i belgiske Oestende da vi seilte hit for 9 måneder siden at vi ville gjerne tilbake. På dagen er det fullt av folk på kaféene – ”alle” er ute i sola, sitter med et glass hvitvin, øl eller en kaffe. Vi får en overraskende kaffeopplevelse – dette er noe å lære av for det pietistiske Norge – kanskje man kunne fornye kirkekaffen! Underveis har vi fått mange kaffekopper servert med en liten kjeks eller sjokolade til, men når vi her bestiller hver vår kaffe på et hyggelig og ganske alminnelig sted serveres den med en liten vannbakels m/krem pluss et glass egglikør!! Herligheten koster mindre enn 20 kroner – ikke rart mange synes Norge er dyrt og rart!

Heretter går ferden i dags-etapper og nesten bare nordover langs kysten av Holland og Tyskland. Vi får fine seilaser i både nydelig vær og regn, et par dager med baksing i skvulpete sjø og strøm fra feil retning, besøker trivelige og mindre spennende steder og treffer flere ganger hyggelige seilere vi både deler historier og noen glass vin eller øl med. Vi må også spise den hollandske spesialiteten ”herring” – kjempegod rå sild – et antall ganger.  Så - etter å ha gått for motor gjennom den 80 km lange Kielerkanalen - er det tid for noen jobbedager i en bra marina utenfor Kiel – et passe sted for å pleie båten etter lang tids bruk. Vasking, polering og fjerning av rust gjør den skinnende nesten som ny – og oss ganske slitne!

Vi har ofte seilt i Danmark, men aldri langs København-siden. På Møn treffer vi norske seilvenner som vi er sammen, vi går ut og spiser sammen og får en meget hyggelig kveld. Dagen etter leier vi sykler og drar for å utforske Møns Klint – svære kritthvite kalkklipper. Her har de også nylig laget et Geo-senter/opplevelsessenter som viser både hvordan Danmark ble skapt, hvordan klippene kom til og en 3D-film om hvordan livet i havet har utviklet seg i millioner av år. Vi fasineres av hvordan flintsteinen ligger i lag i krittet – ikke noe land i verden har så mye flintstein som her - og når vi går og leter finner til og med vi fossiler på stranden ved foten av klippene. Vi finner rester av kjempeblekksprut, skranglestein (en rund stein med forstenet sopp som ligger løst inni) og en bit av en sjøagurk – morsomt å finne ”liv” fra 70 millioner år siden.

Svindyr bryggeplass

Vi seiler forbi det flotte Kronborg Slott og kommer til Torekov i Sverige hvor vi tilfeldigvis treffer en svensk båt vi har møtt mange ganger underveis det siste året – de har også akkurat kommet tilbake fra Karibien. De fortellet at dette stedet er stockholmernes feriested nr. 1 og vi ser straks at dette er et litt spesielt sted. Her er det mange med penger, stedet har mye koselige, gammel og usedvanlig godt vedlikeholdt bebyggelse – et lite hus rett ved havnen som er omkranset av små restauranter ble nylig solgt for ca 20 mill. – t.o.m. uten stor have og brygge! Når jeg skal kjøpe brød på morgenen stusser jeg over alle som tasser i morgenkåpe rundt i gatene – gjerne med skikkelig sengesveis og trøtte øyne – for å kjøpe brød, avis eller ta et morgenbad. Får vite at dette er greia her – jo eldre morgenkåpen er, jo bedre, det viser at du har hatt sommersted her i mange år!

Før vi kommer til Marstrand tenker vi det kan være greit å bestille plass, det er ruskete vær og mange går til havn - her kan det være smekkfull midt på sommeren. Vi blir vel heller sjokkert når vi må betale den desidert høyeste bryggeplass på 13 måneder – SKR 640,-. Det er dobbel betaling når man bestiller! Trøsten er at vaskemaskiner og tørketromler er gratis, at det alltid er hyggelig å komme hit og at ”Tenans Kräftor” i restauranten på Grand er like gode som gjennom flere 10-år! Etter et par dager går turen til Stenungsund for å få en liten gjest om bord – vi skal passe Hildes lille hund Pia i et par uker mens hun skal på ferie med sin kjæreste og vi får treffe hyggelige Kjartan for første gang. Pia stortrives som skipshund og liker å ligge bak på båten når vi ligger i havn og passe på de skumle bølgene som kommer når en båt har passert. Voff-voff!

Hjem til Norge

Sammen med svenske venner vi treffer igjen i Stenungsund og som har en flott Sweden Yachts 54 drar vi til trivelige Dyrön nord for Marstrand, og etter noen dager blir det skikkelig treff her. Våre venner Kari og Jørn ankommer fra ferie i Danmark i sin Sweden Yachts 45. Når Marius og hans samboer Kristin seiler inn med sin nye 32-fots Hanse seilbåt ligger vi tripp-trapp-tresko 54-45-40-32. Her har ikke eplet falt langt! Hans båtinteresse er minst like stor som hans fars, båten er meget bra og om et år drar også de på langtur. Det blir hyggelig samling for alle fire båtene på brygga med piña colada og grilling.

Tiden går og etter første uke i august er det tid for å komme seg til Oslo. Vi har leid ut huset ut måneden og legger båten igjen ved brygga til verftet i Stenungsund hvor den ble bygget - her skal den bli tatt opp og ligge innendørs i vinter. Vi leier bil i Sverige for 3 uker og låner Hildes leilighet på Majorstuen – hun bor jo mest hos Kjartan allikevel! Men selv om vi begynner å jobbe så smått føler vi ikke at vi har kommet helt hjem enda, hver torsdag til søndag er vi tilbake i båten og føler at verken sommeren eller turen er over. Våre svenske venner i 54-foteren holder oss med selskap ved brygga så det blir mer bryggehygge enn seiling i weekendene.

Den 1. september er huset igjen vårt – her er det tydelige spor etter en familie på fem som har trivdes på Nesøya, men kanskje ikke vært like haveglade og praktiske som oss! En ting er i alle fall sikkert – det er produktivt å bo i vårt hus! Tre ganger har det vært utleid og alle familiene har fått barn mens de bodde her - to ganger t.o.m. heller overraskende!

Da gjenstår det bare å takke reisefølget. Vi synes vi har hatt et fantastisk år og opplevelsene blir på mange måter større når man kan dele dem med andre - vi har satt stor pris på muligheten for også å sende til deg selv om ikke alt blir lagt ut på nett.

Vi sees!

 

Beste hilsener og ønske om en fin og mindre regnfull høst fra

Annelise, Ståle og ”Viking Crusader”