Lyngö – 'härligt men farligt'
Havnebøkene fra Magne Klann
Markus på filmoppdrag for Seilas
Sola går ned, men fisken glimrer med sitt fravær

Lyngö – 'härligt men farligt'

Seilturen nærmer seg slutten for 'Balluba', og vi velger og vraker blandt mengden av naturhavner utenfor Fjellbacka – kanskje var vi litt overmodige. Havnebokaforfatter Magne Klann er på seiltur med familien i deres Ballad.

Publisert Sist oppdatert

Jeg blir ofte spurt om mine favoritthavner, og det er aldri helt enkelt å svare. Jeg har en mengde favoritthavner, både ytterst i havgapet, innerst ifjordene, store og små steder. Skal jeg velge favorittområder, kommer skjærgården utenfor Fjellbacka høyt. Her er det øyer og holmer i syv lag utover. Minst. Et mylder av øyer. De fleste av ypperste røde Bohuslängranitt. Ikke er det alt for mange spor etter uttak av stein heller slik det er litt lenger sør. Når været tillater det er de ytterste holmene veldig fristende.

Orkesterplass til solnedgangen

Vi seilte nordover fra Bovallstrand i strålende sol, og med flau vind fra både norsk og dansk værmelding som utsikter for natten. Her lå forholdene til rette for de ytterste nøgne øer. Vi valgte Lyngö, og tenkte vi skulle gjenta suksessen fra Sødra Usholmen og legge oss i det smale sundet øst i havnen. Her var det et par båter allerede, og fler var det strengt tatt ikke plass til. Enda bedre tenkte vi – da legger vi oss helt mot vest og får orkesterplass til solnedgangen.

Krystallklart vann

Solnedgangen var strålende! Det er noe spesielt med å se sola gå ned i havet – på sørlandskysten går den jo ned bak fjell og skog om sommeren. Fisket var dessverre ikke det store. Nå skal ikke vi påstå at havet er tomt for fisk, men vi har faktisk ikke fått en eneste liten makrell i år til tross for en viss innsats. Så har det blitt desto mer bading. Her ute er vannet krystallklart, og sandbunnen gir vannet en herlig grønn farge. Frem med dykkerutstyret!

Retrett til Gluppö

Litt utpå kvelden stilnet ikke vinden slik vi regnet med. Vi lå ganske åpent mot sydvest i bukta, og det var sydvest det blåste. Værmeldingen var på vår side, men det er jo en mager trøst. Vinden fortsatte å øke, og vi valgte å flytte oss inn til Gluppö utpå morgensiden. Det blåste ikke mer enn 6-7 m/s, men det kunne alltids bli enda mer, og det er lettere å flytte seg før dreggen slipper enn etter. På vei ut sendte vi lange blikk mot sundet der båtene fortsatt lå rolig. Det er prisen å betale for vakker solnedgang. Vi angret ikke noe.

Alle stedene Magne Klann har presentert i Seilas og mange fler, blir å finne i nytt bind av Havneboka med strekningen svenskegrensen til Tistlarna og Skagen, som kommer våren 2011.

Flott havn – sundet der det var litt lunere skimtes i bakgrunnen